Gå til hovedinnhold

Tvil og tro i påsketid

Samme dag – åtte dager senere.
Prekenteksten første søndag etter påske er hentet fra Joh. 20,19-31 og forteller om to hendelser, som skjer med en ukes mellomrom. Den første skjer på påskedag, den dag da Jesus sto opp av graven. Den andre skjer en uke senere, i dag.

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.


Begge fortellingene gir oss et innblikk i disiplenes reaksjoner på Jesu oppstandelse.
De ble glade.
Tomas, som ikke var til stede klarte ikke å tro det, selv om de andre fortalte hva de hadde opplevd.
”Min Herre og min Gud!”, sa Tomas når han fikk møte den oppstandne. Nå trodde han!

Glede og tro var disiplenes reaksjoner på Jesu oppstandelse, samtidig som vi andre steder også får høre om at de undrer seg og blir forskrekket. Allikevel er det gleden og troen som blir værende hos dem.

Han som disiplene så var den Oppstandne, en annerledes Jesus enn han de hadde vært sammen med, men samtidig var han den samme. Den Oppstandne er annerledes, fordi at Jesus nå har fullført sin oppgave og er blitt herliggjort, nå møter de hans guddommelighet, helt og fullt. Jesu oppgave, viser at han er Messias, det kan vi se gjennom å lese i det gamle testamente.
Han som plutselig står blant disiplene er den herliggjorte Messias og deres blikk må bli vant til hans herliggjorte legeme.

Hva har skjedd?
Det er som med hvetekornet som legges nakent i jorden og vokser opp i prakt.
Jesus er som et hvetekorn, han var såret, vanæret og svak, han døde og ble lagt i graven, men han stod opp igjen i herlighet og kraft.

Men, samtidig som Jesus nå står blant disiplene med et annerledes og herliggjort legeme, så bærer han fremdeles merker fra sin jordiske kropp. Jesus lot disiplene få se hans naglemerkede hender og føtter og viste dem såret i sin side. Merkene fra langfredag er der fortsatt. Disiplene kan med egne øyne se merkene som viser at Jesus har forsonet verden med Gud. Disse merkene gjelder også for oss. Jesus forsonet deg og meg med Gud, når han gikk lidelsens vei og ble korsfestet på langfredag.
All tvil burde være borte, det er virkelig Jesus som står foran dem!

Senere viste seg Jesus for disiplene ved Tiberias-sjøen, og der på stranden spiste han sammen med dem. Slik viser Jesus at han ikke er en ånd.
Han kunne gå gjennom låste dører, hans legeme bærer merkene fra korsfestelsen og han spiser som et menneske.
Jesus er den samme, men samtidig svært annerledes. Han er den Oppstandne Jesus Kristus, Guds Sønn og vår Frelser.

I dagens fortellinger ser vi også at Jesus underviser disiplene. Med få ord gir han dem mer innsikt, senere underviser han dem enda mer.
Den Oppstandne viser seg for å fortelle at han virkelig er oppstått, men også for å undervise disiplene enda litt til.

Han underviser om det som står skrevet om ham ”i Moseloven, hos profetene og i Salmene” (Luk. 24,44). Jesus legger altså ut Skriftene og peker på seg selv, han viser at det som står om Messias, nå er oppfylt i ham, Jesus Kristus – Messias – Den Salvede.
Han setter det som skjedde i Jerusalem i påsken i sammenheng med det som er skrevet om Messias i jødenes skrifter, i det gamle testamente.
På den måten legitimerer han det som har skjedd og viser at det er forutsagt, det er en del av Guds vei med menneskene.

Disiplene får hjelp til å forstå det som skjedde i Jerusalem i påsken, fra gleden og opprømtheten i forbindelse med inntoget i byen på Palmesøndag, via sorgen og smerten ved Jesu lidelse og død på Langfredag, til forvirringen, forundringen og etter hvert gleden på Påskedags morgen ved den tomme grav.

Jesus trekker trådene bakover, til disiplenes egen historie, til skriftene som de kjenner så godt.

Når den Oppstandne Jesus Kristus viser seg for disiplene forteller han at det som har skjedd er virkelig, at det er sant og at det er Guds vilje!
Jesus bruker sin sårede kropp og sine ord, for at disiplene skal forstå og tro.

Jesus gir også disiplene en fullmakt, som er gitt videre gjennom kirkens historie. En fullmakt til å tilgi synder. Det er fredens fullmakt.

”Fred være med dere” – var Jesu ord til disiplene og det er hans ord til oss i dag.
”Fred være med dere”
Freden i det å være tilgitt,
freden i det å være nær Jesus,
freden i det å ikke se, men allikevel tro.
Det er Guds fred og den sendes vi ut med hver eneste gang vi er kirka, enten det er gudstjeneste, vielse eller begravelse, så lyder ordene:
”Fred være med dere”

Vi kan bruke dem fordi at Jesus Kristus sannelig er oppstanden og lever i dag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid.

Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam)
Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.