Gå til hovedinnhold

Tvil og tro i påsketid

Samme dag – åtte dager senere.
Prekenteksten første søndag etter påske er hentet fra Joh. 20,19-31 og forteller om to hendelser, som skjer med en ukes mellomrom. Den første skjer på påskedag, den dag da Jesus sto opp av graven. Den andre skjer en uke senere, i dag.

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.


Begge fortellingene gir oss et innblikk i disiplenes reaksjoner på Jesu oppstandelse.
De ble glade.
Tomas, som ikke var til stede klarte ikke å tro det, selv om de andre fortalte hva de hadde opplevd.
”Min Herre og min Gud!”, sa Tomas når han fikk møte den oppstandne. Nå trodde han!

Glede og tro var disiplenes reaksjoner på Jesu oppstandelse, samtidig som vi andre steder også får høre om at de undrer seg og blir forskrekket. Allikevel er det gleden og troen som blir værende hos dem.

Han som disiplene så var den Oppstandne, en annerledes Jesus enn han de hadde vært sammen med, men samtidig var han den samme. Den Oppstandne er annerledes, fordi at Jesus nå har fullført sin oppgave og er blitt herliggjort, nå møter de hans guddommelighet, helt og fullt. Jesu oppgave, viser at han er Messias, det kan vi se gjennom å lese i det gamle testamente.
Han som plutselig står blant disiplene er den herliggjorte Messias og deres blikk må bli vant til hans herliggjorte legeme.

Hva har skjedd?
Det er som med hvetekornet som legges nakent i jorden og vokser opp i prakt.
Jesus er som et hvetekorn, han var såret, vanæret og svak, han døde og ble lagt i graven, men han stod opp igjen i herlighet og kraft.

Men, samtidig som Jesus nå står blant disiplene med et annerledes og herliggjort legeme, så bærer han fremdeles merker fra sin jordiske kropp. Jesus lot disiplene få se hans naglemerkede hender og føtter og viste dem såret i sin side. Merkene fra langfredag er der fortsatt. Disiplene kan med egne øyne se merkene som viser at Jesus har forsonet verden med Gud. Disse merkene gjelder også for oss. Jesus forsonet deg og meg med Gud, når han gikk lidelsens vei og ble korsfestet på langfredag.
All tvil burde være borte, det er virkelig Jesus som står foran dem!

Senere viste seg Jesus for disiplene ved Tiberias-sjøen, og der på stranden spiste han sammen med dem. Slik viser Jesus at han ikke er en ånd.
Han kunne gå gjennom låste dører, hans legeme bærer merkene fra korsfestelsen og han spiser som et menneske.
Jesus er den samme, men samtidig svært annerledes. Han er den Oppstandne Jesus Kristus, Guds Sønn og vår Frelser.

I dagens fortellinger ser vi også at Jesus underviser disiplene. Med få ord gir han dem mer innsikt, senere underviser han dem enda mer.
Den Oppstandne viser seg for å fortelle at han virkelig er oppstått, men også for å undervise disiplene enda litt til.

Han underviser om det som står skrevet om ham ”i Moseloven, hos profetene og i Salmene” (Luk. 24,44). Jesus legger altså ut Skriftene og peker på seg selv, han viser at det som står om Messias, nå er oppfylt i ham, Jesus Kristus – Messias – Den Salvede.
Han setter det som skjedde i Jerusalem i påsken i sammenheng med det som er skrevet om Messias i jødenes skrifter, i det gamle testamente.
På den måten legitimerer han det som har skjedd og viser at det er forutsagt, det er en del av Guds vei med menneskene.

Disiplene får hjelp til å forstå det som skjedde i Jerusalem i påsken, fra gleden og opprømtheten i forbindelse med inntoget i byen på Palmesøndag, via sorgen og smerten ved Jesu lidelse og død på Langfredag, til forvirringen, forundringen og etter hvert gleden på Påskedags morgen ved den tomme grav.

Jesus trekker trådene bakover, til disiplenes egen historie, til skriftene som de kjenner så godt.

Når den Oppstandne Jesus Kristus viser seg for disiplene forteller han at det som har skjedd er virkelig, at det er sant og at det er Guds vilje!
Jesus bruker sin sårede kropp og sine ord, for at disiplene skal forstå og tro.

Jesus gir også disiplene en fullmakt, som er gitt videre gjennom kirkens historie. En fullmakt til å tilgi synder. Det er fredens fullmakt.

”Fred være med dere” – var Jesu ord til disiplene og det er hans ord til oss i dag.
”Fred være med dere”
Freden i det å være tilgitt,
freden i det å være nær Jesus,
freden i det å ikke se, men allikevel tro.
Det er Guds fred og den sendes vi ut med hver eneste gang vi er kirka, enten det er gudstjeneste, vielse eller begravelse, så lyder ordene:
”Fred være med dere”

Vi kan bruke dem fordi at Jesus Kristus sannelig er oppstanden og lever i dag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…