Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra april, 2017

Var du der?

Var du der når de korsfestet min Herre? Var du der når de spikret ham til treet? Var du der når de gjennomboret ham i siden? Var du der når solen nektet å skinne? Var du der når de la ham i graven? Var du der når de rullet stenen bort? Spørsmålene møtte oss i starten av gudstjenesten. (Were you there, ble sunget som solosang som preludium,,v.1, 5 og 6) Var du der? Var du til stede ved Jesu lidelse og død? Var du til stede ved Jesu oppstandelse? Kvinnene ved Jesu side var der når han ble korsfestet, når de spikret ham til treet, når de gjennomboret ham i siden, når solen nektet å skinne og når de la ham i graven. De var der ikke når stenen ble rullet bort, men de kom til graven og så at stenen var borte og graven var tom. Tre kvinner gikk til graven (Eyvind Skeie) Tre kvinner gikk til graven, et budskap møtte dem: Fra dødens dype mørke steg livets fyrste frem. De kom med sorg i hjertet og hadde salver med. De løp derfra så glade på lett

Hva ser du ved korset?

Årets tekst er Luk 22,39-23,46. «Folket sto og så på» (Luk. 24,35) Hva så de? Disse menneskene som tilsynelatende bare stod der ved korset, de gjorde en ting – de så. Hva så de? Var dette en dag som alle andre? Var det en avretting som alle andre? Eller var det noen som så verdenshistoriens største drama: at Gud selv dør? Folket så, står det. Vi vet ikke hva de så og hva de ikke så. Bare at de så. I dag er spørsmålet hva vi ser ved korset? Dere, her i Bjørkelangen kirke, sitter og ser på Jesus på korset, gudstjeneste etter gudstjeneste. Laget i tre står korset med den korsfestede Jesus Kristus der tydelig foran øynene dine. Hva ser du? «Far, tilgi dem», var Jesu første ord på korset. Jesus ba for alle som stod der, for soldatene som kastet lodd om klærne hans, for menneskene som stod der og så, for disiplene som holdt seg i bakgrunnen og fryktet for sitt eget liv. «Tilgi dem». Ser du tilgivelsen nødvendighet? Ser du at den også gjeld

Lammets måltid

I tillegg til prekenteksten ble de to lesetekstene lest, 2 Mos 12,1.3-8.11-14 og 1 Kor 5,6b-8. Prkenteksten: På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’» Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.     Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.»

En for alle

Lesetekster er 1. Mos. 22,1-14, hvor Gud setter Abraham på prøve og Hebr. 4,14-16. Prekenteksten er   Joh. 11,45-53: Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. «Vi ve