Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2012

Oppdatering av Prekenhjelp

I dag er Prekenhjelp oppdatert med eksegese og salmeforslag til Kristi Åpenbaringsdag 3. rekke. Du finner det her . Så håper jeg at det i løpet av 2013 vil komme oppdatering med jevne mellomrom. Dessverre lar det seg ikke alltid gjøre i en hektisk hverdag, men jeg vet at mange bruker sidene og jeg har selv behov for å trenge dypere inn i de nye tekstene, så det vil komme.

Vitnesbyrdet får konsekvenser

Dagens prekentekst er hentet fra   Joh. 16, 1-4a . Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. (Joh. 1,10-11)   Slik uttrykker evangelisten Johannes seg i begynnelsen av sitt evangelium, slik vi også hørte lest her i går. I sin fortelling om hvordan Gud ble menneske gir Johannes uttrykk for at ikke alle mennesker kjente eller tok imot Gud. Dagens tekster viser oss dette.   Johannes siterer i dag Jesus fra hans avskjedstale til disiplene. Her kommer det en advarsel om at det skal komme en tid da de skal bli utstøtt og til og med slått i hjel på grunn av sin tro. De som gjør det gjør det fordi de ikke kjenner Gud. Det å vitne om at vi tror at Jesus er Gud, og at Gud kom til verden, vil føre til lidelse sier Johannes.   De første menneskene som vitnet om at Gud var kommet til verden, var gjeterne som kom til Maria og Josef i stallen. Dernest var det vismennene.

Himmelen kom til jorden

Är det själva himlen som jag gungar i min famn? En ung kvinne sitter med et lite nyfødt guttebarn i sin favn – hvem er han? En graviditet har startet på underfullt hvis og kvinnen har hatt besøk av en engel. Engelen har fortalt at det er Guds Sønn hun bærer på og skal føde. Engelen har fortalt at hans navn skal være Jesus – Herrens frelser. En ung kvinne har hatt besøk av Gud – er det himmelen hun nå vugger i sin favn? Julenatt møtes jord og himmel. I dette møtet skjer underet. Underet som vi undrer oss over den dag i dag. Underet som aldri slutter å forundre oss. Gud tok bolig midt iblant oss. Gud ble menneske. Igjen skal vi få skimte himmel på jord. Igjen skal vi få et glimt av Guds herlighet, den herlighet som Sønnen har fra sin Far. Dagens prekentekst - Joh. 1,1-14 Maria holdt Guds Sønn i sin favn, hun vugget ham og ammet ham. Der, i Marias favn møttes himmel og jord. Det, i Mar

Bots- og bønnedag

”det er skylden som skiller dere fra deres Gud.”, hørte vi at Jesaja påpeker (Jes. 59,1-4).  Han viser til at det er faktisk er ting i våre liv som gjør at vårt forhold til Gud påvirkes negativt, ja, så alvorlig er det at det ”skiller” oss fra Gud. Samtidig peker både Jesaja og Johannes (1. Joh. 1,8-2,2) på at det er en mulighet ut av dette uføret for oss. Gud vil frelse, ja, Johannes sier til og med at hvis vi bekjenner våre synder, så vil Gud tilgi. Med dette i bakhodet skal vi nå møte dagens prekentekst, som er helt ny på Bots- og bønnedag, men som er kjent for oss, og som mange helt sikkert har hørt noen preke over før. Prøv å se teksten i lys av de to lesetekstene, husk at skylden skiller oss fra Gud og at den som bekjenner sin synd får tilgivelse. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 18. kapittel:      Luk. 18, 9 – 14        Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignel

Paulus' første brev til Timoteus

Epistelteksten kommende søndag er hentet fra 1. Tim. 6,17-19 og er en del av Paulus' sluttord til Timoteus. Her er en oppfordring til å formane de rike til å sette sin lit til Gud og ikke til sin egen rikdom. Dette er gode ord for oss som lever i en rik del av verden. Her får vi retningslinjer for hvordan det er mulig å leve midt i vår rikdom i denne verden og samtidig holde oss til Gud. Paulus oppfordrer til å gjøre gode gjerninger og være gavmild og dele med seg, slik kan den rike samle seg skatter i himmelen og ikke bare på jorden. Sammenholdt med de andre tekstene for dagen får vi et litt annet bilde av teksten om Sakkeus. Han var så absolutt en rik mann og han var villig til å dele med seg av sin rikdom med de fattige og gjøre opp for seg, hvis han hadde tatt for mye betalt av noen. Jesus tar inn hos ham og forteller oss at frelse er kommet til dette hus. Sakkeus blir et forbilde for oss, vi som lever i en rik del av verden og har alt vi trenger av goder. La oss gjøre som

Ordspråkene 30

Søndagens GT-tekst er hentet fra Ordspr. 30,7-9 . Kapitlet innledes med "Ord av Agur, sønn av Jake. Til lærdom", det er hans ord versene er hentet fra. Agur ber Gud om å få slippe falskhet og løgn og han ønsker å være hverken fattig eller rik. Begrunnelsen er at både fattigdom og rikdom kan føre ham bort fra Gud. "Gi meg akkurat passse, slik at ikke mitt forhold til deg Gud blir ødelagt", det er hans bønn. Sett i sammenheng med evangelieteksten for søndagen om Sakkeus og også teksten om Jesus og den rike mannen i Lukas 18, like før fortellingen om Sakkeus, så ser vi at Agur absolutt har et poeng. Rikdom førte den rike mannen bort fra Gud. Sakkeus hadde et annet forhold til sin rikdom og var villig til å dele med seg og dermed var rikdommen ingen hindring for ham i møte med Gud.

Lukas 19

Førstkommende søndag er det fortellingen om Sakkeus i Luk 19,1-10 som er evangelietekst. Fortellingen er kjent for mange og det gjør det ekstra krevende å preke over den, for "alle" vet jo hva den handler om. Tolleren Sakkeus har et ønske om å se Jesus og som får så mye mye mer. Sakkeus for lov til å være vertskap for Jesus, men enda viktigere er at han denne dagen blir funnet av Gud og får gjort opp for det gale han har gjort og får ta imot frelsen. Teksten er nå plassert på en annen søndag enn tidligere og sammen med andre lesetekster. Før var den å finne på 3. søndag etter pinse. På sidene til Prekenhjelp er det en eksegetisk gjennomgang av teksten i den gamle delen, her .

Matteus 16

Peters bekjennelse i Matt. 16,13-20 , er evangelietekst kommende søndag. Jesus spør om hvem Menneskesønnen er og Simon Peter svarer med å si at det er Jesus og at han er Messias, Guds Sønn. Et stort og mektig svar som rommer mye mer enn et menneske kan se og forstå av seg selv. Jesus påpeker også det og Simon Peter får vite at dette har han fra Guds selv. Fordi Peter lytter til Gud og lar seg bruke som talerør for Gud blir han nå utpekt til den klippen Jesus vil bygge sin kirke på og får tilleggsnavnet sitt, Peter (=klippen). Dette er en tekst som er full av viktige ord. Her settes det ord på hvem Jesus Kristus er, her får Peter sitt navn og sin oppgave og her peker Jesus framover på kirkens framvekst.

Grunnvollen og byggverket

«ta vare på mine ord» stod det i teksten fra Ordspråkene som ble lest tidligere og i sitt første brev til menigheten i Korint skrev Paulus: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.» Det gir oss viktige stikkord med på veien inn i dagens evangelietekst fra slutten av Bergprekenen. Viktigheten av Guds ord og Jesus Kristus, den eneste grunnvollen vi kan ha i våre liv. Dagens evangelietekst er Matt. 7,21-29 . Det er alvorlige ord Jesus kommer med til oss i dag. Han oppsummerer sitt budskap gjennom Bergprekenen med å tale om hvem som kan komme inn i himmelriket og bruker en liknelse om hus bygd på ulik grunn. Hvem er så vi – en som bygger vårt hus på fjell eller sand? Jesus sier i dag til oss ”hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner på en klok mann” og ”hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann”. Ordene Jesus viser til er ordene i Bergprekenen, der han har innskj

1. Korinterbrev 3

"Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus." Søndagens NT-tekst er 1. Kor. 3,10-18 og handler om grunnvollen for menigheten, for kirka. Det finnes en eneste grunnvoll og det er Jesus Kristus, Guds Sønn. Paulus er tydelig og klar, ikke på noe annet enn Jesus Kristus kan Guds menighet bygges. Vår oppgave er å være bygningsmenn som bygger videre på det grunnlaget som er lagt av tidligere generasjoner og fortsette å bygge kirken på Jesus Kristus, hans gjerning og ord. Sammen med GT-teksten fra Ordspråkene gir denne NT-teksten et godt supplement til evangelieteksten. Kommende søndag handler det om vårt forhold til Guds ord, til Jesus Kristus og om vi lar han være grunnvollen i menigheten og i våre liv. Bare når vi lar ham være det bygger vi vårt hus på fjell, på en stødig grunn som ikke flytter på seg.

Ordspråkene 7

Søndagens GT-tekst, Ordspr. 7,1-3 , er ny i kirkeårssammenheng, den står godt til søndagens tematikk. Her blir vi oppfordret til å ta vare på Guds ord og holde fast ved hans bud. Evangelietekstens grunnvoll blir her tydelig og synliggjort for oss. En forstandig mann bygger sitt hus, sitt liv på Guds ord og bud. Det er i Bibelen, i Guds ord, vi kan finne god rettledning for våre liv.

Matteus 7

5. søndag i treenighetstiden er evangelieteksten hentet fra Bergprekenen, Jesu store tale. Samlingen inneholder mange kraftige ord fra Jesus, som kan være vanskelige å forstå og forholde seg til. Søndagens tekst er i så måte intet unntak. I Matt. 7,21-29 taler Jesus om falske disipler og hus bygd på fjell. Jesus gjør det klart at ikke alle som taler i hans navn eller påberoper seg Herren Gud, er sanne profeter. Bare de som gjør Guds vilje er sanne profeter. Hvordan tar vi imot Guds ord? Er vi som en klok mann som bygger sitt hus på fjell, eller ligner vi en uforstandig mann som bygger på sand? Hva er fundamentet i ditt liv? Jesus oppfordrer oss til å bygge på det som er holdbart, ta imot Guds ord og gjøre det solid og grunnfestet. Tidligere var denne teksten prekentekst på 9. søndag etter pinse og du finner en preken her .

Joh. 3

"Han skal vokse, jeg skal avta." Døperen Johannes peker på Jesu storhet, når han blir fortalt at alle går til Jesus, Joh. 3,26-30 . For Døperen er dette i tråd med hans syn på saken, det er blitt åpenbart for ham at Jesus er den mannen som han selv har sagt skal komme. Rollefordelingen er klar - Døperen er røsten som roper i ødemarken - "Vend om", mens Jesus er Gud i menneskers skikkelse og han taler med en makt og myndighet som ingen annen. Døperen gleder seg nå over at Jesus har begynt sin virksomhet i verden og at han samler mange rundt seg når han forkynner og gjør under.

1. Mosebok

"Guds Ånd svevde over vannet" Innledningsversene i Bibelen er lesetekst pinsedag, 1. Mos. 1,1-5. Den første omtalen av Guds Ånd i Bibelen har vi i v. 2. Selv om Ånden her beskrives svevende, så er Ånden konkret til stede her. Ånden er en del av treenigheten helt fra evigheten. Dette er den samme Ånd som pinsedag kom ned over disiplene i Jerusalem og den samme Ånd som Jesus omtaler i evangelieteksten for dagen. Den Hellige Ånd var til stede ved skapelsen, som livgiver til alt det skapte.

Johannes 14

Da håper jeg å være tilbake igjen for fullt etter lang tid uten nye innlegg her på bloggen. Livet er ikke alltid mulig å kjøre i full fart, og jeg har vært nødt til å gå litt sakte en stund. Til helga er det pinse og evangelieteksten på pinsedag er hentet fra Jesu avskjedstale i Johannesevangeliet, Joh. 14,15-21. Pinsen har lett for å bli kirkas glemte høytid. Mange bruker helga, med den ekstra fridagen, til båtpuss eller late dager på hytta, uten å tenke en tanke på hvorfor det er en langhelg. Ja, vi nyter rett og slett våren. Pinsen er godt plassert midt i den tiden på året da livet har vendt tilbake, fuglene synger, gresset grønnes, løvet har nettopp sprettet ut og åkrene går fra mørk brune til lys grønne på bare noen få dager. Livet bryter gjennom og varmen kommer. Det er en god til for å feire den tredje personen i treenigheten, Den Hellige Ånd, livgiveren, sannhetens ånd. Jesus taler om Ånden som skal komme etter at han selv har fart opp til himmelen, til Gud, Far. Disiplene

Kristus er oppstanden!

Det er oppstandelsesdag, slik som det er hver søndag hele året – samtidig er det årets store Oppstandelsesdag – i dag feirer vi igjen at Jesus stod opp av graven. Et viktig spørsmål denne dagen og i tiden som fulgte var om man hadde sett Jesus – det er skrevet en sang med den tittelen: Har du sett Jesus? (Jan Byfuglien) Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, og hyrder på marken, og vismenn på kne. Med stjerner som stråler og engler som synger, gir stemningsfull glede og budskap om fred. Du ser kanskje Jesus som lærer og mester. En fengende leder, et stort ideal. Som gav oss et nytt bud, et bud om å dele. Vi andre skal tjene og ikke oss selv. Men har du sett Jesus som lider på korset. Som soner for DIN skyld, og lindrer din nød? Og har du sett Jesus som står opp av graven, gir håp om et nytt liv, og seier over død! Prekenteksten er fra Matteus 28,1-10: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria M

Paulus' brev til romerne

Epistelteksten er på søndag fra Rom. 3,21-26 , om rettferdighet ved troen. Paulus skriver om Guds rettferdighet som nå er blitt åpenbart uavhengig av loven. Gud har sett at vi mennesker ikke klarer å bli rettferdige ved loven. Vi klarer ikke å leve etter loven i ett og alt, til enhver tid. Derfor får vi en ny rettferdighet, basert på Jesus Kristus og hans stedfortredende død på korset. Ved ham kan vi alle bli kjent rettferdige, uavhengig av våre skyld, på grunn av vår tro på ham, Jesus Kristus.

Jesaja 56

Teksten fra GT er fra Jes. 56,6-8 og handler om de fremmede. Ikke om hvilke som helst fremmede, men de fremmede, ikke jøder, som har kommet til tro på Gud. Disse troende fremmede vil Gud føre til sitt "hellige fjell", han vil samle alle de som elsker ham på et sted, både de fremmede og Israels fordrevne. Perspektivet utvider seg, det handler ikke bare om Guds utvalgte folk, israelittene, nei det handler om alle - Gud er vår skaper og han har lagt ned i oss en lengsel etter ham. De som tror vil han samle. Vil du være med?

Matteus 26

Palmesøndag er innledningen til vår påskeuke. Dramaet nærmer seg høydepunktet. Søndagens evangelietekst, Matt. 26,6-13, handler om hvordan Jesus ble salvet i Betania. Vi er hos Simon, den spedalske, noe mer vet vi ikke om denne mannen, men hos ham er Jesus på besøk. En kvinne kommer bort og heller salve over hans hode, mens han lå til bords. Salven er kostbar og disiplene syns den kunne vært brukt på en bedre måte. Jesus tar til orde og forsvarer kvinnens handling. Jesus ser dette som en forberedelse til sin egen gravferd, som er like forestående. Jesus blir salvet som konge, Messias - den salvede. Her forberedes hans død på korset, gravferd og oppstandelse - Messias salves til konge av en navnløs kvinne hos Simon den spedalske.

Paulus' brev til menigheten i Efesos

Leseteksten fra NT er hentet fra prologen i Efeserbrevet, Ef. 1,3-6 , og er en lovprisning av Gud. I begrunnelsen for hvorfor Gud er verdig vår lovprisning peker Paulus på at Gud har utvalgt oss og gitt oss rett til å være hans barn. Utvelgelsen skjedde før skapelsen - Guds utvelgelse av oss mennesker er universell og allmenn. Gud er Skaperen som vil alt godt for sitt skaperverk, ikke minst for skaperverkets krone, mennesket. Han har allerede bestemt at vi er utvalgt "til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil". Dessverre klarte ikke vi mennesker å oppfylle vår del og vi er ikke lenger hellige og uten feil, vi gjør galt. Av kjærlighet til oss har Gud valgt å ordne opp i det og barnekåret er knyttet til Jesus og dermed også til Jesu gjerning på korset. Ved Jesus Kristus kan vi stå ansikt til ansikt med Gud og regnes for å være "hellige og uten feil".

Jeremia 33

Se dager skal komme ... Profeten Jeremia taler om noe som ligger langt inn i framtiden, sett fra hans tid i Jer. 33,14-17 . Nå er tiden inne, kvinnen er valgt ut, den unge Maria har tatt på seg oppgaven å bære fram Guds Sønn. Det er begynt å spire i henne. Profeten taler om at det skal komme en som skal gjøre det som er "rett og rettferdig i landet". Tiden er nå inne og Gud har latt det begynne å spire. Ingen andre enn Jesus er mannen som sitter på Davids trone til evig tid.

Lukas 1

Til søndag er det Maria budskapsdag. Dagen er nå flyttet til siste søndag før Palmesøndag. Akkurat i år merker vi ikke det, for det ville vært samme dag etter den gamle ordningen, 25. mars og da er vi virkelig 9 måneder før fødselen, 25. desember. Den unge Maria får besøk av en engel som forteller at hun skal bli gravid og føde en sønn. I år er det Marias lovsang som er evangelieteksten, Luk. 1,46-55 . Denne lovprisningen kom hun med når hun var på besøk hos sin slektning Elisabet like etter at Maria hadde hatt besøk av engelen. "Min sjel opphøyer Herren" Ung, gravid og sikkert på mange måter usikker priser Maria Gud med ord som opphøyer og fryder seg. Maria gir uttrykk for en glede over det som har skjedd og overfor at Gud har valgt ut henne til å bære fram dette barnet. Det er en stolt ung kvinne som framsier denne lovprisningen til Gud. Sin styrke har hun fått fra Gud, hennes usikkerhet settes i bakgrunnen, for Gud holder henne oppe og gir hennes kraft og styrke. Hun f

Paulus' brev til romerne

Epistelteksten er fra Rom. 5,17-19 , og er en del av et avsnitt som har fått overskriften "Adam og Kristus". Paulus kobler sammen syndefallsfortellingen og Jesu gjerning. Synden kom til verden ved ett menneske og nå er forholdet til Gud blitt gjenopprettet ved ett menneske, Jesus Kristus - Gud og menneske. Den rettferdige gikk i døden for oss som ikke kan oppnå rettferdighet ved egen kraft. Den lydige gikk i døden for oss som er ulydige - han som ikke bare gjør Guds vilje i ett og alt, men er Gud, han gikk i døden for oss som ikke klarer å gjøre Guds vilje hele tiden. Nå er rettferdigheten tilgjengelig for oss alle, vi barn av Adam, det er bare å ta i mot den ved Jesus Kristus og bli barn av Gud.

1. Mosebok

Leseteksten fra det Gamle testamentet er 1. Mos. 3,8-15 , og handler om hva som skjedde i Edens hage etter at Adam og Eva hadde spist den forbudte frukt. Her møter vi to mennesker som reagerer så naturlig som bare det. De har gjort noe de vet er galt og de reagerer ut fra det. De gjemmer seg for Gud, han som har satt opp regelen og fortalt dem hvilke rammer som gjelder. Når Gud så finner dem og begynner å prate med dem, så begynner de skylde på andre, Adam skylder på Eva og Eva skylder på slangen. Søndagens lesetekst slutter med straffen som slangen får, men både Eva og Adam får også sin straff denne dagen, og det ender med at de må forlate Edens hage. Selv en konfirmant innrømmer at slik er vi. Vi mennesker gjør gale ting ved å bryte regler som er satt opp, regler som er ment å være gode for oss, og deretter skylder vi på andre, så sant vi har en mulighet. Det er bare rett og rimelig at vi må ta vår straff i etterkant. Vi synder og Gud straffer. Slik kunne historien om Gud og

Lukas 7

Vi har kommet til 2. søndag i fastetiden, og evangelieteksten til søndag er Luk. 7,36-50 , om kvinnen som fikk syndene tilgitt. Jesus er på besøk hos fariseeren Simon og det dukker opp en kvinne som først vasket bena hans med tårene sine og deretter smurte dem med en salve. Kvinnen var en syndefull kvinne og fariseeren Simon gjør seg sine tanker om det som skjer. Jesus tar til orde og forteller en lignelse om to menn som hadde gjeld, den ene skyldte fem hundre denarer og den andre skyldt femti. Begge fikk gjelden ettergitt. Jesus avslutter med spørsmålet: " Hvem av dem vil da holde mest av ham?" Svaret er opplagt, den som skyldte mest. Jesus overfører så dette på det som har skjedd i Simons hus, og peker på at han ikke ble tilbudt vann til å vaske sine føtter med når han kom, men at kvinnen har vasket dem med sine tårer og salvet dem. Jesus peker på at det er fordi at hun har fått sine synder tilgitt at hun nå viser denne omsorgen og kjærligheten overfor Jesus. Kvinnen har

Matteus 16

Vi har kommet til Askeonsdag, fastens første dag. Her kommer noen betraktninger rundt kommende søndags evangelietekst. Kommende søndag er det Matt. 16,21-23, som er evangelieteksten. Vi kommer inn i fortellingen like etter Peters bekjennelse ved Cæsarea Filippi, der Jesus kaller Peter for klippen. Etter denne hendelsen fortelles det at Jesus begynte å tale om hva som ventet ham, lidelse og død. Dette klarte ikke Peter å høre på, så han tok Jesus til side og irettesatte ham. Den impulsive Peter har ikke forstått at det Jesus taler om skal skje, er nødvendig og en del av Guds plan for oss mennesker. Avsnittet slutter med at Jesus irettesetter Peter og avviser fristelsen til å gå en annen vei enn Guds vei. Jesu lidelse og død er nødvendig, det er en del av Gud frelsesplan. Peter viser en mangel på innsikt i det som er Guds, en mangel som vi alle mennesker har. Vi sliter med å se hva som er Guds plan. Fastetid er tid for å gå veien opp mot Jerusalem, for å gå mot lidelse og død. Den so

Joh. 12

Vi er kommet til den siste søndagen i åpenbaringstiden. Blikket vendes nå framover mot det som skal komme, fastetiden. Det er fastelavnssøndag, navnet kommer av Fastelabend, festkveld. Tiden for den siste feiringen før fasten er inne og søndag, mandag og tirsdag er de siste dagene før fasten tar til på Askeonsdag, midt i neste uke. Tekstene peker framover. I evangeliteksten fra Joh. 12,20-33, taler Jesus om sin død, han er hvetekornet som faller i jorden og bærer frukt og gjennom ham skal Guds navn bli forherliget. Søndagens evangelietekst er den samme som tidligere, med tillegg av fire vers. Tidligere startet teksten med v. 24, nå får vi med forhistorien og teksten starter i v. 20. Noen grekere ønsker å møte Jesus og når Filip og Andreas kommer til ham og forteller det begynner Jesus å tale om at Menneskesønnen skal forherliges, om hvetekornet som dør i jorden, om å følge Jesus og om at Guds navn skal herliggjøres, så lyder stemmen fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og s

Markus 9

På søndag er det Kristi forklarerlselsdag, nest siste søndag i åpenbaringstiden. Dagen gir på en måte en oppsummering og avrundning av denne delen av kirkeåret. Her kommer åpenbaringstidens topp-punkt, Jesu herlighet blir åpenbart for Peter, Jakob og Johannes på et fjell, Mark. 9,2-13 . De får se et glimt av Jesu herlighet, som er så sterkt at de blir grepet av frykt og ikke vet hva de skal si. Peter taler over seg om å bygge tre hytter på fjellet. De hører også en stemme tale og si "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!". Gud taler fra himmelen og utpeker Jesus som sin sønn og oppfordrer dem til å høre på ham. I samtalen på vei ned fra fjellet blir Elia identifisert med Døperen Johannes.

Å se og tro

Prekenteksten er fra Joh. 9,1-7.35b-38: 1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. 35b da Jesus møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» 36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» 37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» 38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham. Når Jesus møtte mannen igjen

Paulus' brev til romerne 9

«Hvem er du menneske» Paulus taler strenge og myndige ord til oss denne dagen. Samtidig er det ord som kan gi trøst og styrke oss. Epistelteksten er hentet fra Rom. 9,20-24 , og Paulus sammenligner Gud med pottemakeren og oss med krukkene. Pottemakeren kan lage både fine og enkle krukker, hver til sitt bruk, blant mennesker er både jøder og hedninger. Gud viser tålmodighet til tross for at han kunne ha vist sin vrede overfor oss mennesker på grunn av våre gjerninger. Gud er opptatt av å vise sin herlighet for oss. Den herlighet som han har vist oss gjennom Jesus Kristus, og som vi igjen skal få se gjennom søndagens prekentekst – der Jesus nettopp viser sin herlighet, som han har fra Gud, i det han helbreder den blinde mannen. Jesus ønsker å vise oss sin herlighet også i dag. Kanskje kan du se spor av den i din hverdag. Oppfordringen er å se og se, for faktisk å se. Ser du Guds herlighet? Søk etter den, så vil du se den.

2. Mosebok 3 og 4

I søndagens GT-tekst, 2. Mos. 3,10-12; 4,10-16 , møter vi Moses som voksen mann. Det er bare to uker siden vi hørte om hvordan Moses fikk vokse opp hos Faraos datter. Nå er han voksen og Gud taler til ham. Gud vil at Moses skal gå til Farao og tale til ham, for å få Farao til å slippe israelittene ut av Egypt. Det betyr å frigi dem, de er Faraos slaver. Moses protesterer og taler imot Gud, for Moses mener at han ikke er en ordets mann, han er ikke en mann som kan tale godt. Gud svarer med spørsmålet Hvem gir mennesket munn?, og beordrer Moses igjen til å gå og Gud forteller at han vil lære Moses hva han skal si. Moses gir seg ikke, da blir Gud «brennende harm» og viser til Mose bror Aron og sier at de to kan gå sammen og Aron vil tale på Mose vegne. Gud vil legge sine ord i munnen på Moses og Aron, slik at de taler Guds ord, både til Farao og til israelittene. Til tross for at Moses prøver å slippe unna, vet vi at det hele ender med at han går og til slutt får israelittene dra

Johannes 9

Denne uka begynner jeg med evangelieteksten, Joh. 9,5-7.35b-38 , fordi jeg har følt litt på at det er sent å ikke ha den før på onsdagen, og derfor starter jeg nå uka med den. Vi er kommet til 4. søndag i åpenbaringstiden og Jesu herlighet blir åpenbart gjennom helbredelser. I 2. rekkes tekst er det en blind som blir helbredet. Fortellingen om mannen som var født blind går over hele kapittel 9 hos Johannes. Vi får et innblikk gjennom to knappe ordvekslinger, mellom Jesus og den blinde, samtidig er det her det skjer, i disse knappe ordvekslingene får vi en mulighet til å se hvem Jesus er. Jesus selv sier: ”nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham” og ”jeg er verdens lys”. Gud er nå i verden og det er tid for å gjøre hans gjerning. Hvorfor mannen er blind er ikke interessant, det er derimot veldig interessant at Guds gjerning nå kan bli åpenbart, bli synlig. Jesus får en mulighet til å gjøre Guds gjerning og vise hvem han selv er. Det er viktig! Den blinde mannen ble seende, både i

Lukas 2 og Salme 36

Fortellerteksten førstkommende søndag er den samme teksten som var prekentekst på Kristi Åpenbaringsdag i år, Luk. 2,40-52, mer om den finner du her . ”Du lar dem drikke av din gledes bekk.” (Salme 36,9) Motivet i søndagens poetiske tekst, Salme 36,6.8-10 , er det samme som har gått igjen i de andre tekstene denne dagen møter oss også i dagens poetiske tekst. En lovprisning av den gode Gud, som gir sine barn det de trenger og lar dem drikke av gledens bekk. Gud er kilden til velvære, til alt det gode vi har, ja hos ham ”er livets kilde”. Ja, hans Ånd pustet en gang livspust i oss og holder oss oppe hver dag. Ja, hans Sønn åpnet veien til Guds rike, til det evige liv, for oss. Vil du være med?