Gå til hovedinnhold

Grunnvollen og byggverket


«ta vare på mine ord» stod det i teksten fra Ordspråkene som ble lest tidligere og i sitt første brev til menigheten i Korint skrev Paulus: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.»
Det gir oss viktige stikkord med på veien inn i dagens evangelietekst fra slutten av Bergprekenen.
Viktigheten av Guds ord og Jesus Kristus, den eneste grunnvollen vi kan ha i våre liv.

Dagens evangelietekst er Matt. 7,21-29.

Det er alvorlige ord Jesus kommer med til oss i dag. Han oppsummerer sitt budskap gjennom Bergprekenen med å tale om hvem som kan komme inn i himmelriket og bruker en liknelse om hus bygd på ulik grunn.

Hvem er så vi – en som bygger vårt hus på fjell eller sand?

Jesus sier i dag til oss ”hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner på en klok mann” og ”hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann”.

Ordene Jesus viser til er ordene i Bergprekenen, der han har innskjerpet budene og gitt oss bønnen Fadervår. Gjennom hele talen har Jesus vist oss igjen og igjen at det å holde seg til budene, å holde seg til Guds ord er forferdelig vanskelig for ikke å si umulig for oss å klare i ett og alt.
«hver den som hører» - jo vi hører, vi har hørt og vi har forstått det vi har hørt.
«og som gjør det de sier» - jo vi gjør, vi har gjort, men vi snubler igjen og igjen. Stadig vekk gjør vi ikke bare det som Jeesus sier, men vi gjør også det motsatte, det som ikke er etter Guds vilje.

Hvem ligner jeg på?
Ja, spørsmålet vi må stille oss er ”hvem ligner jeg på”?

Klarer jeg å gjøre etter det jeg har hørt?

Jeg vet hva mitt svar må bli, jeg klarer det ikke i et og alt.

Er vi kloke byggmestere? Hvis målestokken er Bergprekenen er svaret klart – nei, hvis grunnvollen er loven.
Vi trenger noe annet enn loven – vi trenger en grunnvoll som blir stående uavhengig av oss –
«Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.» (1. Kor. 3,11)

Jesus Kristus – han skal vi la være grunnvollen i våre liv, han er det eneste vi kan bygge på hvis vi ønsker å være en klok mann.

Hva betyr så det?
Hvordan kan vi vite at Jesus er den grunnvollen vi bygger vårt liv på?

Liknelsen om husene og byggmesterne står rett etter Jesu ord om hvem som kommer inn i himmelriket:
«Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’»

Dette minner om Jesu ord fra slutten av Matteusevangeliet om Dommen i kapittel 25. Der det fortelles om når Menneskesønnen kommer tilbake i herlighet og skal skille sauene fra geitene, skille de som har gjort Guds vilje fra de som ikke har gjort det.

Det underlige i fortellingen er at både de som havner på riktig side og de som havner på gal side viser til at de ikke har sett at de har møtt Jesus som sulten, fremmed, naken, syk eller i fengsel.
Ingen av oss vet når vi møter Jesus, det vi vet er hva vi møter i livet og hvordan vi forholder oss til våre medmennesker, til vår neste.

Skal vi gjøre Guds vilje må vi gå inn i de gjerninger som allerede er lagt ferdige for oss, slik Paulus skriver i brevet til efeserne:
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Ef. 2,10)

Gjerningene, til tross for at de er Guds vilje for oss, er ikke det vi skal kunne rose oss av på dommens dag.
Gjerningene, som er Guds vilje for oss, skal vi gå i hver dag, fordi vi har Jesus Kristus som grunnvoll i våre liv. Det er på våre gjerninger det skal synes hvilken grunnvoll vi har i vårt liv.

Der er bare nå vi holder oss til Jesus Kristus at vi kan gå inn i disse gjerningene som er lagt ferdige for oss.

Hvordan skal vi da klare dette?
Først av alt skal vi plassere Jesus Kristus som grunnvollen i vårt liv.
Vi skal gi ham hedersplassen, ved å innrømme at vi ikke kan bli rettferdige overfor Gud gjennom egne gjerninger og peke på Jesu gjerning på korset, der han døde for vår skyld.

Deretter skal vi legge hver eneste dag i Guds hender og be om å få gjøre hans vilje, få gå inn i de gjerningene som han har lagt ferdige for oss hver dag. Det handler om å se hva som må gjøres den dagen og ta valg som gjør at vi faktisk gjør Guds vilje.
Det er både viktig og riktig av oss å spørre hva Jesus ville ha gjort i situasjoner vi kommer opp i. På den måten kan vi se situasjonen med Guds øyne i stedet for våre egne.
Det er viktig å være en god neste for vår familie, våre venner, våre naboer og, ikke minst, for alle andre mennesker som kommer i vår vei.

Det handler om å strekke ut en hånd og hjelpe – overfor den som tørster, sulter, er naken, syk og i fengsel.
Her nytter det ikke å tenke bare konkret, vi er nødt til å tenke på dette i overført betydning også.
Hvem tørster, sulter, er naken, syk og i fengsel i vår omgivelse?
De fleste rundt oss har både mat, klær, hus, god helse og lever et liv i frihet.

Når Paulus taler om gjerninger som er lagt ferdig for oss, så er det ting som er i vår nærhet, der vi er hver dag.
Hvem er det da vi skal se etter?
Mange rundt oss tørster, sulter, er nakne, syke og i fengsel hvis vi tør å tenke på dette i overført betydning.
Mange rundt oss hungrer og tørster etter en mening i livet – etter Gud.
Mange rundt oss hungrer og tørster etter kjærlighet – Guds kjærlighet.
Mange rundt oss er i fengsel, et fengsel som hindrer dem fra å møte Gud og hans kjærlighet. De trenger å bli satt fri.

Hvordan oppfører vi oss i møte med disse menneskene?
Vi, som mener oss å ha Jesus som grunnvoll i våre liv – hvordan møter vi mennesker som ikke har det?
Det er der, i møte med alle disse at vi kan gå inn i de gjerninger Gud har lagt ferdige for oss.
Ingenting er mer etter Guds vilje enn å gjøre hans kjærlighet synlig overfor mennesker i dag.
Ingenting er mer etter Guds vilje enn å vise mennesker hvem Jesus Kristus er, slik at også de kan få han som grunnvoll i sine liv.

Så la oss se etter at Jesus er grunnvollen for vårt liv og så gå ut og gjøre Guds vilje i verden i dag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.