Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2015

En salving til gravferd og kroning

«Du som freden meg forkynner, du en frelser, jeg en synder, du med Amen, jeg med bønn, du med nåden, jeg med skammen – å, hvor vi dog passer sammen, du Guds salvede, Guds Sønn!»          Matt 26,6 – 13: Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.  Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.  «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.»  Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.  De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.  Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.  Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne. Ser dere for dere scenen? I

Menneskesønnen – hvem er han?

Hos oss i Bjørkelangen leste vi i dag en lesetekst, 4. Mos. 21,4-9, om Moses og kobberslangen. Prekenteksten var Joh. 3,11-16: Jesus sier: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.  Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen.  Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.  For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er,» Joh. 8,28 «Jeg er» - for jødene som lyttet må dette ha vært kjente ord. Det var med akkurat de ordene Gud en gang svarte Moses: «J

I kamp mot åndehæren

I år var epistelteksten prekentekst og hos oss i Setskog leste vi evangelieteksten, Mark.9,17-29 som lesetekst. På den bakgrunnen startet jeg min preken: «straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet.» (Mark. 9,20) Teksten vi har hørt var en voldsom fortelling om en ond ånds møte med Jesus. Ja, det er faktisk det viktige i den teksten. Jesus møter den onde ånden, som har tatt bolig i en liten gutt, og Jesus driver ånden ut av gutten. Jesus viser sin makt over det onde, over den onde, over Djevelen i denne fortellingen. I dag har man sagt at vi skal preke over en tekst fra Paulus’ brev til efeserne og den handler også om denne kampen mellom Gud og den onde. Samtidig plasseres vi inn i denne kampen og vi får noen gode råd om hvordan vi skal klare å stå i kampen og holde fast ved Jesus og Gud midt i kampens hete. Det står skrevet i Paulus brev til efeserne i kapittel 6:      Ef 6,10 – 18 Til slutt: Bli st

La ditt rike komme.

Her er en tale jeg har hatt på et møte hos Normisjon på Bjørkelangen, onsdag 4. mars. Vårens hovedtema er Guds rike er nær og kveldens tema var den andre bønnen i Fader vår, «La riket ditt komme». Vi kjenner godt Fader vår, og vi ber den jevnlig, ja, kanskje til og med daglig og flere ganger daglig, både sammen med andre og hver for oss. Tenker du over hva du ber? Jeg gjør det langt fra alltid. Noen dager kan jeg be den 4-5 ganger sammen med andre, i ulike sammenhenger. Mange ganger leder jeg den bønnen. Allikevel kan jeg ikke si at jeg alltid tenker over hva jeg ber. Den andre bønnen – La ditt rike komme – er en bønn om at Gud skal gripe inn i historien. Det er en bønn om at Guds rike skal vokse i verden i dag, gjennom at Den Hellige Ånd virker og Guds Ord forkynnes, at flere og flere skal komme til tro på Gud – for slik vokser Guds rike her og nå. Slik sett er bønnen en misjonsbønn. Samtidig er det bare en side av denne bønnen, for bønnen har ikke minst et eska

Kjærlighetens gjenskapermakt

Vi har hørt en del av syndefallsfortellingen, 1. Mos. 3,8-15. Der hørte vi hvordan Adam og Eva pekte ut en annen som den skyldige, når de selv hadde gjort noe galt. Vi kjenner oss alle godt igjen i dette. Fortellingen beskriver så godt hvordan vi mennesker faktisk er. Vi gjør galt og vi skylder på hverandre eller har andre typer unnskyldninger – alt prøver vi hvis vi bare kan unngå å innrømme at vi har gjort noe galt selv. Teksten vi hørte fra brevet til romerne (Rom. 5,17-19) gir oss en annen mulighet i livet. Paulus skrev: «Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.» (Rom. 5,18) Prekenteksten ( Luk. 7,36 – 50 )  forteller hva som skjedde når Jesus var på besøk hos fariseeren Simon: En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var gjes