Gå til hovedinnhold

Menneskesønnen – hvem er han?

Hos oss i Bjørkelangen leste vi i dag en lesetekst, 4. Mos. 21,4-9, om Moses og kobberslangen. Prekenteksten var Joh. 3,11-16:

Jesus sier: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.  Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen.  Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.  For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."


«Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er,» Joh. 8,28

«Jeg er» - for jødene som lyttet må dette ha vært kjente ord. Det var med akkurat de ordene Gud en gang svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» (2. Mos. 3,14).
Det er det Guds navn på hebraisk betyr – Jeg er.

Jesus sier altså her klart og tydelig at han er Gud. I lidelsens fornedrelse og korsets opphøyelse kan et menneske se at han er den han er, Gud selv som en Menneskesønn.


Hvem er da Menneskesønnen?

Han er Gud selv som forente seg med oss.
Ingen annen enn Menneskesønnen har steget ned fra himmelen. Det finnes bare en som kan komme ned fra himmelen og det er han som en dag skal gjøre det igjen – Menneskesønnen.

Ingen annen enn Gud selv har steget ut av evigheten og inn i tiden. Det å bevege seg fra evigheten og inn i vår tidssfære er ikke mulig for oss. Det finnes bare en som kan gjøre det – Gud.

Menneskesønnen steg ned fra himmelen.
Gud steg ut av evigheten og inn i tiden.
Jesus, Guds Sønn ble født.
Slik forente Gud seg med oss, delte våre fristelser og våre begrensninger.

I ordet Menneskesønnen ligger en forkynnelse av dette. I Menneskesønnen forenes Sønnen og menneskene, evigheten og tiden.
Det endelig omslutter, omfavner det uendelige i Menneskesønnen. Han er sann Gud, født av Faderen i evighet, før alle tider, og også sant menneske, født av jomfru Maria.

I det at Gud steg ned til jorden ligger vår store opphøyelse. I det at Gud ble menneske og ble fornedret, forent med det dypeste menneskelige, viser han at han er den han er, Gud selv som forener seg med oss – «Jeg er» som forener seg med deg og meg.


Menneskesønnen – hvem er han?
Han er Gud selv som har forsonet oss med seg.

Den opphøyelse som Jesus taler om i dagens tekst er sin egen død på korset. Forbildet han peker på er hendelsen vi hørte om i den første teksten i dag, slangen som Moses løftet opp i ørkenen og satte på en stang, helt i tråd med Guds befaling. Kobberslangen på stangen reddet livet på menneskene som så på den, etter at de var blitt bitt av de giftige slangene. Det høres ut som galskap – å løfte blikket og se på en kobberslange for å bli reddet til livet etter å ha blitt bitt av en giftig slange. De som gjorde det overlevde!

«Slik må», sa Jesus i dagens tekst, og sammenligner Menneskesønnen og kobberslangen. Kobberslangen ble løftet opp og satt på stang, Jesus skal snart løftes opp og settes på et kors – den største fornedrelse ett menneske kunne oppleve den gang. Korsfestelse var den mest fornedrende måten å bli dømt til døden på.

Menneskesønnens fornedrelse blir menneskeslektens opphøyelse. Skapelsen gjenopprettet og vi blir gjenreist.
Det er bare Gud som kan gjøre dette. Gjennom Kristus forsonet Gud hele verden med seg selv, han stilte ikke menneskene til svars for deres overtredelser. Slik elsket Gud verden!

Derfor kan den som er i Kristus, forent med ham gjennom dåpen og troen, bli en ny skapelse.
I dåpen er du forent med ham, ja hver eneste en av oss som er døpt, er forenet med Jesus Kristus.
Så er også troen nødvendig for at denne foreningen skal være hel og full. Troen er å holde det du fikk i dåpen som sant, å tro at du, som er døpt, er Guds barn. Troen er å tro på Jesus Kristus, Guds Sønn.
Holder du fast ved Jesus Kristus, er du i ham og kan bli en ny skapelse.


Menneskesønnen – hvem er han?
Han er Gud selv som forløser oss til livet.

Hvem forløser ham? Den som tar imot vitnesbyrdet om ham.
Hvem tar imot vitnesbyrdet? Den som tar imot ham selv.
Hvordan tar man imot ham? Gjennom dåpen til hans død og gjennom troen på den forsoning som han har vunnet.

Jesus vil forløse deg, du som er døpt og holder fast ved ham.

Dette kalles forløsning fordi det er en ny fødsel, slik Jesus talte om like før dagens tekst. Jesus sa til Nikodemus at han måtte bli født på ny for å kunne komme inn i Guds rike:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.  Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh. 3,5-6)

En forløsning setter fri til liv, den fysiske til fysisk liv og den åndelige til evige liv.
Vi er alle allerede forløst til fysisk liv.
I dag er spørsmålet om du også er forløst til åndelig liv.

Syndens lønn er nemlig døden, for oss alle, men Guds gave er evig liv i Kristus Jesus – for hver den som tror på Jesus.

Menneskesønnen – hvem er han?
Han er Gud selv som forente seg med oss og forsonte oss med seg, den som forløser ditt liv fra graven og kroner deg med nåde og barmhjertighet.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…