Gå til hovedinnhold

Kjærlighetens gjenskapermakt

Vi har hørt en del av syndefallsfortellingen, 1. Mos. 3,8-15. Der hørte vi hvordan Adam og Eva pekte ut en annen som den skyldige, når de selv hadde gjort noe galt. Vi kjenner oss alle godt igjen i dette. Fortellingen beskriver så godt hvordan vi mennesker faktisk er. Vi gjør galt og vi skylder på hverandre eller har andre typer unnskyldninger – alt prøver vi hvis vi bare kan unngå å innrømme at vi har gjort noe galt selv.
Teksten vi hørte fra brevet til romerne (Rom. 5,17-19) gir oss en annen mulighet i livet. Paulus skrev:
«Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.» (Rom. 5,18)

Prekenteksten ( Luk. 7,36 – 50 )  forteller hva som skjedde når Jesus var på besøk hos fariseeren Simon:

En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte føttene hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»
    

Det er flere forskjeller mellom verten fariseeren Simon og den ubudne kvinnen som lever et syndefullt liv.
Det er den åpenbare, han er vert og hun er ikke en gang invitert, han lever sitt liv etter loven og hun lever et syndefullt liv.
Det er den Jesus peker på med sin fortelling. Enhver som ser sin gjeld og får den ettergitt blir glad og holder av den som har ettergitt gjelden, sin redningsmann, selv om den som har fått mest ettergitt elsker mest. Simon ser ikke at han har noen skyld. Kvinnen derimot vet om sin skyld og vender seg til ham som kan ettergi den, for å få tilgivelse og bli skyldfri. Simon er blind for sin egen skyld, mens kvinnen ser sin.

Jesus forteller oss at ingen av oss er skyldfrie.
Han forteller oss også at vi kan komme til ham og få våre synder tilgitt.
Han forteller det innlysende at den som har fått mye tilgitt elsker mye, fordi han har mer å være takknemlig for.
Han forteller at vi alle har bruk for tilgivelsen, at vi alle stiller likt og at alle som kommer får tilgivelse, uansett størrelse på synden.
Ingen synd er for stor og ingen er for liten.
Enhver synd er et brudd med loven og fører oss bort fra Gud.
Der stiller vi alle likt!

Angeren og behovet for tilgivelse fører oss til Gud, for hos ham finnes tilgivelsen på grunn av Jesu Kristi gjerning på korset.
Der stiller vi alle likt!

Dette er dessverre av de sannhetene i Bibelen jeg har opplevd at mennesker har vanskeligst for å forstå og ta til seg på rett måte. Og det gjelder ikke minst kristne.
Det er så innmari lett å bli en Simon, en selvgod kristen som tror seg ha alt rett med Gud og sine medmennesker, fordi at han følger Bibelen.
Den som tenker slik har gjerne en stor tro på at den selv følger både loven og evangeliet, problemet er bare at evangeliet også er blitt lov. Ellers ville man ikke ha tenkt slik.
Det er lett å gå på mennesker som åpenbart er syndere, som åpenbart har gjort imot Guds lov, og peke dem ut og si «Du kan ikke være en kristen når du lever slik.»

Dessverre finnes det de som gjør nettopp det, som taler med store og sterke ord og handler etter det. Synden skal man ikke ha noe å gjøre med. Fariseeren Simon ville aldri frivillig komme i nærheten av denne kvinnen som nå er i hans hus. Hans tanker forteller oss at han mener Jesus for lengst burde ha vist henne bort, satt henne på plass.

Syndefallsfortellingen forteller oss at synden er en del av vårt liv her på jorden, den kommer ingen av oss unna. Vi har alle gjort mot Guds vilje, enten vi er som fariseeren Simon eller som den syndefulle kvinnen.
Det vet Gud, han kjenner hjertene til hver eneste en av oss, han vet om alt vi har gjort og ikke har gjort, han vet at nettopp du og jeg, har noe å be om tilgivelse for i dag. Ja, kanskje har vi også noen vi skulle be om tilgivelse overfor.
Gud vet og samtidig elsker han deg uendelig og på grunn av sin kjærlighet til oss, sendte han sin egen Sønn, Jesus til verden – for at den ene rettferdige skulle kunne gjøre opp for alle oss som ikke er rettferdige, som ikke klarer å gjøre Guds vilje i ett og alt.
Jesus er Guds Sønn og derfor kan han tilgi synder.

I dag er det til oss Jesus sier:
«Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»

Guds kjærlighet til oss har kraft til å reise oss opp og gjenopprette vårt forhold til ham.
Jesus har tatt dine synder, når han døde på korset.
I dag får vi ta del i dette igjen ved å ta imot hans legeme og blod i nattverden.
I dag får vi komme og ta imot Guds kjærlighet slik at vi kan gå oppreiste ut her ifra, våre synder er tilgitt, vårt forhold til Gud er gjenopprettet.

Vårt svar på det er å gi vårt liv til ham som har gitt sitt liv for oss.
Vi skal får lov å takke og prise Jesus for den store nåde han viser oss hver dag.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…