Gå til hovedinnhold

La ditt rike komme.

Her er en tale jeg har hatt på et møte hos Normisjon på Bjørkelangen, onsdag 4. mars. Vårens hovedtema er Guds rike er nær og kveldens tema var den andre bønnen i Fader vår, «La riket ditt komme».

Vi kjenner godt Fader vår, og vi ber den jevnlig, ja, kanskje til og med daglig og flere ganger daglig, både sammen med andre og hver for oss.
Tenker du over hva du ber?

Jeg gjør det langt fra alltid. Noen dager kan jeg be den 4-5 ganger sammen med andre, i ulike sammenhenger. Mange ganger leder jeg den bønnen. Allikevel kan jeg ikke si at jeg alltid tenker over hva jeg ber.

Den andre bønnen – La ditt rike komme – er en bønn om at Gud skal gripe inn i historien.
Det er en bønn om at Guds rike skal vokse i verden i dag, gjennom at Den Hellige Ånd virker og Guds Ord forkynnes, at flere og flere skal komme til tro på Gud – for slik vokser Guds rike her og nå. Slik sett er bønnen en misjonsbønn.

Samtidig er det bare en side av denne bønnen, for bønnen har ikke minst et eskatologisk sikte, et framtidig perspektiv.
Jeg tror dette er det viktigste perspektivet i denne bønnen og jeg tror vi trenger å bli minnet om det.

Når det i evangeliene tales om at Guds rike er nær, handler det både om at Jesus er til stede og slik sett er Guds rike også til stede, og det handler om at Guds rike er nær i den forstand at Jesus en dag skal komme igjen og alle troende skal komme inn i Guds rike, i himmelen.

Denne bønnen handler altså om en himmellengt, hvilket jeg tror er noe vi har for lite av i dag.
Vi lever så godt her og nå, vi planlegger for en lang framtid på jorden – hvilket i seg selv er helt riktig, vi skal leve som om vi skal leve her helt til vi dør.
Dessverre glemmer vi at vi også skal leve som om Jesus kan komme tilbake i dag, her og nå.
Det er å leve med løse teltplugger, å være villig til å dra herifra når Jesus kommer – når bønnen vi ber i Fader vår – La ditt rike komme – går i oppfyllelse, enten det skjer i dag, i morgen, neste uke, om et år, eller ikke i vår levetid.

For mange år siden kjente jeg en gammel mann som hadde vært søndagsskolelærer i mange år, ja i store deler av sitt voksne liv. Når jeg traff ham var han mett av dage og fortalte at han ville hjem, hjem til Gud.
De som stod ham nær reagerte ulikt på dette, selv om de alle var kristne. Noen reagerte med å si til ham at slik måtte han ikke tale, han var jo her og skulle da være her lenge enda.
Andre reagerte med å si at det var flott at han hadde en slik tro og en slik lengsel.

Jeg syns det er flott å kunne leve med en slik tro og få lov å dø med et sterkt ønske om å komme hjem til Gud.

Omtrent på samme tid kjente jeg en mann som da var mellom 30 og 40 og han talte varmt om at Jesus gjerne måtte komme tilbake i dag. Han lengtet etter det. Samtidig levde han et godt liv, med en jobb han trivdes med, to flotte barn og ei flott kone. Han hadde det godt, så han lengtet sånn sett ikke bort fra det livet han hadde her, men han lengtet til himmelen, til Guds rike.

Jeg tror Jesus ville at vi skulle leve med en slik himmellengt, slik at vi hver dag kunne be bønnen «La ditt rike komme» med et sterkt håp og ønske om at Guds rike kommer i dag.

Ja, men jeg har da så godt her.
Hva er himmelen å vente på?

Himmelen er et liv døgnet rundt, året runde med Gud.
Det er himmelrike.
Ja, vi prøver å få det til her og nå, og det skal vi fortsette med, å leve våre liv med Gud, hver dag, året rundt.
Samtidig vil vi aldri kunne gjøre det helt og fullt her.
Ikke slik som i himmelen.

Hør denne beskrivelsen av himmelen:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.» (Joh. Åp. 21,3b-4)

Gud skal være sammen med oss.
Det skal ikke være hverken død, sorg eller smerte.
Jeg vet mange dager jeg skulle gitt hva som helst for å slippe å leve uten smerte, sorg eller død.
Den som lever med sterke smerter daglig, ukentlig eller jevnlig vet hva det er verd å slippe det. Smerter som ikke gir seg, fysisk smerte som sprer seg rundt i kroppen og ikke lar seg kurere med smertestillende. Den smerten sliter deg ut, du blir tappet for krefter både på grunn av smertene og på grunn av medisinene. Alt gjør vondt.

Den som har opplevd kraftig sorg på grunn av tap i livet, sorg som føles bunnløs og uten ende, vet hva det er verd å slippe det.

Både smerte og sorg kan komme av død. Når noen i vår nærhet dør, en av våre kjære, da kan det kjennes både som en bunnløs sorg og som sterke smerter.
Den som har opplevd en slik vond død vet hva det er verd å slippe det.

I himmelen finnes hverken død, sorg eller smerte.
Hvorfor skulle vi ikke lengte dit?
I himmelen er Guds kjærlighet enerådende. Der vil vi alltid være omkranset av han kjærlighet og leve i all evighet.

Selvfølgelig er det godt for oss å lengte etter himmelriket, etter Guds rike, nettopp fordi det vil være godt å komme dit.

Vi skal se på en grunn til som gjør at det er viktig å ha en viss himmellengt.
Hva skjer når Guds rike kommer?
Vil vi være i stand til å se det?
Hvordan vil det komme?

Hør hva Jesus sa i forbindelse med at noen fariseere spurte om Guds rike, i Luk. 17,20-36:
20 En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 21 Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»
    22 Til disiplene sa han: «Det skal komme en tid da dere skal lengte etter å få se en av Menneskesønnens dager, men ikke få oppleve det. 23 Folk skal si til dere: ‘Se der’ eller: ‘Se, her er han’. Men gå ikke dit og følg ikke etter! 24 For slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag. 25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekten.
    26 Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. 27 De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle. 28 På samme måte var det i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. 30 Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.
    31 Når den dagen kommer, må den som er oppe på taket og har sakene sine inne i huset, ikke gå ned og hente dem, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem igjen. 32 Tenk på Lots kone! 33 Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det. Men den som mister det, skal vinne det. 34 Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 35 To kvinner skal male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 36 *To menn skal være ute på markene. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.•»

Guds rike er midt i blant oss.
Vi må være beredt den dagen Guds rike kommer, den dagen Menneskesønnen kommer tilbake, da må du kunne reise, slik du står og går. Da er det ikke tid til å se seg tilbake, eller å hente noe en har et annet sted.
Den dagen Guds rike skal komme helt og fullt kjenner vi ikke, men det er mulig å gå glipp av den, for «den ene blir tatt med, den andre blir igjen».

Vær beredt!
Derfor er det så viktig for oss at vi faktisk forstår og husker hva vi ber om hver gang vi ber den korte enkle andre bønnen i Fader vår.
«La riket ditt komme.»

-         det er en bønn til Gud om at han faktisk skal la det skje nå.
-         det er Gud som virker slik at hans rike kommer.
-         det er en bønn som også skal minne oss om himmellengten, om hvor godt det vil være når Guds rike kommer.
-         det er en bønn som skal holde oss beredt, slik at vi kan leve hver dag med løse teltplugger, klare til å reise så snart Menneskesønnen kommer igjen.

La oss be:

Gud, la riket ditt komme, la det skje i din tid, la oss være beredt. Amen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…