Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2018

Be, let og bank på

Dagens prekentekst står i Matt. 7,7-12 :
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

 Jeg vil starte i en annen bibeltekst i dag: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Joh. Åp. 3,20)
Dette er utgangspunktet og blir alltid utgangspunktet for vårt forhold til Gud. Gud søker oss først, så kan vi åpne døren og slippe han inn.
Så kommer oppfordringen til oss: «Be, så skal dere få. Let,…

Å gjenkjenne Frelseren

Maria Magdalena (Brita Pollan)
Jeg var forberedt på engang å gjenkjenne et ansikt.
Men da jeg sto overfor ham og så inn i hans åpne øyne var han en fremmed.
Han talte til meg men jeg kjente heller ikke hans stemme før han sa: Maria. I mitt eget navn gjenkjente jeg Frelseren.
Å gjenkjenne Frelseren.
Det er det det handler om i dag og hver eneste dag. Å se Gud, og å kjenne hans ansikt i alt det som skjer hver eneste dag. Har du sett ham? Hvem er han og hvor kan vi se ham?
Vi reiser oss og synger det fjerde verset av Det var i soloppgangen, nr. 208.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapittel:
Matt. 28, 1 – 10
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skal…

Det var i dag

Joh. 18,1-19,42 er teksten i år. Du finner den hos Bibel.no, og ta deg gjerne tid til å lese den først.

- det var i dag (Rolf Jacobsen)
Dette forstår vi ikke. At det var i dag han døde. At det var i dag de spikret hendene til treet.
At det var i dag han stivnet inn i døden. At de løsnet naglene og bar ham inn i graven.
Lett som en fugl og kald som sne. At det er i dag han ikke er.

Det er i dag at vi markerer at Gud selv gikk i døden, ja han døde, for deg og meg, ja for alle mennesker. Det skjedde.
En krone av torner ble flettet og satt på hans hode.
Kjenner du smerten? Tornene er spisse. Det gjør vondt.
En krone av torner for en konge. Er han konge?
Slik sa han selv: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
En krone av torner for en konge som ikke har sin kongsmakt fra denne verden.
Smerten driver gjennom han, kongen. Smerten fra tornene i kronen…

Fra slaveri til frihet

Skjærtorsdag var det innstiftelsen av nattverden fra Lukasevangeliet som var prekentekst.
Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være s…

Å bøye seg ned til Gud

Det er Marias lovsang som er prekentekst i år. Lovsangen bryter hun ut i når hun møter sin slektning Elisabet, noen måneder etter at Herrens engel fortalte Maria at hun skulle føde en sønn.
Prekensteksten er fra Luk. 1,46-55
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Maria bøyer seg ned til Gud. Hun lovpriser ham for at han har sett henne, en ung kvinne fra en helt vanlig fa…

Prosjekt 3,16

Ja, vi har kommet til Maria Budskapsdag, men prekenen jeg holdt forrige søndag, 4. søndag i fastetiden har jeg glemt å legge ut, så den kommer her.


Prekenteksten var fra Joh. 3,11-16:
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.


«når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.» (4. Mos. 21,9b)
Når israelittene gjorde slik Gud hadde sagt fikk de leve. Hvem er det som er så naiv at han vir…

Levende vann

Dagens tekst handler om et møte mellom Jesus og en samaritansk kvinne. De møtes ved en brønn, midt på dagen, mens det er som varmest. Lytt etter hvem Jesus er. Prøv å se hvem kvinnen ser.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 4. kapittel:
Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.     Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønn…

Guds Ånd svever over vannet

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 1. kapittel:
  Mark 1, 3 – 11
En røst roper i ødemarken:            Rydd Herrens vei,            gjør hans stier rette! Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
«Guds ånd …

Å søke Jesus og å finne ham

«Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp» (Matt. 2,2) Noen vismenn fra Østen var kommet til Jerusalem og spurte etter Jesusbarnet. Gjennom evangeliene fortelles igjen og igjen om mennesker som søkte etter Jesus, som ville møte ham. Noen fant ham, mens andre møtte ham, men aldri fant ham ordentlig. Å søke Jesus kan vi alle gjøre, og mange av oss gjør det. Å finne ham er på en måte ikke veldig vanskelig. Dere som er her i dag har funnet Jesus. Dere får høre om ham og synge om ham, dere får se og oppleve ham, gjennom dåp og nattverd. Allikevel skal det litt mer til for virkelig å finne ham. Den som finner Jesus ser hvem han faktisk er. Hvem er han, barnet som ble født i en stall i Betlehem? I dag skal vi få møte ham når han er tolv år gammel.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:  Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire på…