I kraft av Gud

I dag er en dag vi ser bakover, en dag for ettertanke og minner. Inn i kirka bærer vi med oss minnene etter de av våre kjære som har gått bort, som ikke lever blant oss lengre. Minnene etter de som har gått foran oss, som har krysset en grense, grensen mellom liv og evig liv. Minnene kan få oss til å smile og le, men også føle sorg og smerte over at det som var eller det som ikke lenger er.

Dette er en dag for ikke bare å se bakover, men også framover. Mot dagene som ligger foran oss, og mot den dagen da det er tid for oss å krysse grensen fra et liv i tidens rike til et liv i evighetens rike.

Veien dit går gjennom livet her og nå, gjennom dagene her i tidens rike.

Hvordan vi skal leve de dagene taler dagens prekentekst.

Dette står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel:

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt. 5, 13-16)

Når jeg hører denne teksten kjenner jeg meg svak. For jeg kan ikke alltid være salt og lys, altså være noe nødvendig for andre mennesker. Både salt og lys er noe vi trenger og som er viktige i våre liv. Den som er salt bevarer og tar vare på andre. Den som er lys lyser for andre og viser vei gjennom livet.

Dette klarer jeg ikke kjenner jeg. Særlig ikke når jeg har mer enn nok med meg selv, med mine følelser, med min sorg, med min smerte.

Vet dere?

Ingen kan være jordens salt eller verdens lys av seg selv, gjennom egen kraft og styrke.

Jeg hadde ikke klart å stå her søndag etter søndag, og enda mindre gjennom begravelse etter begravelse, uten å få kraft og styrke utenfra.

Lyset kommer fra Gud. Ingen av oss kan være et lys av seg selv, vi kan bare være en avglans av Guds lys. Det er Jesus som er Verdens Lys. Han sier det selv til oss:

«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8,12)

Det verdens lys vi i dag blir oppfordret til å være er rett og slett noe vi har i Jesus, når vi følger han. Det er han som faktisk er verdens lys, og gjennom å være et gjenskinn av hans lys kan du og jeg være verdens lys.

Vi har «livets lys», sier han, ja, og da kan vi være «verdens lys», rett og slett fordi vi bærer hans lys med oss.

Ikke av oss selv, men fra Jesus gjennom oss, kan lyset skinne i verden.

Dette lyset kan skinne alle dager, og de skinner ikke minst på de mørke dagene.

Vet du?

Når du lar Jesu lys skinne gjennom deg, så skinner det ikke bare for alle andre, men også for deg.

Ved å la Jesus slippe til blir vi selv styrket og vi kan samtidig gi videre av det vi får.

Vi hørte det lest fra Salme 84:

«Salige er de som bor i ditt hus,

    de skal alltid love deg.     

Salige er de som har sin styrke i deg,

    de som lengter etter å dra opp til tempelet.»

(Salme 84,5-6)

«ditt hus» altså Guds hus.

«styrke i deg» altså styrke i Gud.

Det er en som er sterkere enn både deg og meg, en som vil gi oss styrke og kraft gjennom alle disse dagene som ligger mellom oss og det evige liv – Gud.

Det er Gud som kan bær oss gjennom de tunge og vanskelige dagene, som kan gi livet vårt retning når alt ser kaotisk ut.

Vi skal straks synge med Lina Sandells ord:

«Varje dags bekymmer vill han bära,

han som heter både Kraft och Råd.

Att sin dyra egendom bevara,

denna omsorg har han lagt på sig.

Som din dag, så skall din kraft ock vara,

dette löfte gav han mig.»

Gud har lovet at han vil gi oss kraft til hver dag.

I dag har vi hørt hva vi faktisk er – ikke skal være eller burde være – men faktisk er:

Jordens salt og verdens lys.

Vi er det fordi vi får det fra Gud, fra Jesus, fra han som er Verdens lys.

I dag kan vi ta imot det og få hvile i det.

Slik kan vi gå nye hverdager i møte på veien til det evige liv.

En dag, et øyeblikk om gangen, et skritt i retning av det evige liv.

Holdt oppe av Gud er du jordens salt.

Gitt av Jesus er du verdens lys.