Gå til hovedinnhold

Innlegg

Gud vil ikke miste deg!

Prekenteksten denne søndagen finner vi hos evangelisten Matteus i det 18. kapittel:
Jesus sa til dem: "Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.
Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg. Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være …
Nylige innlegg

Jesu herlighet

I tillegg til prekenteksten ble leseteksten fra 2. Mos. 34,27-35 lest, og den er det også henvist til i prekenen.
Her er prekenteksten:
Omkring åtte dager etter at Jesus hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalg…

Jeg var blind, nå kan jeg se.

I dagens prekentekst skal vi få høre om hvordan et galt spørsmål gir Jesus mulighet til å gi et riktig svar og vise hvem han selv er.
«Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. Jesus spurte ham: «Tror du på Menneskesønnen?»Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»«Jeg tror, Herre», sa mann…

I kraft av Gud

I dag er en dag vi ser bakover, en dag for ettertanke og minner. Inn i kirka bærer vi med oss minnene etter de av våre kjære som har gått bort, som ikke lever blant oss lengre. Minnene etter de som har gått foran oss, som har krysset en grense, grensen mellom liv og evig liv. Minnene kan få oss til å smile og le, men også føle sorg og smerte over at det som var eller det som ikke lenger er.
Dette er en dag for ikke bare å se bakover, men også framover. Mot dagene som ligger foran oss, og mot den dagen da det er tid for oss å krysse grensen fra et liv i tidens rike til et liv i evighetens rike.
Veien dit går gjennom livet her og nå, gjennom dagene her i tidens rike. Hvordan vi skal leve de dagene taler dagens prekentekst.
Dette står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel:
Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by …

Døden må vike

Det er 17. søndag i treenighetstiden, også kalt Høstens påskedag, med fokus på oppstandelsen, død blir til liv.
Evangelieteksten er fra Luk. 7,11–17      
Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

Døden var en realitet for enken som fulgte sin eneste sønn til graven denne dagen. Hun sørger over sitt barn og fr…

Be, let og bank på

Dagens prekentekst står i Matt. 7,7-12 :
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

 Jeg vil starte i en annen bibeltekst i dag: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Joh. Åp. 3,20)
Dette er utgangspunktet og blir alltid utgangspunktet for vårt forhold til Gud. Gud søker oss først, så kan vi åpne døren og slippe han inn.
Så kommer oppfordringen til oss: «Be, så skal dere få. Let,…

Å gjenkjenne Frelseren

Maria Magdalena (Brita Pollan)
Jeg var forberedt på engang å gjenkjenne et ansikt.
Men da jeg sto overfor ham og så inn i hans åpne øyne var han en fremmed.
Han talte til meg men jeg kjente heller ikke hans stemme før han sa: Maria. I mitt eget navn gjenkjente jeg Frelseren.
Å gjenkjenne Frelseren.
Det er det det handler om i dag og hver eneste dag. Å se Gud, og å kjenne hans ansikt i alt det som skjer hver eneste dag. Har du sett ham? Hvem er han og hvor kan vi se ham?
Vi reiser oss og synger det fjerde verset av Det var i soloppgangen, nr. 208.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapittel:
Matt. 28, 1 – 10
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skal…