Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2008

Guds nåde er nok!

Vi har kommet til 3. søndag i faste og her kommer prekenen jeg holdt i dag: Dagens prekentekst er hentet fra et av brevene i Det nye testamentet. Det er apostelen Paulus som skriver til menigheten i Korint. Brevet er sannsynligvis skrevet i år 54, mens Paulus var i Makedonia på sin tredje misjonsreise. Menigheten i Korint er bare noen få år gammel og Paulus skriver til dem for å rettlede dem. Det er vanskelig å være nyfrelst og skulle starte opp en menighet. Det er så mange inntrykk og Korint er en stor by, der mange mennesker kommer og går. På Paulus’ tid var Korint en storby, der handelsvirksomhet og skipsfart var viktig, og der ulike trosretninger møttes. I byen fantes et utall templer til mange forskjellige guder, det var en synagoge der og det var en ung kristen menighet. Til byen kom sjømenn, handelsreisende, religiøse og turister. Noen av de som kom møtte den kristne menigheten og talte til dem og skapte uro blant dem. Det var vanskelig for de nyfrelste å vite hva de skulle tro

Tilgivelse, tro og kjærlighet

Det er snart 2. søndag i faste og her kommer utdrag fra en preken for dagen. Teksten er hentet fra Lukasevangeliet, kap. 7 v. 36-50: 36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» 40 Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, d

Guds tanker og menneskers - 1. søndag i faste

Det er en kort tekst som er prekentekst første søndag i fasten. Teksten handler om kamp, kamp mot fristeren. Fristeren er han vi i forbindelse med dåp sier at vi forsaker, eller tar avstand fra: ”Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.” Vi gir uttrykk for det i forbindelse med dåp for å markere at når vi sier ja til Gud, tar vi samtidig avstand fra djevelen. Det betyr ikke at kampen er over, men vi gir uttrykk for hvem vi tror på og vil følge. Kampen mot fristeren vil alltid være der. Fristeren prøver å få oss bort fra det som er Guds. I dagens tekst er det Peter som opplever at djevelen trekker ham bort fra det som er Guds vilje. Peter har nettopp bekjent at Jesus er Messias, Guds Sønn. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i

Askeonsdag

Fasten begynner i dag. Forberedelsestiden før påske har startet. I våre tid er det gjerne en del snakk om hva man skal forsake i fastetiden. Faste er i utgangspunktet å la være å spise, samtidig som det handler om så mye mer. Hva fyller vi tiden vår med? Hvordan bruker vi tiden vi har til rådighet? Hvordan bruker vi pengene våre? Faste er intet verd dersom vi blir sittende sultne og synes synd på oss selv. Fasten er rett når vi ser Gud og våre medmennesker. La årets faste begynne med å grunne over profeten Jesajas ord om den faste Gud vil ha: Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker,

Fastelavnssøndag

Jesus sier: 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal Far gi ære. 27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.» 29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33