Gå til hovedinnhold

Guds tanker og menneskers - 1. søndag i faste

Det er en kort tekst som er prekentekst første søndag i fasten. Teksten handler om kamp, kamp mot fristeren. Fristeren er han vi i forbindelse med dåp sier at vi forsaker, eller tar avstand fra: ”Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.”
Vi gir uttrykk for det i forbindelse med dåp for å markere at når vi sier ja til Gud, tar vi samtidig avstand fra djevelen. Det betyr ikke at kampen er over, men vi gir uttrykk for hvem vi tror på og vil følge. Kampen mot fristeren vil alltid være der. Fristeren prøver å få oss bort fra det som er Guds. I dagens tekst er det Peter som opplever at djevelen trekker ham bort fra det som er Guds vilje. Peter har nettopp bekjent at Jesus er Messias, Guds Sønn.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må ikke hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som menneskene vil.»
(Matt. 16,21 – 23)


”Du er Messias, den levende Guds Sønn.”, sa Peter i avsnittet like før. Jesus sier da at det har han ikke fra seg selv, for det har Gud åpenbart for ham.

Nå får Peter høre at han ikke har sans for det som Gud vil, men bare for det som mennesker vil.

Her står en enkel fisker i sentrum for historien og i det ene øyeblikket roses han for å tale det Gud åpenbarer og i det neste irettesettes han for å ikke tale det som er Guds vilje.
Hvordan i all verden skal han kunne skille på dette?
Hva er Guds tanker og hva er menneskers?
Hvordan skal vi kunne skille dem fra hverandre?
Trenger jeg å kunne gjøre det i det daglige?

Vi har behov for å kunne skille Guds tanker fra menneskers. Du har behov for å kunne gjøre det. Fordi Guds vilje er at ”den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv” (Joh. 6,40). Fordi Guds vilje handler om ditt liv, her i verden og i all evighet i himmelen. Fordi vi kan få del i himmelen allerede her og nå. Fordi vi kan få Guds vilje til å skje her i verden, slik som i himmelen.
Husker dere hvordan vi ber i Fader vår:
”La din vilje skje på jorden som i himmelen.”

Det er en bønn om at Gud må gripe inn her i verden. Det er en bønn om at Gud må hjelpe oss til å se hva som er hans vilje, slik at vi ikke er til hinder for den. Peter stilte seg i veien for Guds vilje. Jesus så det og lot seg ikke friste, men pekte på hva som lå bak – Satan.

Det er ofte lett å forveksle Guds tanker og menneskers tanker.
Det kan ofte skje i beste mening. La oss se på Peter. Han er en av Jesu nærmeste og han er veldig glad i Jesus. Peter vil ikke at det skje Jesus noe vondt. Hvem av oss vil ikke beskytte de vi er glad i? Slik er også Peter, et typisk menneske, akkurat som deg og meg. Så på grunn av kjærlighet til Jesus vil Peter hindre ham. For Peter virker dette å være mer klarsynt og klartenkt. Han ser en lettere vei og den peker han på. Peters tanke er ikke å være en frister.

Allikevel blir det så galt!
På grunn av sin korttenkte velvilje stod Peter i veien for Guds vilje.
Jesus hadde møtt fristeren før, i ørkenen, der Satan prøvde å få Jesus til å gå en annen vei enn den Gud hadde lagt ut for ham. Forskjellen er at Peter gjør dette ut fra kjærlighet og omtanke. Jesus kjenner også den kjærlighetsfulle fristeren og sier i fra: ”Vik bak meg Satan.”.

Det er så lett å blande sammen Guds tanker med menneskers, for våre egne tanker er jo så kloke og rimelige, få fylt med medfølelse.
Når man er nødt til å gå rett igjennom, selv om den er en tung og vanskelig vei, da er veien rundt ikke noe annet enn en fristelse. Veien gjennom livet er full av gleder og solfylte dager. Samtidig er veien gjennom livet full av sorger og mørke dager. Vi kommer ikke utenom det, hvis vi skal leve et helt og fullt liv.
Allikevel fristes vi til stadighet fra ulike hold til å tro at livet skal være kun en dans på roser og at målet for vårt liv er å være lykkelige hele tiden.
Noen ganger virker det dessuten som meget fornuftige løsninger, som vi alle bare må like.

Slik er det også med Guds tanker og menneskers tanker.
Det gjør at

Det ofte er vanskelig å forene dem.

For oss er det en selvfølge at lidelsen skal hindres og unngås eller i hvert fall lindres.

Hvem av oss ville ikke reagert på samme måte som Peter?
Når Jesus forteller Peter om sin egen lidelse reagerer Peter umiddelbart: ”Gud fri deg, Herre!”

Allikevel er det denne gangen lidelsens vei som er kjærlighetens vei. Peter forstår ikke hva Jesus gjør, for nettopp i møte med lidelsen er Guds tanker og menneskers aller vanskeligst å forene.

Ut fra denne kollisjonen mellom våre egne tankers rimelighet og Guds tankers urimelighet oppstår det en ny virkelighet:
den lidende kjærligheten.

Den er ikke logisk og heller ikke uten problemer, slik våre tanker krever, men den er levende og viser oss kjærligheten selv.
”For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh. 3,16)

Gud sendte Jesus til verden, fordi at han elsker oss og på grunn av denne kjærligheten til oss, måtte Jesus gå veien gjennom lidelsen, for at du skal få evig liv.

Kjærligheten måtte lide fordi at den ikke kan søke sitt eget. Det som ser uforenelig ut forenes i Guds tanke.

Guds tanker og menneskers møtes i Jesus Kristus
Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.”, sa Jesus til Peter en annen gang (Joh. 13,7).
Det kom et siden for Peter. Når han så at hans egne tanker og Guds tanker møttes i Jesus Kristus, da forsto han. Da så han ikke bare lidelsen og fornedringen men også oppstandelsen og seieren.
Da skriver Peter i sitt første brev at vi blir kjøpt fri ved Jesu blod og at vi har fått et levende håp gjennom hans oppstandelse:
”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.” (1. Pet. 1,3)


På samme måte som Gud og menneske møtes i Kristus – Jesus er både Gud og menneske – slik møtes også Guds tanker og menneskers. I Jesus Kristus finner menneskets tanke en vei til Gud og Guds kjærlighet finner en vei til mennesket. Han, Jesus, er hjertepunktet og knutepunktet mellom Gud og menneske.

Det betyr at når vi søker etter Guds tanke, etter Guds vilje, da finner vi den hos Jesus.
Søker du en kjærlighet, som er større enn menneskers tanker, da finner du den hos Jesus.
Når dine egne tanker møter Guds tanker, da kan du se at hele ditt liv handler om kjærlighet. Ikke fordi at du selv elsker, men fordi Gud elsker deg.

Å leve etter Guds vilje er å leve i hans kjærlighet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…