Gå til hovedinnhold

Tilgivelse, tro og kjærlighet

Det er snart 2. søndag i faste og her kommer utdrag fra en preken for dagen. Teksten er hentet fra Lukasevangeliet, kap. 7 v. 36-50:

36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å væte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»


Dine synder er tilgitt
Kvinnen får et nytt liv i møte med Jesus. Hun får mulighet til å starte på nytt.

Fariseeren Simon visste godt hva dette var for en kvinne og at hun førte et syndefullt liv. Ut fra Simons ståstede hadde det vært naturlig at Jesus hadde jaget vekk denne kvinnen og gjort det helt klart at han ikke ønsket å ha noe med en synder å gjøre.
Simon så på seg selv som en rettskaffen man, som gjorde sitt ytterste for å leve isamsvar med Guds bud. Han mente det var mulig å bli rettsferdig overfor Gud, gjennom å leve et liv i samsvar med loven og det mente han var fullt mulig. Dessverre ser han ikke sin egen synd, fordi han er så opptatt av å oppnå rettferdighet gjennom å følge lovverket. Det viktige blir å hele tiden prøve å elve rett.

Også i dag møter vi manger fariseere, mange m,ennesker som mener at de kan oppnå rettferdighet overfor Gud ved egen hjelp, og på den måten få eget liv.
Ja, selv mennesker som sier at de tror på Jesus og forteller varmt om hvordan han tilgir oss våre synder, kan faktisk falle i dette. Det er så fort gjort å tro at vi kan klare oss selv, og at vi er bedre enn andre.

Det er bare den som får sine synder tilgitt som får mulighet til et nytt liv og dette kan vi bare få fra ham som har makt til å tilgi oss våre synder, Gud selv, i Jesus Kristus.

Din tro har frelst deg.
Kvinnen viser i handling at hun tror på Jesus. Hun tror at han er Guds Søn og at han har makt til å tilgi synder. Hun lar også oss se hva tro er. Kvinnen har en tro som dufter og kjærtegner og sløser i tilbedelsens navn. Troen tvinger henne til Jesus Kristus, uten å bry seg om at autoritetene hever øyenbrynene. Vi møter en tro som ikke gjør noe annet enn å søke Jesus, midt i nederlaget, med tårer, duft og tillit.

Kvinnens tro har gitt henne mye mer enn tilgivelse for syndene. Hun får frelse.
Hun blir satt fri, syndens åk blir tatt av henne. Heretter vil ikke synden tynge henne lenger, selv om hun vil komme til å gjøre flere gale ting i sitt liv. Grunnen til det er at hun har et sted å gå med synde og hun kjenner veien dit - hun TROR på ham som er vår FRELSER. For oss blir det synlig i det hun handler. Kvinnen vet hva Jesus kan gi henne og hun vil gi tilbake av sin kjærlighet, hun har fått oppreisning, tilgivelse, kjærlighet og håp.

I tro kan vi komme til nattverdbordet og ta imot av Guds kjærlighet og omsorg for oss. Der kan vi få hvile i armene på ham som vil holde oss fast gjennom liv og død.

Gå bort med fred.
Jesus avslutter med å si "Gå bort med fred".
Fredshilsenen var en vanlig avskjedshilsen blant jødene. Det var et ønske om at Guds fred måtte være med den man tok avskjed med.
Når Jesus bruker hilsenen får den en dypere mening, fordi den brukes sammen med den guddommelige frelse. Han som kan tilgi synder og gi frelse til den som tror, Gud, sender kvinnen bort med fredshilsenen.

Det skjer noe når vi ber om forlatelse. Før vi ber om det er vi gjerne urolige og angrer på det vi har gjort. Etterpå kommer roen, det er over.

Fred er en opplevelse av mening, tilhørighet og trygghet og det var med dette kvinnen kunnen gå bort. Hennes synder var blitt tilgitt.
Hun hadde vist sin tro til Jesus.
Hun visste at hun hørte sammen med denne mannen og at han ga henne av sin kjærlighet.
Hennes liv hadde fått en retning.
Troen hadde vist henne veien til Gud.
Hun hadde tatt imot hans kjærlighetsgave - tilgivelse og frelse.
Hun var rustet til å gå ut og møte verden med hevet hode.

Fredshilsenen lyder over barnet som blir døpt.
Fredshilsenen lyder over de som kneler og har tatt imot Jesu legeme og blod.
Fredshilsenen lyder ov er hele menigheten, når gudstjenesten er over og vi sendes ut i verden igjen.

I dåpen, i nattverden og i gudstjenesten møter vi Gud og vi utrustet til tjeneste videre.

Den som har fått mye tilgitt elsker mye.
Den som har fått av Guds kjærlighet, har kjærlighet i overflod og kan gi videre til mennesker rundt seg.

Tre stikkord i fastetiden:
Tilgivelse
Tro
Kjærlighet

Fred være med deg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…