Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2010

Sendt slik han er sendt...

Dagens prekentekst kan virke langt fra gårsdagens, samtidig er de tett knyttet sammen. I dag sender Guds sanne lys sine disipler ut i verden og han forteller dem om de vanskelige kår som vil følge. Vi leser fra Matt. 10, 17 – 22: Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.  ”Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.” (Joh. 1,9) Slik lød d

Lyset kom til jord

Et lidet Barn saa lystelig er født for os paa Jorden udaf en Jomfru yndelig, og er vor Frelser vorden. Var han ei født i Manddom reen, vi gik fortabte, hver og en. Paa ham alt Haab vi grunde! Vi takke dig, o Jesu Krist, at Menneske du vorden est: O, fri os fra det Onde! (S97 5) Juledag er høytidsdag og feiring av at Gud ble menneske. Prekenteksten er hentet fra Joh. 1,1-14:  I begynnelsen var Ordet.           Ordet var hos Gud,           og Ordet var Gud.                   Han var i begynnelsen hos Gud.           Alt er blitt til ved ham,           uten ham er ikke noe blitt til.                   Det som ble til      i ham, var liv,           og livet var menneskenes lys.                Lyset skinner i mørket,           og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.          

Frykt ikke!

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.      Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.      Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal d

Det sanne lys

Vi er opptatt av lys og ikke minst mørke i disse dager, som er årets mørkeste dager. For to døgn siden opplevde vi en måneformørkelse som gjorde morgentimene mørker enn vanlig og i går var årets mørkeste dag. Nå blir det lysere! Vi ser og forstår at lys er viktig. De fleste av oss reagerer mer eller mindre negativt på å reise til og fra jobben i mørke. Lyset er i Bibelen symbol for liv og varme og hos evangelisten Johannes brukes uttrykket mye. Johannes bruker det om Jesus Kristus, som verdens lys. Begrepet sprenger våre rammer og lyset blir symbol for også det evige liv hos Gud, for det er dit Jesus vil ha oss med. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. (Joh. 1,9-12) Alle som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tro

Oppfyllelse av profetien

Matteus har også sitt juleevangelium, sin fortelling om hvordan Jesus ble unnfanget og født. Han tar det fra Josefs synsvinkel, og vi møter en rettskaffen og lydhør mann som lytter til og stoler på Gud. Josef tok hånd om Maria og ga gutten navnet Jesus, slik som Guds engel ba ham gjøre. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes trolovede, som var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles:  Se, jomf

Hele den vide jord

En budbringer kommer med budskap om fred og forkynner frelse i dagens tekst fra Jesaja. Budbringeren har hast, han løper for å komme fram til mottakerne. Budskapet hans er viktig, han bærer godt budskap - evangelium. Frelse er et ord som kommer igjen og igjen i tekstene i adventstid og juletid. Frelse - redning Frelseren - redningsmannen Det lukter påske av ordene, for det er først på korset at Jesu frelsesoppdrag blir oppfylt. "Det er fullbrakt" sier han og ånder ut. Siden har fortellingene om ham gått jorden rundt. Budbærere har båret med seg det gode budskap ut over hele verden. Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!» Hør, dine vaktmenn roper høyt, de jubler alle sammen. Like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion. Bryt ut i samstemmig jubel, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk og løser ut Jerusalem. Herren viser

Denne frelse

Frelsen - redningen - talte profetene i GT om, de talte ord fra Gud om det som en dag skulle skje. Vi vet hva som skjedde - Jesus kom til verden, Frelseren - redningsmannen. Det var begynnelsen på noe nytt, Gud ble menneske, for vår skyld. Jesus døde på korset og stod opp igjen, for vår skyld, slik ble vår gjeld betalt, vår skyld gjort opp for. Siden har mennesker ventet på at Jesus Kristus skal komme igjen og på nytt åpenbare seg. Selv om vi ikke vet når dette skjer blir vi flere steder i NT oppfordret til  være beredt og vente på dette. Peter sier det slik: Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet. Det ble da åpenbart for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte

Døperen vitnesbyrd

Vi har kommet til 4. søndag i advent og glede er et viktig stikkord denne søndagen. I dag kan vi glede oss fordi Herren er nær. Dette er en glede som kommer til oss og som derfor er uavhengig av hvordan vi har det. Vi kan ta imot denne glede og la den fylle oss. Prekenteksten er hentet fra Johannesevangeliet, kap. 1, vers 19-27, og handler om Døperen Johannes og hvem han er: Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?» Da svarte han rett ut og bekjente åpent: «Jeg er ikke Messias.» «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei,» sa han. «Si oss da hvem du er,» sa de, «så vi kan ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja har sagt.» Noen av de utsendte var fariseere, og de spurte: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messi

Lyset

Lys er viktig for oss. Vi merker det godt i disse dager, som er de mørkeste på hele året. Store deler av døgnet er det mørkt. Mange av oss blir slitne av det og dagene oppleves veldig korte. For å kompensere tenner vi gjerne mye lys inne. Det er stjerner og adventslysestaker i vinduene og stearinlysene kommer fram og tennes i store mengder. I morgen tenner vi det fjerde og siste lyset i adventskransen. Lysene som minner oss om han som skal komme og som kom en gang, han som er Det sanne lys, Jesus Kristus. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. (Joh. 1,9) Når vi lar han komme inn i våre liv ser og kjenner vi lyset også når det er vinter og mørketid. Jesus Kristus vil være lyset i ditt liv og vil lyse for deg i dag og hver dag, hele året.

I sitt hjerte

Det er en setning i slutten av Juleevangeliet som jeg stadig kommer tilbake til. Ikke fordi den forteller om barnet og hvem han er, men fordi den forteller om noe som også vi kan gjøre. Det er Jesu mor, Maria, det står om i v. 19 i Luk. 2. Hun har reist fra Nasaret til Betlehem høygravid, sammen med sin trolovede, Josef. De var nødt til å foreta reisen og mange andre var på denne tid på reisefot, for å komme til sitt hjemsted og skrives inn i manntallet der. Maria har nettopp født sin førstefødte sønn og lagt ham i en krybbe i stallen der de har funnet husly. Underlige ting skjer denne natten og de har hatt besøk av noen gjetere som har fortalt om sin opplevelse ute på marken, der engelen kom og talte til dem om barnet som var født i Betlehem, barnet som var Kristus, Herren. Etter dette står det en setning om Maria: Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det . Maria forsto nok ikke alt som skjedde denne natten heller, på samme måte som hun tidligere hadde undret s

Mot Betlehem

I disse dager vandrer mange små her i landet til kirkene. Hver dag fylles kirker rundt om i Norge med forventningsfulle barn og voksne i førjulstiden. For en kort stund rettes fokus mot Betlehem og det som skjedde der for to tusen år siden. For en kort stund rettes alles blikk på barnet i krybben, på Gud som kom til verden. Kirkene fylles også av mennesker som kommer dit for å gå på konsert i adventstiden. Rundt om i landet fylles kirkene kveld etter kveld av mennesker som er på jakt etter julestemning. For en kort stund retter de blikket til Betlehem og barnet i krybben, mens budskapet fyller kirken i ord og toner. Mange steder kan det se ut som et uoverskuelig pilgrimstog når mennesker i alle aldre vandrer mot kirkene og fyller dem. Det kan minne om det Jonas Dahl skriver i salmen Nå vandrer fra hver en verdens krok: 1 Nå vandrer fra hver en verdens krok i ånden frem, i ånden frem et uoverskuelig pilgrimstog mot Betlehem, mot Betlehem 2 Se barna går foran glad i flokk så kvi

Han kom til verden

Tenk om det en dag var slått opp en stor plakat på kirkedøra der det stod: Adgang kun for syndere. Hva hadde du gjort da? Hadde du gått inn? Eller hadde du snudd? Hvem er en synder? Vi har alle gjort gale ting i vårt liv, vi har alle gjort Gud imot og dermed er vi syndere. Kirken er stedet for alle oss. Det er dit vi kan komme med hele vårt liv og få tilgivelse. Jesus kom til verden for å redde oss, frelse oss, fra synden.  Jeg håper du hadde gått inn i kirken og tatt imot tilgivelsen, for Jesus kom til verden for å frelse deg, han kom ikke til de pene og pyntelige, som tror at de kan hjelpe seg selv. Jesus kom til verden for å hjelpe de som ikke kan hjelpe seg selv. Trygve Bjerkrheim uttrykker seg slik: Ikkje til sjølvhjelpne sjeler Ikkje til stolte sinn Men til dei brostne hjarto Steig verda sin Frelsar inn! (Fra ”Den store Stjerna” av Trygve Bjerkrheim) Han kom til verden for vår skyld - advent er en god tid for å ta imot ham i våre liv.

Herrens Ånd skal hvile over ham

Jesaja har mange utsagn som peker framover mot han som skal komme, Jesus. Se hva han sier om han som kommer fra Isais stubb: En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter. Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren  og frykt for ham. (Jes. 11,1-2) Dette minner om Jesu dåp, når Ånden kom ned fra himmelen i en dues skikkelse over Jesus. Fra da av hvilte Herrens Ånd over Jesus. At han fikk visdom, forstand, råd, styrke og kunnskap og frykt for Herren viser ikke minst fortellingen om hvordan Jesus ble fristet av Djevelen etter at han hadde vært 40 dager i ødemarken, se Matt. 4,1-11 . Ånden er i dag tilgjengelig for oss alle og vi kan alle be om å bli fylt av den. Ånden vil være vår Hjelper gjennom livet, en Hjelper som taler om Gud til oss og gir oss visdom, forstand, råd og styrke, kunnskap om Herren og frykt for ham.

Den hellige Lucia

Vi feirer ikke mange helgener i vår tradisjon. I dag er det mange, ikke minst i barnehager og skoler, som går Luciatåg og synger om den hellige Lucia: Svart senker natten seg i stall og stuer.  Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Sancta Lucia, Sancta Lucia Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom, som vinger bruser. Se, på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår Sancta Lucia, Sancta Lucia Mørket skal flykte snart fra jordens daler. Slik hun et underfult ord til oss taler. Dagen skal atter ny stige av røde sky - Sancta Lucia, Sancta Lucia Ikke mange kjenner historien bak eller tenker over at det er et helgen som blir hyllet denne dagen, når man går hvitkledde med lys og synger. Mange tenker nok først og fremst på mørket i vårt land på denne tiden av året, og lengter til lysere tider.  Fra katolsk tid i Norge kommer at Lucias minnedag er avmerket på den norske primstaven.  Den hellige Lucia av Siracusa led marty

Å ta imot Kongen

Dagens prekentekst er hentet fra profeten Jesaja og med et blomstrende billedspråk utbroderer teksten det som skjer nå Gud fører sitt folk hjem. Jesaja har en dobbel bunn, så hjem er i denne sammenhengen to ting, dels er det israelsfolkets hjemkomst fra eksilet i Babylon. En hendelse som skjedde en tid etter at Jesaja hadde sagt dette.   Samtidig skildrer Jesaja mennesker hjemkomst til Guds rike, til himmelen. Derfor har teksten noe viktig å si til oss i dag også. Hør! Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklende knær! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder. Sjakalenes mark blir en hvil

Lyset stråler fram

For hver dag blir det fortsatt bare mørkere og mørkere ute. Dagene blir kortere og kortere. Mørket er rundt oss store deler av døgnet. Vi er et folk som virkelig vandrer i mørket denne tiden på året og som kjenner på lengselen etter lyset. Når Jesaja taler om mørke og lys er det ikke konkret, men i overført betydning. Her er det et mørke som kan være til stede i oss, selv midt på sommeren, da det er lyst så godt som hele døgnet ute. Jesaja taler om det som skal skje på grunn av at vi mennesker vandrer rundt i et indre mørke, et mørke vi trenger for å skjule de mindre gode sidene ved oss selv. Inn i våre liv er det viktig at lyset fra Gud får komme, slik at alt som ligger skjult i mørke kan komme fram og bli gjort opp. Lyset fra Gud er ingen mindre enn barnet i krybben, han som skal få navnet Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Han som er vår Frelser, vår redningsmann, som gjør at vi kan leve våre liv i lyset, tilgitt. Det folk som vandrer i mørket,  får se et

En bønn i mørket

En viktig del av forberedelsene i advent er selvfølgelig bønn. Dialogen med Gud er alltid viktig for oss og ikke minst nå i advent, når vi blir oppfordret til å rydde i vårt eget og åpne opp for Gud. Kontrasten mellom mørke og lys er ikke bare knyttet til naturens gang, med natt og dag og årstidene. Også i våre liv, i vårt forhold til oss selv, vår neste og Gud, kan vi tale om mørke og lys. Johannes taler om det i sitt evangelium, om mørket der alle våre synder, alle våre feiltrinn skjules i kontrast til lyset og han som er verdens lys - Jesus Kristus - i ham blir våre liv synlige, med alt det vi er og bærer med oss, også våre feiltrinn. Når våre feiltrinn kommer fram i lyset mister mørket sin makt og vi kan få tilgivelse og bli løst fra det som tynger oss, det som vi helst vil skjule for oss selv, for andre og for Gud. La dagen i dag bli en dag til igjen å la lyset seire over mørket i ditt liv. Herre vår Gud, vår Skaper og Far! Deg være lov og pris fordi du brøt mørkets makt og lo

Rydd vei for Herren

Rydde vei for Herren proklamerte Jesaja i gårsdagens tekst her på Prekenblogg. I dag har jeg funnet fram en svensk salme med det temaet, Bereden väg för Herran av Frans Michael Franzen fra 1812. Den finnes i Norsk Salmebok i norsk oversettelse, Rydd vei for Herrens komme (nr. 12). I salmen finner vi flere motiver fra Jesajas Messias-profetier, så som fra Jes. 9 og 11:  Bereden väg för Herran! Berg, sjunken, djup, stån opp. Han kommer, han som fjärran Var sedd av fädrens hopp. Rättfärdighetens förste, Av Davids hus den störste. Välsignad vare han Som kom i Herrens namn. Guds folk, för dig han träder, En evig konung opp. Strö palmer, bred ut kläder, Sjung ditt uppfyllda hopp. Guds löften äro sanna, Nu ropa: Hosianna! Välsignad vare han Som kom i Herrens namn. Gör dina portar vida För Herrens härlighet. Se, folken kring dig bida Att nå din salighet. Kring jordens länder alla Skall denna lovsång skalla: Välsignad vare han Som kom i Herrens namn. Ej kommer han med härar Och ej med stå

Trøst, ja, trøst

Jesaja forteller om en som skal komme og trøste og tale vennlig. Dette er gode ord for alle oss som opplever at livet ikke alltid går på skinner og at ikke alt vi gjør er like bra. Ja, til og med gjør vi kanskje noe som kan defineres som synd, som galt i Guds øyne. Til oss taler profeten Jesaja i dag. Gud vil selv ordne opp dette for oss og gjorde det den gang han sendte sin Sønn til verden og lot han dø på korset - til trøst og hjelp for oss. Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder. Rydd vei for Herren! Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen! Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug skal jevnes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det. Dette er ordet fra Herrens munn. (Jes.

En jomfru

Profeten Jesaja taler flere ganger om det som skal skje en gang i framtiden. En gang taler han om at folket skal få et tegn, og det tegnet er at en jomfru skal bli med barn. En ung kvinne som ikke har vært sammen med noen mann skal bli gravid. I menneskelig forstand  er det umulig, men for Gud er alt mulig. Herren  selv  skal    gi dere et tegn:  Se, en jomfru skal bli med barn;  hun skal føde en sønn og  gi ham navnet Immanuel. (Jes. 7,14)  Noen hundre å senere blir Maria gravid uten å ha vært sammen med noen mann. Gud gir sitt tegn. Navnet hun skal gi barnet er i følge Jesaja "Immanuel" som betyr "Gud med oss". Barnet jomfruen skal føde er Gud selv og Gud kommer til verden gjennom dette barnet.

Du, Betlehem

Betlehem er et sentralt sted i Bibelens fortellinger. Hit flytter Rut, og hun blir oldemor til kong David, som profeten Samuel finner i Betlehem. Jesu slektstavle i Matteusevangeliet går via David helt tilbake til Abraham. Den ringeste av ættene i Juda fikk bære fram den største av de jordiske konger, kong David, og Kongen over alle konger, Jesus Kristus, han som skal regjere i all evighet i Guds rike. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Så lar Gud dem gå sine egne veier inntil hun som skal føde, har født. Da kommer resten av hans brødre tilbake til Israels sønner. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, med makt og myndighet fra Herren sin Gud. Nå skal de bo i trygghet, for hans velde når til jordens ender. Han skal bringe fred. (Mika 5,1-4a)

Forventningens adventssøndag

I dag handler det om han som skal komme igjen, om Jesu gjenkomst i herlighet. Den dagen Jesus kommer igjen vil hans kongemakt bli synlig for oss alle. Det er forventningen, gleden og håpet knyttet til Jesu gjenkomst som i dag er i fokus, selv om dagens prekentekst også taler om angst og fortvilelse og redsel og gru. Disse følelsene kommer av de mektige tegnene, men når Menneskesønnen viser seg vet vi at forløsningen er nær og vi kan glede oss: Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser.   Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.   Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.   Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær. Han fortalte dem en lignelse:  Se på fikentreet og alle de andre trærne!   Når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommer