Gå til hovedinnhold

Frykt ikke!


Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
     Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.
     Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem:
«Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
        «Ære være Gud i det høyeste,
        og fred på jorden
        blant mennesker som Gud har glede i!»
(Luk. 2, 1 – 14)

Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.”

Når engelen viste seg for gjeterne ble de redde og det var ikke rart.
De kan blitt redde på grunn av det uventede, det overraskende. At det plutselig sto en engel foran dem.

De kan også ha blitt redde av at de så ”Herrens herlighet”, som lyste om dem. Gjeterne kunne se det som kalles for ”Herrens herlighet”. Det er en herlighet som kan sees som et skarpt lysskinn. Herrens herlighet lyste om gjeterne og engelen, står det.

Også ble de redde fordi Gud var nær. Engelen var Guds budbringer og Guds herlighet ble synliggjort gjennom denne engelen, rett foran øynene på gjeterne.

Gjeterne var fattige mennesker som ble sett ned på av de fleste. Mange mente også at de var upålitelige. Gjeterjobben gjorde at de tilbrakte mye tid ute, også om natten, for å passe på dyra. Det var nok lenge siden de hadde fått seg en skikkelig vask og lukten av røyk fra leirbålet satt godt i klærne deres.

De lurte nok selv på hvorfor Gud nå viste seg for akkurat dem denne natten og jeg tror faktisk at de ble redde først og fremst fordi de så Guds herlighet og opplevde at Gud var nær dem.

Men
Frykt ikke!
sa engelen til dem.

Engelen så nok at gjeterne ble redde og sa da at de ikke trengte å være redde.
De har ingen grunn til å være redde, tvert imot – de har grunn til å bli gla’.

Engelen vil fortelle om
En stor glede!
til gjeterne den gang og til oss nå.

I dag går igjen budskapet om denne store gleden rundt om vår jord.
Det er en glede som ikke er avhengige av hvem vi er.
Om vi er gjeter eller konge, fattig eller rik, gammel eller ung.

Det er en glede som kommer til oss.
Det er en glede som vi kan ta til oss og ta del i.
Det er en glede som er kommer fra Gud og engelen forteller at denne gleden er at

Det er født dere en Frelser!
En redningsmann.
En befrier.

Et barn er født, et lite guttebarn er født.
Han er Guds store glede til oss, fordi dette lille barnet er vår Frelser.

Barnet som er født skal bli vår Frelser, vår Redningsmann, derfor har vi mennesker ingen grunn for å frykte Guds herlighet og nærhet lenger.

Gud har selv ordnet opp, nettopp gjennom å sende denne lille gutten, sin Sønn, Jesus Kristus til verden som vår Frelser, ved å dø på korset og stå opp igjen fullførte han oppgaven.

Det finnes en mulighet for oss alle, derfor trenger vi ikke å frykte og derfor kan vi alle glede oss – Gud har gjort opp for vår skyld og straff og åpnet himmelen for oss.

På julenatt åpnet han himmelen og kom ned hit til verden. Hans herlighet, ja Gud selv, ble synlig denne natten. Gjeterne så den når engelen kom til dem og de så den igjen når de fant barnet i krybben.

Gaven er gitt oss fra Gud.
Gaven er en Frelser, en redningsmann, en forsoner.
Gaven betyr at vi får en evig glede, når vi tar imot den.

Vil du ta imot gaven/Jesus?

Den er gitt til deg og meg – til hele folket, sa engelen.
Den inneholder en åpning til himmelen for deg.
Tar du den imot, får du en evig glede.

Ønsker deg en velsignet julehøytid!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…