Gå til hovedinnhold

Å ta imot Kongen

Dagens prekentekst er hentet fra profeten Jesaja og med et blomstrende billedspråk utbroderer teksten det som skjer nå Gud fører sitt folk hjem.
Jesaja har en dobbel bunn, så hjem er i denne sammenhengen to ting, dels er det israelsfolkets hjemkomst fra eksilet i Babylon. En hendelse som skjedde en tid etter at Jesaja hadde sagt dette. 
Samtidig skildrer Jesaja mennesker hjemkomst til Guds rike, til himmelen.
Derfor har teksten noe viktig å si til oss i dag også. Hør!

Styrk de slappe hender,
gi kraft til de vaklende knær!
Si til de urolige hjerter:
Vær frimodige, vær ikke redde!
Se, der er deres Gud.
Nå kommer han for å straffe,
Gud vil gjøre gjengjeld.
Han kommer selv og frelser dere.
Da skal blindes øyne åpnes
og døves ører lukkes opp.
Da skal den lamme springe som hjorten,
og den stumme skal juble med sin tunge.
For i ørkenen bryter kilder fram,
bekker på de tørre stepper.
Den glødende sand blir til sivgrodd sjø,
det tørstende land til vannrike kilder.
Sjakalenes mark blir en hvileplass,
hvor gresset gror mellom rør og siv.
Og der skal det være en kongsvei,
Den hellige vei skal den kalles.
Ingen uren skal ferdes på den,
den skal være en pilegrimsvei for Guds folk;
selv ikke dårer skal gå seg vill.
Der skal ingen løver ferdes
og ingen rovdyr sette sin fot;
de skal ikke finnes mer.
Men de som er utfridd, skal vandre der,
de som Herren har løst ut,
vender nå tilbake.
De kommer til Sion med jubel,
med evig glede om sin panne.
Fryd og glede skal møte dem,
sorg og sukk må rømme.
(Jes. 35, 3 – 10)

Jesaja taler om en gud som har omsorg for oss, som er glad i oss og som vil oss vel.
Han taler om en som vil gi oss nye krefter.

Hvem kan ikke trenge nye krefter denne tiden på året?

Førjulstiden er gjerne en travel tid som er full av forventning, spenning og forberedelser.
Alt skal være klart til julekvelden.
Alt skal være perfekt.
De riktige gavene skal ligge pent innpakket.
Penklærne skal være på plass.
Huset skal være vasket – gjerne fra gulv til tak, med skuffer og skap.
I kakeboksene skal alle de syv slagene ligge.
Det perfekte juletreet skal stå pyntet i stua og lyse i all sin prakt.
Ribbelukten skal sive ut fra kjøkkenet og svoren skal være sprø.

Vi kan bli sprø av mindre!
Vi kan bli slitne av mindre også.
Til oss taler Jesaja, om at Gud vil gi oss krefter. Hos Gud er det en kilde som vi kan gå til og få nye krefter i hverdagen.

Jesaja taler ikke til perfekte mennesker, han taler til deg og meg, vi som ikke har vasket huset fra kjeller til loft, vi som ikke er eksperter på å pakke inn gaver, vi som har funnet fram penkjolen fra i forfjor, den som strammer litt over magen – i hvert fall etter julemiddagen er fortært, vi som har lettere for å bli sprø enn ribbesvoren – til oss taler Jesaja, og hans ord kommer fra Gud.
Altså taler Gud til deg i dag, det er Gud selv som vil gi deg kraft og styrke og som taler til den uro du kjenner på innfor alle oppgavene som ligger foran denne tiden – vær frimodige, vær ikke redde!

”Se, der er deres Gud”

Midt oppi alle gaver, klær, vaskebøtter, melboller, kjeler og julepynt forteller han at det er noe annet vi bør få øye på:

Se!
Der er Gud!

Samtidig som Jesaja peker på det for oss, så kommer han med det som jeg syns er aller vanskeligst i denne teksten. Han sier:

”Nå kommer han for å straffe,
Gud vil gjøre gjengjeld.”

Jeg syns det høres ubehagelig ut, men jeg er veldig glad for at Jesaja ikke stopper der, nei han dveler ikke engang ved dette faktum. Han konstaterer at slik er det. Gud vil komme for å straffe, for å gjengjelde, altså gi oss tilbake etter hva vi fortjener.
Så fortsetter Jesaja:

”Han kommer selv og frelser dere.”

Hjelpen er like nær. Han som kommer for å straffe kommer også for å frelse, for å redde oss.
Der stopper Jesaja opp og maler for våre øyne hva som da skal skje.
Han forteller med det at det er dette som er det viktige. Når Gud kommer har vi mulighet til å ta imot frelsen fra ham, selv om vi egentlig fortjener straffen.
Dette får vi ikke del i av oss selv, men fordi Gud har tatt på seg vår straff og på den måten befridd oss fra den.
Det gjorde Gud når han selv kom vil verden i en stall og så gikk veien til korset og døden.
Fordi Jesus kom til verden og døde på korset kan vi finne Kongsveien og gå på den:

”de som er utfridd, skal vandre der,
de som Herren har løst ut,”

Denne brede, flotte veien skal være vår pilegrimsvei, vår vei, vår vandringsvei gjennom livet og inn i evigheten. Veien ligger der åpen for alle som tar imot Guds utstrakte hjelpende hånd, for alle som tar imot Jesus Kristus i sitt hjerte.

Kongsveien er en hellig vei, men også en skremmende vei og det kan gjøre at mange ikke tør å gå på den. For ingen uren skal gå på den, sier Jesaja.
Vi er ikke urene – vi er vasket rene i Jesu blod, både ved døpefonten og alterringen, møter vi den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus som er vår frelser, som vasker oss rene.
Kongsveien går gjennom hele livet, den går fra døpefonten til alterringens nattverdbord og vi kan gå på den i tro og tillit til at Gud er vår Gud.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…