Gå til hovedinnhold

Å bøye seg ned til Gud


Det er Marias lovsang som er prekentekst i år. Lovsangen bryter hun ut i når hun møter sin slektning Elisabet, noen måneder etter at Herrens engel fortalte Maria at hun skulle føde en sønn.

Prekensteksten er fra Luk. 1,46-55

 Da sa Maria:
     «Min sjel opphøyer Herren,
         
 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
         
 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
 Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
         
  for store ting har han gjort mot meg,
     han, den mektige; hellig er hans navn.
         
  Fra slekt til slekt varer hans miskunn
    over dem som frykter ham.
         
  Han gjorde storverk med sin sterke arm;
     han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
         
  Han støtte herskere ned fra tronen
     og løftet opp de lave.
         
  Han mettet de sultne med gode gaver,
     men sendte de rike tomhendte fra seg.
         
  Han tok seg av Israel, sin tjener,
     og husket på sin miskunn
         
  slik han lovet våre fedre,
     Abraham og hans ætt, til evig tid.»


Maria bøyer seg ned til Gud.
Hun lovpriser ham for at han har sett henne, en ung kvinne fra en helt vanlig familie.
Henne har Gud sett.
Maria har sett Gud og
- derfor kan hun lovprise ham når hun har fått vite at hun skal føde en sønn, hun som er jomfru, og er forlovet med en mann skal føde en sønn, Guds Sønn. Hun burde være skrekkslagen, men i denne situasjonen lovpriser hun Gud.
Det kan hun gjøre fordi Gud har sett henne og hun har sett Gud, dypt nedbøyd i ærefrykt for Gud har hun sett ham.

En jødisk anekdote forteller at en rabbinerelev spurte sin lærer: «Tidligere fantes det mennesker om hadde ett Gud ansikt til ansikt. Hvorfor finnes det ikke slike mennesker i dag?» Rabbien svarte: «Fordi ingen lenger vil bøye seg så dypt ned.» (Skjevesland, s 139 i Ord til tro)

Gud er så høy at han ser bare en vei – nedover, og han ser så dypt ned.

Slik beskriver salmisten det i Salme 113,5-7:

Hvem er som Herren vår Gud,
          han som troner i det høye
     og ser i det dype
          – hvem i himmelen, hvem på jorden?
     Han reiser den svake opp av støvet
          og løfter den fattige fra dyngen.

Gud ser langt ned, han ser helt ned til de aller svakeste menneskene på jord, og det er der nede vi kan se ham.


Maria var en ung kvinne som gjennom denne graviditeten utenfor ekteskapet risikerte å miste alt i sitt liv, ja hele sin framtid med en mann.
Allikevel sa hun ja til å bære fram barnet som var unnfanget av Gud selv.
Ja ikke bare det – hun lovpriser Gud for at han har «sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom», slik hun selv uttrykker det i sin lovsang.

Maria gleder seg i Gud midt i det som kunne ha vært hennes livs tragedie. Mellom denne lovprisningen og det at Maria møtte Herrens engel og ble med barn, har Josef, hennes trolovede bestemt seg for å gifte seg med henne i all hast og på den måten unngå en skandale. Også Josef hadde besøk av en engel fra Gud som fortalte hva som hadde skjedd med Maria.

Maria besøker nå sin slektning Elisabeth som også er gravid og det er i den forbindelse at Maria bryter ut i denne lovsangen til Gud.

Hun gleder seg, ja hun jubler over Guds storhet. Maria ser at Gud er hennes frelser, ja hele verdens Frelser, derfor fryder hun seg, derfor gleder hun seg, hun som skal bli mor til verdens Frelser, Jesus Kristus, Guds Sønn.

Maria peker også på hva Gud har gjort for andre enn henne selv, blant annet på at han har «mettet de sultne med gode gaver», og det er et tema som går igjen, at Gud ser til de som har det vanskelig, og kommer til dem.

Det er faktisk slik at vi må bøye oss ned for å se Gud.
Det betyr ikke at vi alle må bli fattige, eller sultne, eller syke, eller liknende.
Nei, vi kan alle bøye oss ned, uansett hvilke egenskaper vi har, uansett hvor rike vi er på materielle goder i denne verden.
Den som virkelig vill se Gud må bøye seg ned.
For det er bare den som virkelig trenger Gud som kan se ham.
Slik sett skal vi bøye oss ned.
Vi er nødt til å innrømme det som kanskje er aller aller vanskeligst for oss mennesker, nemlig at vi ikke strekker til i oss selv. Uansett hvor rike vi er, uansett hvor flinke vi er, når det kommer til vårt forhold til Gud hjelper det ikke med penger eller talenter. Den eneste som kan se Gud ansikt til ansikt er den som er nedbøyd.

Det er når vi innser vår egen utilstrekkelighet i forhold til Loven, i forhold til Guds gode omsorg for oss, at vi kan bøye oss for ham og be om tilgivelse og hjelp, da kan vi få del i frelsen, i Jesus Kristus.

Det er når vi innser vår egen utilstrekkelighet i forhold til Gud at vi kan se hvor høy han er i forhold til oss, og det er da vi kan lovprise med Maria, synge til Guds ære om hans storverk i verden.

Den unge Maria som lovpriser Gud gjør det med hevet hode og strak rygg, hun er ikke fysisk nedbøyd, men hun ser at hun er Guds tjenerinne og at han, Gud, er den store og sterke. Derfor kan Maria selv stå oppreist og prise Gud, mens det vokser et barn i hennes mage, et barn som er unnfanget på underfullt vis.

Å, Maria, lær meg dine sanger!
Så jeg alltid elsker ham som vandre gjennom død og grav til lysets rike.
Du være lovet, Kristus.

Han som troner i sin høye himmel,
blir et svakt og ubeskyttet foster.
Det er nådens under mot vår verden!
Du være lovet, Kristus. (N13 130,3-4)

Vi skal nå få synge disse ordene i salmen på nummer 130, Alle kilder bryter frem i glede.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid.

Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam)
Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.