Gå til hovedinnhold

Fra slaveri til frihet


Skjærtorsdag var det innstiftelsen av nattverden fra Lukasevangeliet som var prekentekst.

 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet
sammen med apostlene. Og han sa til dem:
«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette
påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For
jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise
påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds
rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen
og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For
jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer
drikke av vintreets frukt før Guds rike er
kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt
det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som
gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
På samme måte tok han begeret etter
måltidet og sa: «Dette begeret er den nye
pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
Men se: Han som forråder meg, har hånden
her på bordet sammen med meg. For
Menneskesønnen går bort, slik det er
bestemt. Men ve det mennesket som
forråder ham!»
Da begynte de å trette om hvem av dem det
kunne være som skulle gjøre dette. (Luk. 22,14-23)


«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide.»

Jesus har en god stund visst at dette måltidet skal være hans siste måltid sammen med disiplene. Det er ikke et hvilket som helst måltid, det er påskemåltidet - jødenes påskemåltid som de den dag i dag spiser til minne om utgangen av Egypt.

For rundt 3250 år siden var israelittene slaver i Egypt. Folket hadde flyttet dit ca 400 år tidligere og levde da som frie menn. Etter hvert ble de slaver og måtte slite med byggingen av pyramidene.
Faraoen var redd for israelittene og bestemte at dere guttebarn skulle drepes allerede ved fødsel. Moses ble reddet ved at moren hans satte han ut i en kurv i Nilen og faraos datter fant ham, og tok ham til seg.
Når Moses ble voksen slo han ihjel en egypter, som hadde slått noen av israelittene som ikke jobbet hardt nok. Moses måtte flykte ut av Egypt for å redde sitt eget liv.

Etter hvert kalte Gud på ham og sendte han tilbake til Egypt for å redde folket ut av slaveriet.

Gud gjorde Farao hardhjertet, slik at han kunne vise sin makt og styrke gjennom å føre ulike plager over Egypt.
Ikke mindre enn ti plager sendte Gud over egypterne før farao sa at det var greit at israelittene reiste ut av landet. Den tiende og siste plagen, var dødsengelen som gikk gjennom landet og drepte alt førstefødt av både fe og mennesker. Ja, selv faraos førstefødte sønn døde denne natten. Israelittene spiste denne natten et måltid tillaget i all hast, med usyret brød, bitre urter og et helstekt lam. De brukte blodet av lammet til å smøre på dørstolpene på husene hvor de var samlet, slik at dødsengelen kunne gå forbi - pesach - og ingen liv gå tapt blandet israelittene denne natten.
Hvert år siden på samme tid av året har de spist dette måltidet til minne om denne natten.

Dette måltidet er det Jesus har lengtet etter å spise sammen med sine disipler. Grunnen til at han har lengtet til dette er ikke at han så fram til å dø, men at han visste at han selv var det nye påskelammet.
Denne kvelden skulle en ny pakt inngås og i den pakten spilte Jesus selv en viktig rolle.

Vi hørte om pakten i teksten fra Jeremia:
«Dager skal komme», «da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres»

Jeremia viser tilbake til pakten som Gud sluttet med israelittene når de ble ført ut av Egypt og framover til en ny pakt.

Nå er tiden inne for Gud til å slutte den nye pakten med sitt folk, ja med all verdens folk. En pakt som vil gå lengre enn den gamle, Gud vil «tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden.»

Den nye pakten har også et påskelam og Jesus har prøvd å forberede disiplene på dette.
Når han nå feirer påskemåltidet sammen med disiplene i Jerusalem er tiden inne og Jesus bryter det kjente mønsteret for måltidet, alt i dette minnemåltidet er nøye bestemt av flere tusen års tradisjoner, i det han sier
«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike».
Så fortsetter han med å ta et beger og be takkebønnen og sier:
«Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt ør Guds rike er kommet.»

På dette tidspunktet hadde han helt sikkert de tolv disiplenes fulle oppmerksomhet. Et måltid som de kunne utenat hadde tatt en ny og uventet vending. Jesus inngår nå den nye pakt, i det han han først tar et brød, takker og bryter det og sier:
«Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
og fortsetter med å ta begeret og si:
«Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»

Ved hjelp av brød og vin fra et kjent måltid starter Jesus noe nytt.
En ny pakt er inngått.
Gud vil tilgi oss vår skyld, og Jesus, Guds Sønn, ja Gud selv, legger til rette for å gjøre det mulig.
Han, den hellige, tar vår syndeskyld i sine hender og ordner opp for oss.

Israelittene i Egypt var slaver under egypterne, de var faraos eiendom.
Vi er slaver under synden, hver dag strever vi meg å gjøre det gode, det vi ønsker å gjøre, allikevel gjør vi igjen og igjen det onde, vi sårer hverandre, vi gjør imot Guds vilje, vi klarer ikke å leve et liv uten synd, for vi er slaver under synden.

Påskelammets blod reddet israelittene i Egypt, dels overlevde deres førstefødte på grunn av blodet som ble smurt på dørstolpene og dels ble hele folket frie fra slaveriet når farao endelig lot dem reise ut av Egypt.

Det nye påskelammet - Jesus, Gud Sønn - vil gi sitt liv for din og min skyld, for at våre synder skal bli tilgitt og du skal få evig liv, i den nye pakt.

I det nye påskemåltidet, fortettet i nattverden, der vi tar imot brød og vin, Jesu kropp og blod, får vi del i den nye pakt, i Jesu sonoffer, og oppstandelsen, livet hos Gud.

Ta imot hans kropp og blod.
Ta imot Guds tilgivelse.
Ta imot det evige liv.
Ta imot til minne om hva Jesus har gjort for deg, til minne om hans lidelse og død for din skyld.

Ta imot Jesu kropp og blod og få del i den nye pakt. Ta imot.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid.

Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam)
Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.