Skjærtorsdag var det innstiftelsen av nattverden fra Lukasevangeliet som var prekentekst.
Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet
sammen med apostlene. Og han sa
til dem:
«Jeg har lengtet inderlig etter å
spise dette
påskemåltidet med dere før jeg
skal lide. For
jeg sier dere: Aldri mer skal jeg
spise
påskemåltidet før det er blitt
fullendt i Guds
rike.» Så tok han et beger, ba
takkebønnen
og sa: «Ta dette og del det
mellom dere. For
jeg sier dere: Fra nå av skal jeg
aldri mer
drikke av vintreets frukt før
Guds rike er
kommet.» Så tok han et brød,
takket og brøt
det, ga dem og sa: «Dette er min
kropp, som
gis for dere. Gjør dette til
minne om meg.»
På samme måte tok han begeret
etter
måltidet og sa: «Dette begeret er
den nye
pakt i mitt blod, som blir utøst
for dere.
Men se: Han som forråder meg, har
hånden
her på bordet sammen med meg. For
Menneskesønnen går bort, slik det
er
bestemt. Men ve det mennesket som
forråder ham!»
Da begynte de å trette om hvem av
dem det
kunne være som skulle gjøre
dette. (
«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet
med dere før jeg skal lide.»
Jesus har en god stund visst at dette måltidet skal være
hans siste måltid sammen med disiplene. Det er ikke et hvilket som helst
måltid, det er påskemåltidet - jødenes påskemåltid som de den dag i dag spiser
til minne om utgangen av Egypt.
For rundt 3250 år siden var israelittene slaver i Egypt.
Folket hadde flyttet dit ca 400 år tidligere og levde da som frie menn. Etter
hvert ble de slaver og måtte slite med byggingen av pyramidene.
Faraoen var redd for israelittene og bestemte at dere
guttebarn skulle drepes allerede ved fødsel. Moses ble reddet ved at moren hans
satte han ut i en kurv i Nilen og faraos datter fant ham, og tok ham til seg.
Når Moses ble voksen slo han ihjel en egypter, som hadde
slått noen av israelittene som ikke jobbet hardt nok. Moses måtte flykte ut av
Egypt for å redde sitt eget liv.
Etter hvert kalte Gud på ham og sendte han tilbake til Egypt
for å redde folket ut av slaveriet.
Gud gjorde Farao hardhjertet, slik at han kunne vise sin
makt og styrke gjennom å føre ulike plager over Egypt.
Ikke mindre enn ti plager sendte Gud over egypterne før
farao sa at det var greit at israelittene reiste ut av landet. Den tiende og
siste plagen, var dødsengelen som gikk gjennom landet og drepte alt førstefødt
av både fe og mennesker. Ja, selv faraos førstefødte sønn døde denne natten.
Israelittene spiste denne natten et måltid tillaget i all hast, med usyret
brød, bitre urter og et helstekt lam. De brukte blodet av lammet til å smøre på
dørstolpene på husene hvor de var samlet, slik at dødsengelen kunne gå forbi -
pesach - og ingen liv gå tapt blandet israelittene denne natten.
Hvert år siden på samme tid av året har de spist dette
måltidet til minne om denne natten.
Dette måltidet er det Jesus har lengtet etter å spise sammen
med sine disipler. Grunnen til at han har lengtet til dette er ikke at han så
fram til å dø, men at han visste at han selv var det nye påskelammet.
Denne kvelden skulle en ny pakt inngås og i den pakten
spilte Jesus selv en viktig rolle.
Vi hørte om pakten i teksten fra Jeremia:
«Dager skal komme», «da jeg slutter en ny pakt med Israels
hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres»
Jeremia viser tilbake til pakten som Gud sluttet med
israelittene når de ble ført ut av Egypt og framover til en ny pakt.
Nå er tiden inne for Gud til å slutte den nye pakten med
sitt folk, ja med all verdens folk. En pakt som vil gå lengre enn den gamle,
Gud vil «tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden.»
Den nye pakten har også et påskelam og Jesus har prøvd å
forberede disiplene på dette.
Når han nå feirer påskemåltidet sammen med disiplene i
Jerusalem er tiden inne og Jesus bryter det kjente mønsteret for måltidet, alt
i dette minnemåltidet er nøye bestemt av flere tusen års tradisjoner, i det han
sier
«Jeg har lengtet inderlig etter å
spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri
mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike».
Så fortsetter han med å ta et beger og be takkebønnen og
sier:
«Ta dette og del det mellom dere.
For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt ør
Guds rike er kommet.»
På dette tidspunktet hadde han helt sikkert de tolv
disiplenes fulle oppmerksomhet. Et måltid som de kunne utenat hadde tatt en ny
og uventet vending. Jesus inngår nå den nye pakt, i det han han først tar et
brød, takker og bryter det og sier:
«Dette er min kropp, som gis for
dere. Gjør dette til minne om meg.»
og fortsetter med å ta begeret og si:
«Dette begeret er den nye pakt i
mitt blod, som blir utøst for dere.»
Ved hjelp av brød og vin fra et kjent måltid starter Jesus
noe nytt.
En ny pakt er inngått.
Gud vil tilgi oss vår skyld, og Jesus, Guds Sønn, ja Gud
selv, legger til rette for å gjøre det mulig.
Han, den hellige, tar vår syndeskyld i sine hender og ordner
opp for oss.
Israelittene i Egypt var slaver under egypterne, de var
faraos eiendom.
Vi er slaver under synden, hver dag strever vi meg å gjøre
det gode, det vi ønsker å gjøre, allikevel gjør vi igjen og igjen det onde, vi
sårer hverandre, vi gjør imot Guds vilje, vi klarer ikke å leve et liv uten
synd, for vi er slaver under synden.
Påskelammets blod reddet israelittene i Egypt, dels
overlevde deres førstefødte på grunn av blodet som ble smurt på dørstolpene og
dels ble hele folket frie fra slaveriet når farao endelig lot dem reise ut av
Egypt.
Det nye påskelammet - Jesus, Gud Sønn - vil gi sitt liv for
din og min skyld, for at våre synder skal bli tilgitt og du skal få evig liv, i
den nye pakt.
I det nye påskemåltidet, fortettet i nattverden, der vi tar
imot brød og vin, Jesu kropp og blod, får vi del i den nye pakt, i Jesu
sonoffer, og oppstandelsen, livet hos Gud.
Ta imot hans kropp og blod.
Ta imot Guds tilgivelse.
Ta imot det evige liv.
Ta imot til minne om hva Jesus har gjort for deg, til minne
om hans lidelse og død for din skyld.
Ta imot Jesu kropp og blod og få del i den nye pakt. Ta
imot.
Kommentarer