Levende vann

Dagens tekst handler om et møte mellom Jesus og en samaritansk kvinne. De møtes ved en brønn, midt på dagen, mens det er som varmest.

Lytt etter hvem Jesus er.

Prøv å se hvem kvinnen ser.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 4. kapittel: 

Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.

    Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»

    Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» (Joh. 4,4-26)

To mennesker møtes ved en brønn, midt på dagen, når det er som varmest, i et sted hvor det er varmt.

Den ene er Jesus, og han har gått langt og er tørst. Han trenger vann for å slukke tørsten etter å ha gått langt i varmen.

Den andre er en kvinne, ja en samaritansk kvinne, som går til brønnen midt på dagen, mens de andre i landsbyen hviler.

Mannen og kvinnen, jøden og samaritaneren, den syndfrie og hun som lever i synd.

Så forskjellige er det at det faktisk er flere grunner til at Jesus overhode ikke skulle ha snakket til kvinnen.

En mann skal ikke prate med en kvinne.

En jøde skal ikke prate med en samaritan.

Allikevel – Guds Sønn bryter alle konvensjoner og taler med kvinnen, og ber henne om en tjeneste, om å få vann å drikke.

Samtalen utarter seg raskt. Når kvinnen bemerker det uhørte ved at Jesus, jøden, spør henne om vann, så svarer Jesus umiddelbart med å tale om seg selv, om Gud og om levende vann.

«Kom, alle tørste, kom til vannet!» (Jes. 55,1) hørte vi fra profeten Jesaja.

Det handler om det samme vannet, det levende vannet, og det er gratis, slik Jesaja fortsetter «dere uten penger, kom».

«Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.» (Joh. Åp. 22,17b), sa Jesus i Johannes Åpenbaring, som vi også hørte.

Jesus forteller deg og meg i dag at han har en gave til oss, og denne gaven er gratis, vi trenger ikke penger for å kjøpe den, det er en gave til deg og meg.

En gave kan vi bare ta imot.

Hva er da dette «livets vann» eller det «levende vann» som vi kan få som gave?

Vi vet alle at vann er livsnødvendig. Vi kan overleve lengre uten mat enn vi kan uten drikke. Vi blir raskt dehydrert uten vann.

Her har vi dåpsvannet, som Noah, Leah og Emilia Therese ble døpt med. (ta og la det sildre – slik at det høres)

I dette dåpsvannet samles alt det som vannet i Bibelen speiler –

-        det er skapelsens urhav, som vi møter i 1. Mos. 1.  det som var fra begynnelsen av når Gud starter skapelsen av himmel og jord og av alt levende

-        fostervannet fra hvilken en ny skapelse, et nytt barn stiger fram, det vannet vi alle har startet vårt liv i, det livgivende vannet

-        Sivsjøens vann som åpner vei mot løftets land, i det Moses rakte hånden ut over vannet, slik at israelittene kunne gå tørrskodde over og reddes ut av slaveriet i Egypt.

-        renselsens vann, som vi kan vaske av alle våre synder, våre feiltrinn i.

-        livets vann ur klippen som Moses slo kjeppen mot, det vannet som er Kristus – Jesus.

Det levende vann er intet mindre enn Gud selv som vil gi deg og meg det evige liv.

Vil du ta imot gaven Jesus i dag rekker fram mot deg?

Vil du ta imot det levende vann?

Messias, Guds Sønn, Jesus Kristus, har en stor gave med seg til akkurat deg i dag.

En gave som du fikk del i den dag du ble døpt i dåpens vann, det er det samme vannet, det levende vannet.

I dag kan du ta denne gaven i bruk.

I dag har du kommet til kirka og her har du mulighet til å drikke dette levende vannet – det er ordene du har hørt fra Bibelen, det er talen du hører nå, det er salmene vi synger og det er brødet og vinen vi tar imot i nattverden litt senere i dag.

Ja, hver eneste en som ønsker et møte med Jesus, med han som har og er det levende vann, er velkommen til å ta imot brød og vin i nattverden i dag.