Dette
hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 1. kapittel:
Mark 1, 3 –
11
En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og
forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og
Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i
Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om
livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: «Det kommer en
etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og
løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med
Den hellige ånd.» På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i
Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og
han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen:
«Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
«Guds
ånd svevde over vannet.» (1. Mos. 1,2), står det i begynnelsen av Bibelen.
Over
det vannet, som Gud lot skapelsen stige fram ur, svevde Guds Ånd. Alt ble
skapt, vekster og dyr, hver og en ut fra sin art. Til slutt ble mennesket
skapt, i Guds bilde.
Gud
så at alt dette var godt.
I
dagens tekst møter vi også Guds Ånd i form av en due som kommer ned over Jesus i
det han stiger opp av vannet, etter å ha blitt døpt av Døperen Johannes.
Guds
Ånd svever over vannet
-
Da Gud skapte himmel og jord
-
Da den nye skapelsen startet med Jesu dåp
-
Når et menneske blir født på ny i dåpen til Kristus.
Guds
Ånd er med i skapelsens øyeblikk, både den gang da og hver gang når.
Ånden
var med når Gud skapte med sitt ord og lot verden stige opp av kaos.
For
Guds folk, israelittene blir vannet et livssymbol og et redningsmiddel. Vi har
hørt en av fortellingene fra det Gamle Testamentet i dag, hvor nettopp dette
skjer. Moren til Moses orket ikke tanken på å ta livet av han, men la han i en
kurv og satte kurven i vannet i Nilen. Der fløt kurven og ble sett av faraos
datter. Den lille gutten ble reddet, ved hjelp av vannet, til en oppvekst i
faraos tempel og et liv som redningsmann for et helt folk, israelittene, Guds
folk.
Senere
i sitt liv opplever Moses hvordan Gud redder folket gjennom vannet, gjennom
Sivsjøen, og hvordan Gud gir dem vann i ørkenen, når Moses slår kjeppen sin på
klippen.
Guds
ånd er med når den nye skapelsen starter med Jesu dåp.
Ånden
og duen gir bud om det nye som starter med Jesu dåp. Guds sønn går inn i sin
forsoningsgjerninger, slik skal han gjenopprette Guds skapelse, slik skal han
åpne vei til himmelen for deg og meg.
Jesus
tar imot Johannesdåpen, omvendelsesdåpen, til tross for at han selv ikke
trenger den. Jesus, han som er uten skyld og synd, lar seg døpes av Johannes
for din og min skyld. Dette er et tegn på at den nye skapelsen er på vei.
Gjennom
sin Sønn, forener sig Gud med oss, med den falne skapelsen og tar på seg vår
skyld for å fullføre forsoningens nyskapelse.
At
dette er Guds egen gjerning viser seg i at hele Treenigheten, Faderen, Sønnen
og Den Hellig Ånd er til stede og viser seg. Akkurat slik var det også ved den
første skapelsen, den vi kan lese om i Første Mosebok.
Her
er Faderens stemme, som taler begge steder.
Her
er det skapende Ordet som nå har tatt bolig i mennesket, og står fram som
Sønnen og starter sin gjerning.
Her
er Ånden, den livgivende, som svevde over vannet og som her synliggjøres som
duen som kommer ned over Sønnen.
Faderen,
Sønnen og Ånden virker sammen, både i den første skapelsen og her ved starten
av det som skal bli gjenskapelsen, som avsluttes på korset på Golgata.
Sønnen,
Jesus Kristus, går inn i sin tjeneste, sin gjerning og tar på seg en tjeners
skikkelse.
Guds
ånd svever over vannet når et menneske fødes på nytt i dåpen til Kristus.
I
dåpens vann samles alt det som vannet i Bibelen speiler – det er skapelsens
urhav, fostervannet fra hvilket en ny skapelse stiger fram, Sivsjøens vann som
åpner vei mot løftets land, renselsens vann og livets vann ur klippen, som er
Kristus.
Med
vannet forener seg på nytt Guds ånd, med oss, gitt oss som en gave fra Gud.
Der,
ved dåpen, ved døpefonten, begynner vår vei til helligjørelse, til et liv med
og i Kristus.
Den
som går gjennom livet med Ånden vil stadig vende tilbake til dåpens nåde, den
nåde vi også møter ved nattverdbordet, i det vi tar imot Jesu legeme og blod og
får del i hans gjerning på korset.
Vår
dåp er både en vanndåp og en åndsdåp. Samtidig er det også en blodsdåp, i det
at vi også blir knyttet til Kristi død.
Vi
er rett og slett døpt til Kristi død, tegnet med det hellige korsets tegn, for
å synliggjøre at vi er forenet med Kristus i hans forsoningsgjerning, gjennom
dåpens bad til en ny fødsel.
Også
over oss har himmelen åpnet seg.
Også
over oss har Faderen sagt at vi er hans barn.
Også
over oss har Guds Ånd kommet ned og gitt oss nytt liv.
I
dag viser Jesus seg som vår frelser, i det han blir døpt til en omvendelse han
ikke trenger, av døperen Johannes.
I
dag viser Den Hellige Ånd at Jesus vil gi oss nytt liv.
I
dag viser Gud oss at Jesus er Guds Sønn, gjennom ordene han taler fra himmelen
Hør
igjen hva Paulus skrev til menigheten i Efesos (Ef. 1,7-12):
7 I
ham (altså i Kristus) har vi friheten,
kjøpt med hans blod,
tilgivelse for syndene.
Så rik er Guds nåde,
8 som han har latt strømme over oss
med all visdom og forstand,
9 da han kunngjorde for oss
sin viljes mysterium,
det han gjerne ville gjøre i ham.
10 Han ville fullføre sin frelsesplan i
tidens fylde:
å sammenfatte alt i Kristus,
alt i himmel og på jord i ham.
11 I ham er også vi blitt arvinger,
vi som på forhånd var bestemt til det
etter Guds forsett,
han som gjennomfører alt
etter sin egen plan og vilje.
12 Slik skulle vi være til lov og pris
for hans herlighet,
vi som alt nå har satt vårt håp
til Kristus.
Kommentarer