Gå til hovedinnhold

Guds Ånd svever over vannet

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 1. kapittel:

  Mark 1, 3 – 11

En røst roper i ødemarken:
           Rydd Herrens vei,
           gjør hans stier rette!
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
  

«Guds ånd svevde over vannet.» (1. Mos. 1,2), står det i begynnelsen av Bibelen.
Over det vannet, som Gud lot skapelsen stige fram ur, svevde Guds Ånd. Alt ble skapt, vekster og dyr, hver og en ut fra sin art. Til slutt ble mennesket skapt, i Guds bilde.
Gud så at alt dette var godt.

I dagens tekst møter vi også Guds Ånd i form av en due som kommer ned over Jesus i det han stiger opp av vannet, etter å ha blitt døpt av Døperen Johannes.

Guds Ånd svever over vannet
-        Da Gud skapte himmel og jord
-        Da den nye skapelsen startet med Jesu dåp
-        Når et menneske blir født på ny i dåpen til Kristus.

Guds Ånd er med i skapelsens øyeblikk, både den gang da og hver gang når.
Ånden var med når Gud skapte med sitt ord og lot verden stige opp av kaos.

For Guds folk, israelittene blir vannet et livssymbol og et redningsmiddel. Vi har hørt en av fortellingene fra det Gamle Testamentet i dag, hvor nettopp dette skjer. Moren til Moses orket ikke tanken på å ta livet av han, men la han i en kurv og satte kurven i vannet i Nilen. Der fløt kurven og ble sett av faraos datter. Den lille gutten ble reddet, ved hjelp av vannet, til en oppvekst i faraos tempel og et liv som redningsmann for et helt folk, israelittene, Guds folk.
Senere i sitt liv opplever Moses hvordan Gud redder folket gjennom vannet, gjennom Sivsjøen, og hvordan Gud gir dem vann i ørkenen, når Moses slår kjeppen sin på klippen.


Guds ånd er med når den nye skapelsen starter med Jesu dåp.
Ånden og duen gir bud om det nye som starter med Jesu dåp. Guds sønn går inn i sin forsoningsgjerninger, slik skal han gjenopprette Guds skapelse, slik skal han åpne vei til himmelen for deg og meg.

Jesus tar imot Johannesdåpen, omvendelsesdåpen, til tross for at han selv ikke trenger den. Jesus, han som er uten skyld og synd, lar seg døpes av Johannes for din og min skyld. Dette er et tegn på at den nye skapelsen er på vei.
Gjennom sin Sønn, forener sig Gud med oss, med den falne skapelsen og tar på seg vår skyld for å fullføre forsoningens nyskapelse.

At dette er Guds egen gjerning viser seg i at hele Treenigheten, Faderen, Sønnen og Den Hellig Ånd er til stede og viser seg. Akkurat slik var det også ved den første skapelsen, den vi kan lese om i Første Mosebok.
Her er Faderens stemme, som taler begge steder.
Her er det skapende Ordet som nå har tatt bolig i mennesket, og står fram som Sønnen og starter sin gjerning.
Her er Ånden, den livgivende, som svevde over vannet og som her synliggjøres som duen som kommer ned over Sønnen.

Faderen, Sønnen og Ånden virker sammen, både i den første skapelsen og her ved starten av det som skal bli gjenskapelsen, som avsluttes på korset på Golgata.
Sønnen, Jesus Kristus, går inn i sin tjeneste, sin gjerning og tar på seg en tjeners skikkelse.


Guds ånd svever over vannet når et menneske fødes på nytt i dåpen til Kristus.
I dåpens vann samles alt det som vannet i Bibelen speiler – det er skapelsens urhav, fostervannet fra hvilket en ny skapelse stiger fram, Sivsjøens vann som åpner vei mot løftets land, renselsens vann og livets vann ur klippen, som er Kristus.

Med vannet forener seg på nytt Guds ånd, med oss, gitt oss som en gave fra Gud.
Der, ved dåpen, ved døpefonten, begynner vår vei til helligjørelse, til et liv med og i Kristus.
Den som går gjennom livet med Ånden vil stadig vende tilbake til dåpens nåde, den nåde vi også møter ved nattverdbordet, i det vi tar imot Jesu legeme og blod og får del i hans gjerning på korset.

Vår dåp er både en vanndåp og en åndsdåp. Samtidig er det også en blodsdåp, i det at vi også blir knyttet til Kristi død.
Vi er rett og slett døpt til Kristi død, tegnet med det hellige korsets tegn, for å synliggjøre at vi er forenet med Kristus i hans forsoningsgjerning, gjennom dåpens bad til en ny fødsel.
Også over oss har himmelen åpnet seg.
Også over oss har Faderen sagt at vi er hans barn.
Også over oss har Guds Ånd kommet ned og gitt oss nytt liv.

I dag viser Jesus seg som vår frelser, i det han blir døpt til en omvendelse han ikke trenger, av døperen Johannes.
I dag viser Den Hellige Ånd at Jesus vil gi oss nytt liv.
I dag viser Gud oss at Jesus er Guds Sønn, gjennom ordene han taler fra himmelen

Hør igjen hva Paulus skrev til menigheten i Efesos (Ef. 1,7-12):
7 I ham (altså i Kristus) har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
         
    8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
          
    9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
         
    10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
         
    11 I ham er også vi blitt arvinger,
          vi som på forhånd var bestemt til det
          etter Guds forsett,
          han som gjennomfører alt
          etter sin egen plan og vilje.
         
    12 Slik skulle vi være til lov og pris
          for hans herlighet,
          vi som alt nå har satt vårt håp

          til Kristus.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid.

Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam)
Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.