Gå til hovedinnhold

Be, let og bank på


Dagens prekentekst står i Matt. 7,7-12 :

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
    Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.      


 Jeg vil starte i en annen bibeltekst i dag:
«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Joh. Åp. 3,20)

Dette er utgangspunktet og blir alltid utgangspunktet for vårt forhold til Gud.
Gud søker oss først, så kan vi åpne døren og slippe han inn.

Så kommer oppfordringen til oss: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.»

Be, let og bank på.

Holder vi utgangspunktet sammen med denne oppfordringen så ser vi at Gud søker oss, men han invaderer oss ikke. Han har gitt oss frihet til å velge om vi vil åpne døren for ham.
På samme måte gir han oss frihet til å velge om vi vil komme til ham og be, om vi vil lete etter ham og om vi vil banke på hos ham igjen.

Oppfordringen er gitt til oss og valget er ditt og mitt.

Ja, men hvorfor skal jeg vende meg til Gud?
Hvorfor skal jeg be?

Han svarer meg ikke.
Han hører meg ikke.
Ergo er han ikke.

Gjør vi denne slutningen så har vi startet i feil ende.
Vi tror at vi, ja hver enkelt av oss altså, er verdens midtpunkt. Livet dreier seg rundt meg, kanskje også rundt andre mennesker, men det er helt klart vi mennesker som er verdens midtpunkt og utgangspunkt.

Det er egentlig veldig slitsomt å alltid skulle være i sentrum, å skulle opprettholde det å være utgangspunktet for alt annet i verden. Samtidig har vi i dag en mediekultur og et samfunn som legger opp til nettopp det.
Hele verden snurrer rundt meg.
Her gjelder det å være synlig, helst i mediene, men i hvert fall på de sosiale mediene, enten det er facebook, snapchat, instagram eller noe annet. Synligheten måles gjerne i likes, i tommer opp, i hjerter og andre liknende symboler.

Legg i fra deg mobilen en dag.
La PC’n stå urørt et døgn.

Lytt til han som faktisk er verdens opphav og som akkurat nå banker på hos deg.
Lytt til bankingen.

«Jeg er den jeg er» sa Gud til Moses.
«Jeg er veien, sannheten og livet» sa Jesus.

Gud ER.

Det er utgangspunktet.
Det er der alt starter.
Så kom du og jeg til verden.

Derfor skal vi forholde oss til han som er vårt opphav, Gud.
Derfor skal vi be, rett og slett fordi Gud ER og han banker på hos oss.

Går vi til andre tekster i Bibelen ser vi at folk er svært pågående overfor Gud og at denne pågåenheten faktisk belønnes.
Oppfordringen i dagens tekst er en oppfordring til faktisk å være pågående.
Hør utropstegnene:
Be!
Let!
Bank på!

Gjør det igjen og igjen.

En annen ting som dagens samfunn lærer oss er at alt skal gå så fort. Vi er rastløse og forventer å få svar umiddelbart. Med smarttelefoner er vi tilgjengelige døgnet rundt hele året både i forhold til jobb og privat. Sender vi en mail til noen så blir vi rastløse hvis vi ikke får svar i løpet av noen timer, eller i hvert fall en normal arbeidsdag.

Gud opererer med et helt annet tidsperspektiv – evighetens.
Han har rett og slett all verdens tid.
Det gjør at svarene innimellom lar vente på seg.

Bibelen knytter også sammen bønn med en annen viktig side: «Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje» (1 Joh. 5,14).
Våre ønsker er ikke automatisk Guds vilje. Det gjør at vi ikke får alt slik vi ber om.

Heldigvis tåler han at vi klager. Ja han tåler til og med at vi blir sinte på han. Uansett grunn.

Gjennom fortellingene i Bibelen ser vi også at det ikke er noen sammenheng mellom gudfryktighet og prøvelser. Derimot har Gud lovet at det skal komme noe godt etter prøvelsene. Vi vil alle møte prøvelser, eller vanskelige ting i livet. Det være seg brå død i nære relasjoner, egen sykdom eller andre ting. Vi vil alle blir påført tap, sorg og savn gjennom livet. For slik er livet her på jorden.
Det forandrer ikke at Gud ER, og at han vil oss godt, for det sier også dagens tekst.
Vår Far i himmelen vil gi oss gode gaver.

Ser du dem ikke?
Noen ganger tror jeg at vårt syn for slike gode gaver kan bli tilslørt av tap, sorg og savn, men også av rikdom, berømmelse og liknende. Dette gjelder faktisk enten vi har eller ikke har disse tingene, bare tanken på dem kan faktisk tilsløre vårt syn for Guds gode gaver.

Det er her den andre oppfordringen kommer inn – let!
Let etter Guds gode gaver, let etter spor av Gud, let etter bønnesvar i ditt liv, hver dag.
Det er den som leter som finner.
Ser du ikke etter Guds gode gaver vil du aldri se dem.
Ser du ikke etter Guds svar på dine bønner vil du aldri se dem.

Den som slutter å banke på, slutter å komme til Gud og vil da gå glipp av alt sammen.

Jeg tror vi i dag har en del å lære og jobbe med når det gjelder bønn og vårt forhold til Gud.

Bønn er livspusten vår, åndedrettet vårt.
Det er i bønnen at vi er nær Gud, der samtaler vi med Gud.
En god samtale skjer i ro og mak.
Puster gjør vi hele tiden.

Vi må rett og slett huske at i møte med Gud må vi ha god tid og være til stede hele tiden.
Det er jo i ham at vi er til.

Ta deg tid til å sitte ned og puste.
Det er å ta deg tid til å be.
Gi rom for bønnen i din hverdag.
Ta deg også tid til å se etter spor av Gud i din hverdag.
Det er å se at Gud svarer på dine bønner.
Gi rom for Gud i din hverdag.


Sett deg nå godt til rette i kirkebenken.
Lukk øynene.
Pust.

Be om eller for noe som er viktig for deg akkurat her og nå.

Let etter svar fra Gud, kan du se noen spor av Gud i det som skjedde i går?

Bank på, gi deg ikke, be igjen om og for noe som er viktig for deg, og fortsett med det, på inn- og utpust, gjennom hele dagen.

(stillhet)


La oss be sammen.
Takk Gud, for bønnens vei.
La oss erfare bønnens glede.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Hva skal vi gjøre?

Vi har kommet til botens søndag i adventstiden og dagens tekst er hentet fra Lukasevangeliet:
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med løn…

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid.

Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam)
Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.