«Du
som freden meg forkynner,
du
en frelser, jeg en synder,
du
med Amen, jeg med bønn,
du
med nåden, jeg med skammen –
å,
hvor vi dog passer sammen,
du
Guds salvede, Guds Sønn!»
Matt 26,6 – 13:
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den
spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve.
Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal
denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og
pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor
plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg
har dere ikke alltid. Da hun helte denne
salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor
dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om
henne.
Ser
dere for dere scenen?
I
huset til Simon den spedalske, en av de som er blitt helbredet og har fått et
nytt liv av Jesus.
Rundt
det lave bordet, som er dekket med god mat, sitter og halvligger Simon, Jesus
og hans disipler.
En
kvinne kommer bort til Jesus.
I
hendene har hun en alabastkrukke med kostbar salve – duften sprer seg over scenen.
Så
bøyer hun seg ned og heller salven over Jesu hode.
En
tilsynelatende enkel handling som fører til en kraftig reaksjon fra disiplene.
Jesu
ord forteller oss at disiplene ikke ser hva som faktisk skjer.
Gjør
vi det?
Ser
vi hva som skjer i Simons hus denne dagen?
Det
er kvelden før kvelden før dødens dag, onsdag i påskeuka.
Ser
du hva som skjer?
Hva
er det kvinnen gjør?
Hun
heller en kostbar salve over Jesu hode.
I
samme fortelling hos Markus får vi vite at salven var verdt en årslønn!
I
dagens verdi her i landet bar hun med seg en salve i en liten krukke verdt
flere hundre tusen!
Denne
salven har hun spart til i mange år for å kunne kjøpe og den er helt sikkert
bestemt til et spesielt formål, kanskje til hennes egen død, eller til et nært
familiemedlem, en av hennes aller kjæreste.
Nå
velger hun å ta den fram og bruke den på Jesus.
Hvorfor?
Hva
har kvinnen opplevd i tilknytning til Jesus som gjør at hun uoppfordret vil
bruke noe av det aller mest verdifulle hun har på ham?
Matteus
overlater det til vår fantasi – eller kanskje han rett og slett mener at det
ikke er viktig.
Hva
er da det viktige?
Det
hun gjør!
Jesu
ord som avslutter dagens tekst sier alt: «Overalt i verden hvor dette
evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om
henne.»
«det
hun gjorde»
Det
ligger noe mer i den handlingen enn bare at hun sløser bort en kostbar salve.
Hva
da?
Jesus
setter oss på sporet – der hvor evangeliet blir forkynt skal det fortelles om
det hun gjorde.
Evangeliet
– det gode budskap – budskapet om at Gud vil frelse oss mennesker gjennom sin
Sønn.
Kvinnens
handling forteller noe om Jesus og det er det viktige i dagens fortelling. Ikke
hvorfor hun gjorde det.
Ja,
vi kan se og forstå at dette må ha vært en kjærlighetshandling.
Ja,
vi kan lett tenke oss at kvinnen har opplevd noe stort som har ført til at hun
vil gi det aller beste hun har til Jesus.
Ja,
det kan være at det er Maria, søster til Marta og Lasarus, som nettopp har
opplevd at Jesus har vekt opp hennes bror fra de døde, slik Johannes forteller.
Uansett,
så er det ikke det som er tekstens kjerne, tekstens viktigste budskap til deg
og meg i dag.
Så
du at hun helte salven over hans hode?
Hun
salvet ham, slik man salver en konge.
«Samuel
tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har
Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom.»» 1. Sam. 10,1
Slik
salvet Samuel Israels aller første konge.
Slik
salver nå kvinnen Jesus, Israels siste konge – Messias, Kristus, Den Salvede.
Navnene
forteller at Jesus er Den Salvede – Messias er hebraisk og Kristus er gresk,
begge ordene betyr Den Salvede.
Peter
har tidligere svart Jesus på direkte spørsmål om hvem Jesus er at Jesus er
«Messias, den levende Guds Sønn.» Matt.
16,15
Nå
blir Jesus også fysisk salvet til den kongen han er.
Kvinnen
salver en konge!
Jesus
selv forteller oss at hun også salver ham til hans gravferd.
Jesus
vet at det ikke er lenge igjen til han skal lide og dø.
Jesus
vet at døden er den veien han som konge i Guds rike må gå, for din og min
skyld.
Paulus
sa det slik i brevet til romerne som vi hørte tidligere:
«Ham
har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet
for dem som tror.» Rom. 3,25a
Den
Salvede Kongen Jesus har en oppgave, hans blod skal sone for de troendes
synder, for dine og mine synder.
Kvinnen
i Simons hus salvet han til denne oppgaven og til hans gravferd.
Salvet
til konge og til gravferd kan Jesus nå gå inn i Jerusalem for siste gang som en
fri mann, nå er han rede til å gå i døden for deg, men først vil han dele et
siste måltid med sine disipler – kvelden før dødens dag.
Kommentarer