Gå til hovedinnhold

Vitnesbyrdet får konsekvenser

Dagens prekentekst er hentet fra Joh. 16, 1-4a.

Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham. (Joh. 1,10-11)
 
Slik uttrykker evangelisten Johannes seg i begynnelsen av sitt evangelium, slik vi også hørte lest her i går. I sin fortelling om hvordan Gud ble menneske gir Johannes uttrykk for at ikke alle mennesker kjente eller tok imot Gud.
Dagens tekster viser oss dette.
 
Johannes siterer i dag Jesus fra hans avskjedstale til disiplene. Her kommer det en advarsel om at det skal komme en tid da de skal bli utstøtt og til og med slått i hjel på grunn av sin tro. De som gjør det gjør det fordi de ikke kjenner Gud.
Det å vitne om at vi tror at Jesus er Gud, og at Gud kom til verden, vil føre til lidelse sier Johannes.
 
De første menneskene som vitnet om at Gud var kommet til verden, var gjeterne som kom til Maria og Josef i stallen. Dernest var det vismennene. De ble advart i en drøm mot å dra innom til Herodes på vei tilbake. Herodes ønsket ikke en jødisk konge velkommen, selv ikke en Guds Sønn. Vismennene tok en annen vei hjem igjen.
Vitnesbyrdet om Jesus Kristus har alltid vært farlig å komme med og har alltid ført til spenninger av ulike typer.
 
På grunn av dette vitnesbyrdet finnes det lidelse på jorden.
Blant alle former av lidelse på jorden finnes det en som rammer de som vitner om Jesus Kristus. Det er denne lidelsen Johannes her forutsier, og vi burde derfor ikke bli forundret over at det har skjedd opp igjennom historien og fortsatt skjer.
 
Hvis det er slik at de som vitner om Jesus Kristus aldri møter motstand og lidelse, da bør vi blir forundret.
Ja, selv i vårt land møter vi det, selv om det er bare er i liten grad sammenlignet med hva andre har opplevd før og opplever i dag i verden.
 
Jesus talte ofte om denne lidelsen. Han sier at vi er salige når vi blir hatet, utstøtt og hånet:
”Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!” (Luk. 6,22)
 
Nå sier han at de også kan bli drept av folk som faktisk tror seg gå Guds ærend når de gjør det.
 
Denne profetien, forutsigelsen, har gått i oppfyllelse mange ganger. Fortsatt i dag skjer det. Jula er intet unntak. Flere steder rundt om i verden må kristne leve i frykt for at mennesker rundt dem kan komme til å gå til angrep på dem. Flere steder opplever kristne at de blir angrepet, til og med mens de er samlet i kirkene om Guds ord.
 
I urkirken sa man at martyrenes blod var kirkens beste såkorn. I lidelsen og forfølgelsen får vitnesbyrdet en merkelig kraft. Det er akkurat som om den blir enda tydeligere og klarere, og når enda bedre inn til mennesker. Det ser vi den dag i dag.
 
Hva er det som gjør at kristne møter motstand og lidelser?
Er det budskapet vi bærer fram som er så provoserende?
Budskapet om at himmelen kom til jorden, at Gud ble menneske og til slutt døde på et kors for vår skyld?
Budskapet om at Frelseren kom til verden og tok vår skyld på seg?
 
Ja, slik er det og slik har det alltid vært. Det er for utrolig og derfor er det mange som ikke tar imot dette budskapet og som til og med blir så provosert av det at de går til angrep på kristne som peker på at Jesus Kristus er Guds Sønn og vår Frelser.
 
Johannes taler også om at Jesus er lyset og sannheten, og det gjør at han tar fram oss i lyset og sannheten. De færrestes liv tåler lyset og sannheten, de fleste av oss har noen hemmeligheter som vi ikke vil vise fram, noen sider ved oss som ikke er bare gode. Det gjør vondt å bli avslørt. Mange velger da å gå til angrep.
Gud vil at vi skal reagere annerledes når vi blir avslørt. Han vil at vi skal se at vi trenger ham, og komme til tro på Jesus Kristus som vår Frelser.
 
Å tro betyr å bli Guds barn og bli bærere av et vitnesbyrd, derfor kan det å tro også bety at man møter lidelse og smerte, også i dag.
Guds Ord skaper både troende og motstandere, fordi vi mennesker forholder oss ulikt til det vi hører. Noen reagerer med å angripe, mens andre av oss kommer til tro og setter vår lit til at Jesus Kristus er vår Frelser. Dette gjør at det alltid, til enhver tid vil finnes mennesker som går så langt i sin iver etter å stå imot Gud at de går til angrep på kristne. Disse angrepene kan være både verbale og voldelige. I vår del av verden møter vi først og fremst den verbale motstanden. Den kan til tider være vel så aggressiv at vi blir psykisk og fysisk slitne av den, og det kan oppleves som en lidelse.
I andre deler av verden er angrepene vel så mye voldelige fysiske angrep, der kristne opplever både ulike former for tortur og også drap.
Dette vil aldri ta slutt, så lenge det lever kristne i verden, vil det alltid finnes noen som står imot, som ikke kjenner Gud og ikke tar imot Guds gave – frelsen i Jesus Kristus.
 
Ja, vi kan faktisk si det slik – det at det finnes lidelse på grunn av vitnesbyrdets skyld er et tegn på at det fortsatt finnes mennesker som vitner om Jesus Kristus. De slag, som ikke lenger kan nå Jesus, de er det hans vitner må ta imot i dag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.