Gå til hovedinnhold

Bots- og bønnedag


”det er skylden som skiller dere fra deres Gud.”, hørte vi at Jesaja påpeker (Jes. 59,1-4). 
Han viser til at det er faktisk er ting i våre liv som gjør at vårt forhold til Gud påvirkes negativt, ja, så alvorlig er det at det ”skiller” oss fra Gud.
Samtidig peker både Jesaja og Johannes (1. Joh. 1,8-2,2) på at det er en mulighet ut av dette uføret for oss. Gud vil frelse, ja, Johannes sier til og med at hvis vi bekjenner våre synder, så vil Gud tilgi.
Med dette i bakhodet skal vi nå møte dagens prekentekst, som er helt ny på Bots- og bønnedag, men som er kjent for oss, og som mange helt sikkert har hørt noen preke over før.
Prøv å se teksten i lys av de to lesetekstene, husk at skylden skiller oss fra Gud og at den som bekjenner sin synd får tilgivelse.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 18. kapittel:

     Luk. 18, 9 – 14       

Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
   «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
    Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen

Bot, bønn og tilgivelse er tre viktige stikkord i dag. Tre ord som vi skal bruke som innfallsvinkel for å se nærmere på denne kjente teksten om fariseeren og tolleren.

Å gjøre bot
Når vi hører ordet bot tenker vi kanskje aller først på parkeringsbot eller trafikkbot. Det er nok de aller mest vanlige formene for bot hos oss. Så er det en rekke andre saker som vi kan få bot for, ulike former for lovbrudd, fører med seg at man får en bot, blir bøtelagt.

I vår sammenheng er det en annen form for bot og man taler da oftere om å gjøre bot, enn å få en bot.
Å gjøre bot er å utføre en handling som skal gjenopprette vårt forhold til Gud når det forholdet er ødelagt av synd.

Jesaja talte om at skylden skiller oss fra Gud. Boten er da det som skal til for å rette på det forholdet, føre oss nær Gud igjen, fjernet skillet mellom oss og Gud.

Vi møtte i prekenteksten to menn, en fariseer og en toller. De står der som representanter for to ulike måter å møte Gud på. Begge er opptatt av å komme til Gud, bare en av dem når fram, den andre bygger videre på skilleveggen mellom ham selv og Gud.
Den ene kommer botferdig og innrømmer at han er en synder. Han peker ikke på en eneste direkte synd han har gjort, men peker på seg selv som en synder.
Den andre kommer takknemlig og takker for at han ikke er som andre mennesker. Han peker først på handlinger som betegnes som synd og som han selv ikke gjør, deretter trekker han fram sine egne gode gjerninger.

Ja, jeg sa at han som takker og peker på sine egne gode gjerninger bygger opp skilleveggen mellom seg og Gud – grunnen til det er ganske enkelt at han ikke ser at det alltid finnes noe i vårt liv som skiller oss fra Gud.
I møte med loven er det nettopp det vi bør se, at vi ikke strekker til, at vi alltid vil gjøre noe galt, vil synde, påføre oss skyld og bygge opp skillet mellom oss og Gud.

Tolleren har skjønt dette. Han ser at han ikke får til sitt liv, at han ikke klarer å leve sitt liv i tråd med Guds vilje. Han vil gjøre opp for seg, gjøre bot og peker på seg selv:
”Gud, vær meg synder nådig.”

Han gjør bot, ved å peke på hvem han selv er, en synder, en som har gjort imot Guds vilje.

Å be om nåde
Han gjør en ting til.
Han ber om nåde.
Tollere ber Gud om hjelp.
Tollerens bønn er kort og enkel og inneholder både bot og bønn.

Fariseerens bønn er kort og omfattende. Der finner vi ikke spor av selvransakelse eller bot og heller ikke noen bønn om hjelp fra Gud. Selvfølgelig ikke! Han klarer seg jo godt selv. Hør hvordan han takker igjen:
”Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.”

Han takker Gud for at han selv klarer å leve uten å bryte loven. Takken former han som en takkesalme, slik vi kjenner fra Salmenes bok i Bibelen, men normalt er takken da knyttet til en handling fra Gud.
Fariseeren forholder seg bare til Gud som mottakeren av hans egen velformulerte bønn, ikke som en som han har fått noe fra, ja, faktisk mer enn det.
Han kommer heller ikke med noen reell bønn til Gud. Han bare peker på hvordan andre er og deretter hvilke gode gjerninger han selv gjør.
Fariseeren får akkurat det han ber om – ingenting!

Tolleren får også det han ber om – nåde!

Å få Guds tilgivelse
”Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud,”

Så enkelt er det å få Guds tilgivelse og så vanskelig.
Gud tilgir den som bekjenner.

Er det noen av oss som liker å ydmyke seg?
Som liker å innrømme at vi gjør feil?
Er det noen her som liker å fortelle om en bot du har fått? Med mindre du samtidig kan fortelle at den har du fått urettmessig, for egentlig gjorde ikke du noe galt. Du har ikke parkert feil, det var skiltingen som ikke var riktig. Du har ikke kjørt for fort, det var speedometeret som viste feil, eller måleinstrumentene det er feil på.
Er det noen av oss som vil stå foran Gud og innrømme at vi er syndere?

Jeg tror ingen av oss vil.

Mange av oss innser at vi må, for det er eneste veien til Gud, det er eneste måten å bygge ned skillet mellom meg og Gud.
Det er ikke nok!

Vi må også innse og ta inn over oss at vi faktisk har gjort mot Guds vilje og trenger å gjøre bot, slik som tolleren gjorde.
Vi behøver ikke kunne ramse opp hver enkelt ting, men vi må innrømme overfor oss selv og Gud at vi faktisk er syndere, at jeg er en synder.

 La oss høre hva Johannes skrev igjen:
”Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.” (Joh. 1,8-10)

La oss innse det først som sist.
Uansett hvor gjerne vi skulle stilt oss opp ved siden av fariseeren og nikket bifallende til hans såkalte bønn, vi trenger noe annet, vi kan faktisk ikke nikke bifallende til ham, for det er ikke sannheten om våre liv, like lite som det var sannheten om hans liv.

I møte med Gud stiller vi som sterkest når vi snakker sant om vårt liv, når vi innrømmer at vi ikke får ting til, når vi setter oss selv lavt, og Gud høyt.

I dag har du muligheten til å bekjenne din synd, til å tale sant til Gud om ditt liv. Bruk muligheten og bruk nattverdbordet til å bekjenne din synd og ta imot Guds nåde.

Vi har alle en mulighet til å gå herifra rettferdige for Gud. Bare du kan gjøre det som må til for at du kan gå her ifra som rettferdig for Gud.
Grip den muligheten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…