Årets tekst er Luk 22,39-23,46.
«Folket sto og så på» (Luk. 24,35)
Hva så de?
Disse menneskene som tilsynelatende bare stod der ved
korset, de gjorde en ting – de så.
Hva så de?
Var dette en dag som alle andre?
Var det en avretting som alle andre?
Eller var det noen som så verdenshistoriens største drama:
at Gud selv dør?
Folket så, står det.
Vi vet ikke hva de så og hva de ikke så. Bare at de så.
I dag er spørsmålet hva vi ser ved korset?
Dere, her i Bjørkelangen kirke, sitter og ser på Jesus på korset, gudstjeneste etter
gudstjeneste.
Laget i tre står korset med den korsfestede Jesus Kristus
der tydelig foran øynene dine.
Hva ser du?
«Far, tilgi dem», var Jesu første ord på korset.
Jesus ba for alle som stod der, for soldatene som kastet
lodd om klærne hans, for menneskene som stod der og så, for disiplene som holdt
seg i bakgrunnen og fryktet for sitt eget liv.
«Tilgi dem».
Ser du tilgivelsen nødvendighet?
Ser du at den også gjelder deg?
Ser du at i dag er det du som har behov for Guds tilgivelse?
Ja, nettopp du har behov for tilgivelse i dag. Ingen av oss
er uskyldige. Ingen av oss gjør alltid Guds vilje, igjen og igjen faller vi og
må se opp på korset og vende oss til Gud med den bønn Jesus ba på korset for
oss – «Tilgi meg».
Ser du at Jesus bærer din synd og skyld der han henger
spikret til korset?
«Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Luk. 23,46)
Med de ordene er det noe som fullbyrdes.
Ikke bare kroppens og sjelens smerte, slik Jesus faktisk
opplevde den der og da på korset. Når Jesus utånder fullbyrdes hele Guds tanke,
hele forsoningsverket. Profetiene oppfylles helt og fullt.
Allerede i Bibelens første bok finner vi flere fortellinger
som henspiller på denne dagen, Langfredagen og Jesu død på korset.
Fiendskapet mellom kvinnens og slangens ætt som skal ramme
slangens hode er en profeti om Golgata.
Når Abraham vil ofre Isak og når Moses løfter kobberslangen
i ørkenen er det forbilder på det som skjedde på Golgata. Gud ofret sin sønn,
Abraham fikk ofre en vær i stedet for sin. Menneskene som så opp på
kobberslangen i ørkenen reddet sine liv, mennesker til alle tider som vender
blikket til Golgata og Jesu død redder sine liv.
Ved korset blir forsoningen virkelighet. Det er ikke lengre
bare profetier og forbilder, men oppfyllelse og fullkommenhet.
Der, på korset, der døde Jesus for dine og mine synder, der
forsonet Gud seg med seg selv, og det kan du og jeg få del i, her og nå.
Det handler om å se – å se at Jesus er Guds sønn og at han
døde på korset for å sette oss fri fra syndens slaveri.
Det handler om å ta imot – ta imot Guds dyrebare gave, hans
egen død i stedet for din evige død.
«I dag skal du være med meg i paradis.» (Luk. 23,43), sa
Jesus til røveren på korset.
Røveren tok imot frelsens løfte i klarere ord enn noen
annen.
Mange har i årenes løp på bakgrunn av sin egen skam og
fornedring sett frelsens mulighet.
I dag er spørsmålet om du ser det.
På det tredje korset langfredag henger den som har hardnet
under sin egen skyld. Han spotter det som kunne reddet ham til livet, det evige
liv. Han får ikke noe svar av Jesus.
Valget er i dag ditt.
Ser du forsoningens mulighet?
Tar du imot forsoningens mulighet?
Fra Golgata går disse to veiene, forbi hvert av de to
korsene med røverne. Den en veien ble åpnet når forhenget i templet revnet og
la veien til Guds hjerte åpent.
Det er frelsens store mulighet, tilgivelsens og forsoningen
virkelighet.
Ta imot frelsens mulighet.
Ta imot forsoningens virkelighet – den er for deg.
Se verdenshistoriens største drama – Gud dør på et kors til
soning for dine og mine synder.
Jesus sier til deg:
«I dag skal du være med meg i paradis.»
Kommentarer