Gå til hovedinnhold

Lammets måltid

I tillegg til prekenteksten ble de to lesetekstene lest, 2 Mos 12,1.3-8.11-14 og 1 Kor 5,6b-8.

Prkenteksten:

På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’» Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
    Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus. Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. (Matt. 26,17-30)  


Ta et lam – et årsgammelt værlam uten feil.
Oppfordringen var klar og tydelig.
Moses fortalte folket hva de nå måtte gjøre.
Gud hadde sendt ni plager over Farao og egypterne. Nå skulle den tiende og siste plagen kommer over landet. Israelittene måtte forberede seg både for å overleve plagen og for å være beredt til å dra ut av landet.
Den tiende plagen skulle gi dem friheten etter 430 år i Egypt og nærmere 400 år som slaver under Farao.
Den tiende plagen var at den førstefødte i alle husstander, både mennesker og dyr skulle dø. En spesiell natt skulle dødsengelen gå gjennom landet og ta livet av alt førstefødt.

Moses fortalte folket hva de nå måtte gjøre – for at ingen i deres husstand skal miste livet, og for at de og deres familie skal reddes ut av Egypt og gå fra å være slaver til frie menn og kvinner.

Et årsgammelt værlam uten feil er redningen.
Lammet skal slaktes, stekes over ild og spises i hast, men enda viktigere – de skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke blodet på bjelken over døren og på de to dørstolpene. Slik skal de merke huset sitt, godt synlig for dødsengelen som skal gå gjennom landet. Alle inne i huset er beskyttet av blodet på bjelken over døren og de to dørstolpene.

Lammets blod beskyttet israelittene denne natten i Egypt for rundt 3500 år siden.
Lammets blod, det årsgamle værlammet uten feil, beskyttet dem.

Moses fortalte også at de hvert år etterpå skulle minnes denne hendelsen ved å feire påske, pesach, og det usyrede brøds høytid.
Pesach er hebraisk og betyr gå forbi.
Dødsengelen gikk forbi – pesach – og til minne om det feirer jøder den dag i dag pesach og de usyrede brøds høytid i måneden nisan, omtrent på samme tid som vi feirer påske. Forskjellen i tid handler kun om at vi bruker ulike kalendre for å tidsbestemme når feiringen skal skje.

Jesus var en god jøde og feiret pesach sammen med sine disipler i Jerusalem, slik vi hørte. De spiste, drakk, sang og leste, ja de fulgte de gamle tradisjonene som fulgte dette måltidet. Alle visste de hvordan det hele skulle forløpe. Alle var de vel kjent med innholdet og betydningen av måltidet. De mintes sine forfedres lidelse under slaveriet i Egypt og feiret utgangen fra Egypt.
På bordet fantes bitre urter til minne om lidelsene, usyret brød fordi det skulle lages i stand i all hast, vin til å drikke og selvfølgelig lammet, det helstekte årsgamle værlammet vars blod forfedrene hadde smurt på dørstolpene for å overleve.

Midt inn i dette kjente gjør Jesus noe nytt. Han tar et brød, takker og bryter det og deler det ut til disiplene og sier noe helt nytt «Ta imot og spis! Dette er min kropp.».
Brødet blir symbol for Jesu kropp, for den kroppen som om kort tid skal henge på et kors.

Så tar han et beger og takker, gir dem og sier igjen noe helt nytt «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.».
Vinen blir symbol for Jesu blod, det blodet som om kort tid skal renne ut av hans kropp på korset.

Jesus innstifter en ny pakt, en pakt som bygger på den gamle, samtidig som den er noe helt nytt.
Blodet til det årsgamle, lyteløse værlammet beskyttet israelittene i Egypt og førte dem ut av slaveriet til friheten.

Nå er det Jesu Kristi blod som blir utøst, som blir gitt, for deg og meg. Det er Jesu Kristi blod som skal beskytte deg og meg og føre oss ut av slaveri, syndens slaveri, til friheten i Jesus Kristus.
Blodet smøres ikke på noen dørstolper, men rant ned langs korset på Golgata.

Det blodet gir deg og meg tilgivelse for våre synder. Jesus innstifter i dag en pakt, som oppfylles på korset på langfredag. Hver gang vi tar imot brød og vin ved nattverdens bord tar vi imot Guds nåde, vi får våre synder tilgitt, på grunn av Jesu blod, på grunn av Lammets blod.

Offerlammet er byttet ut. Nå er det Gud selv som er offerlammet, i Jesu skikkelse. Han sitter der, lys levende foran disiplene og inngår en ny pakt, ut av det gamle oppstår det nye.
Vi skal settes fri fra syndens slaveri. Vi skal ikke lengre være bundet av synden, men frie i Kristus Jesus, gjennom hans blod og kropp, gjennom hans offer på Golgata.

Det gamle skal renses ut, på samme måte som israelittene renser huset for alt syret brød før de usyrede brøds høytid, skal det gamle, usyrede, synden renses ut.
Nå er det vår tid å holde høytid «ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renheten og sannhetens usyrede brød» (1. Kor. 5,8).

Luther sier at vi er samtidig syndere og tilgitte. Vi slutter aldri å gjøre galt, å gjøre synd, å synde, så lenge vi er mennesker, så lenge vi lever her i verden. Samtidig kan vi allerede her og nå få del i tilgivelsen, i den tilgivelse Gud gir den som setter sin lit til Jesus Kristus og tar imot hans kropp og blod, den som går inn i den nye pakt, som Jesus innstiftet kvelden før han døde.

La oss igjen minnes innstiftelsen av måltidet som knytter oss sammen med Jesu gjerning på korset, måltidet som knytter oss til Jesus gjennom at vi tar imot hans kropp og blod.

La oss minnes det ved igjen å feire måltidet sammen, den nye pakts måltid, nattverden.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…