Vi er gått inn i den stille uke og jeg vil dele gårsdagens preken med dere.
Teksten er fra Joh. 12,1-13:
Vi hører om hele to dødsfall i denne teksten. Om et som har foregått i fortid og et som ligger inn i framtiden.
Betania var stedet for den sterkeste og mest offentlige manifestasjonen av Jesu myndighet – her ble Lasarus vakt opp fra de døde av Jesus!
I løpet av noen år hadde Jesus forkynt og helbredet i områdene rundt Galileasjøen og rundt Jerusalem. Han hadde talt med en myndighet, som fikk folk til undre seg – Hvor hadde han det fra? Han talte om Gud og Guds vilje med myndighet og slik at folk lyttet og trodde ham.
Han helbredet og tilga synder. Mennesker ble friske og fikk begynne et nytt liv. Hvor hadde han kraften og myndigheten fra?
Han vakte til og med opp folk fra de døde!
En enkes sønn og datteren til en synagogeforstander ble vakt opp fra de døde, slik også Lasarus ble. Forskjellen var at Lasarus allerede hadde ligget tre dager i graven når Jesus kom til stedet. Allikevel kalte Jesus på Lasarus, og den døde ble levende!
Forundringen var stor over en som kunne gjøre slike mektige gjerninger.
Kort tid etter at han hadde vakt opp Lasarus fra de døde, var Jesus tilbake i Betania, byen der Lasarus bodde, og de holdt gjestebud for Jesus.
Midt under festen fylles rommet av en vellukt …
Maria kommer med nardussalve, og salver Jesu føtter. Taus sitter hun ved Jesu føtter og utfører en handling. En duft sprer seg i rommet. Den ordløse hyllesten kan sanses av alle i rommet, gjennom lukten av den kostbare salven.
Salvet ble konger og døde.
Jesus peker selv på sin nært forestående død, når Judas stiller spørsmål med bruken av den kostbare salven:
”Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.”
Midt under festen, til ære for Jesus, blir han salvet og innviet til lidelse og død – sannsynligvis forsto ikke en gang Maria, som salvet ham, hva hun gjorde. Maria var først og fremst glad og takknemlig fordi Jesus hadde vakt hennes bror Lasarus opp fra de døde. Gjennom hennes handlig peker Jesus på det som skal skje de nærmeste dagene – han skal gå lidelsens vei til døden på korset og begraves, men graven blir funnet tom noen dager senere!
Det er en enorm spenning mellom fest og død, som kommer til syne i det Jesus sier om Marias handling. Midt under festen – peker Jesus på sin egen død.
Mens en vellukt fyller rommet – peker Jesus på en annen lukt, dødens!
Det er til lidelse og død Jesus blir salvet denne dagen, selv om ingen andre enn Jesus selv er klar over det. Han vet hva som vil skje om kort tid.
Evangelistene forteller at det ble lagt planer for å ta livet av Jesus. Spillet var i gang og spørsmålet var når han måtte dø, når ville de gripe ham og dømme han til døden?
Jesu ord om at hans liv nærmer seg slutten når ikke inn.
Festen fortsetter og neste dag når den nye høyder, når Jesus er på vei inn i Jerusalem:
Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Han hylles som Konge!
I går ble han salvet og pekte selv på sin død, i dag blir han hyllet som Konge!
Hvem er han?
Folket har hørt at han kan reise opp folk fra de døde. Han har makt over døden!
Maria har salvet ham. Konger ble salvet.
Folket hadde hørt han tilgi synder. Bare Gud kan gjøre slikt.
Et par ganger har det lytt en stemme fra himmelen: ”Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.”
Jesus Kristus – Guds Sønn, Konge!
I dag blir han hyllet på vei inn i Jerusalem, der lidelse og død venter, på han som har makt over døden!
Kongen – salvet til lidelse og død – rir inn i Jerusalem på et esel – hylles av folkemengden.
Teksten er fra Joh. 12,1-13:
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Vi hører om hele to dødsfall i denne teksten. Om et som har foregått i fortid og et som ligger inn i framtiden.
Betania var stedet for den sterkeste og mest offentlige manifestasjonen av Jesu myndighet – her ble Lasarus vakt opp fra de døde av Jesus!
I løpet av noen år hadde Jesus forkynt og helbredet i områdene rundt Galileasjøen og rundt Jerusalem. Han hadde talt med en myndighet, som fikk folk til undre seg – Hvor hadde han det fra? Han talte om Gud og Guds vilje med myndighet og slik at folk lyttet og trodde ham.
Han helbredet og tilga synder. Mennesker ble friske og fikk begynne et nytt liv. Hvor hadde han kraften og myndigheten fra?
Han vakte til og med opp folk fra de døde!
En enkes sønn og datteren til en synagogeforstander ble vakt opp fra de døde, slik også Lasarus ble. Forskjellen var at Lasarus allerede hadde ligget tre dager i graven når Jesus kom til stedet. Allikevel kalte Jesus på Lasarus, og den døde ble levende!
Forundringen var stor over en som kunne gjøre slike mektige gjerninger.
Kort tid etter at han hadde vakt opp Lasarus fra de døde, var Jesus tilbake i Betania, byen der Lasarus bodde, og de holdt gjestebud for Jesus.
Midt under festen fylles rommet av en vellukt …
Maria kommer med nardussalve, og salver Jesu føtter. Taus sitter hun ved Jesu føtter og utfører en handling. En duft sprer seg i rommet. Den ordløse hyllesten kan sanses av alle i rommet, gjennom lukten av den kostbare salven.
Salvet ble konger og døde.
Jesus peker selv på sin nært forestående død, når Judas stiller spørsmål med bruken av den kostbare salven:
”Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.”
Midt under festen, til ære for Jesus, blir han salvet og innviet til lidelse og død – sannsynligvis forsto ikke en gang Maria, som salvet ham, hva hun gjorde. Maria var først og fremst glad og takknemlig fordi Jesus hadde vakt hennes bror Lasarus opp fra de døde. Gjennom hennes handlig peker Jesus på det som skal skje de nærmeste dagene – han skal gå lidelsens vei til døden på korset og begraves, men graven blir funnet tom noen dager senere!
Det er en enorm spenning mellom fest og død, som kommer til syne i det Jesus sier om Marias handling. Midt under festen – peker Jesus på sin egen død.
Mens en vellukt fyller rommet – peker Jesus på en annen lukt, dødens!
Det er til lidelse og død Jesus blir salvet denne dagen, selv om ingen andre enn Jesus selv er klar over det. Han vet hva som vil skje om kort tid.
Evangelistene forteller at det ble lagt planer for å ta livet av Jesus. Spillet var i gang og spørsmålet var når han måtte dø, når ville de gripe ham og dømme han til døden?
Jesu ord om at hans liv nærmer seg slutten når ikke inn.
Festen fortsetter og neste dag når den nye høyder, når Jesus er på vei inn i Jerusalem:
Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Han hylles som Konge!
I går ble han salvet og pekte selv på sin død, i dag blir han hyllet som Konge!
Hvem er han?
Folket har hørt at han kan reise opp folk fra de døde. Han har makt over døden!
Maria har salvet ham. Konger ble salvet.
Folket hadde hørt han tilgi synder. Bare Gud kan gjøre slikt.
Et par ganger har det lytt en stemme fra himmelen: ”Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.”
Jesus Kristus – Guds Sønn, Konge!
I dag blir han hyllet på vei inn i Jerusalem, der lidelse og død venter, på han som har makt over døden!
Kongen – salvet til lidelse og død – rir inn i Jerusalem på et esel – hylles av folkemengden.
Kommentarer