Gå til hovedinnhold

På vei mot en preken

På Kristi Åpenbaringsdag i år er det for mange av oss en ny prekentekst. For 13 år siden prekte jeg over den fordi den tidligere var tillegstekst på dagen og akkurat det året var den satt opp som prekentekst.
Min overskrift da var "Jesus, barnet med to fedre", og startet med litt om Jesus og hans foreldre, Maria og Josef. Et gjennomgående spørsmål i prekenen var Hvem er Jesus?. Spørsmålet kan stilles både i forhold til 12-åringen i templet og til voksne mannen. Svarene er flere. Han er sønnen til Josef og Maria, gutten de fikk på underfult hvis, som de nå har fostret i 12 år. Jesus er også Ordet, Joh. 1,1f, og da er det ikke rart at han har ordet i sin makt og allerede som 12-åring kan tale så voksne lærde menn blir slått av undring. Jesus forteller selv i søndagens tekst at han selvfølgelig må være i sin fars hus, han er Guds sønn. Gutten har to fedre, Gud og Josef, den virkelige faren og stefaren. Stefaren Josef var den som var der når Jesus tok sitt første skritt, og sa sitt første ord, han som ga han omsorg og kjærlighet gjennom hele oppveksten. Gud var Faderen, den biologiske faren, som ga videre av seg og sitt til Jesus, ja til og med i enda større grad enn vi er vant til at biologiske fedre gjør. "Jeg og Far er ett.", sier Jesus i Joh. 10,30.

Et annet innsteg til dagen finner vi hos C.H. Martling som i "Mitt i verkligheten" har valgt overskriften "Å søke Jesus og å finne" på sitt prekenforslag til denne teksten. Han har så tre punkter:
1. Bare den som savner Jesus søker ham.
2. Bare den som søker Jesus finner ham.
3. Bare den som finner Jesus ser hans herlighet.

Her har vi et godt utgangspunkt til å trekke linjer til flere av julens tekster, både til denne dagen og til andre dager.
Jeg gleder meg til å sette meg ned og formulere en preken til søndag, og hvilken vinkling jeg velger kan høres i Skedsmo kirke eller leses her litt utpå søndagen.

Lykke til med prekenarbeidet til søndag!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…