Gå til hovedinnhold

Til et med Guds rettferdighet

Sist søndag var 1. søndag etter Kristi åpenbaringsdag. Her kommer en preken fra søndagen:

Prekenteksten var hentet fra evangelisten Matteus og handlet om Jesu dåp:
Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
(Matt. 3, 13 – 17)

Paulus har en god sammenfatning av hele evangeliets budskap:
”Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.” (2. Kor. 5,21)

Med den forklarer han også hva Jesu dåp er: gjennom dåpen blir Jesus ett med synden for å gjøre oss

Til ett med Guds rettferdighet.

Med sin dåp gjør Jesus Kristus seg til ett med oss
Jesu dåp er først og fremst viktig for oss. Døperen Johannes døpte mennesker i Jordanelven. Han forkynte at de skulle vende om og la seg døpe. Denne dåpen var en dåp til forbedring og syndstilgivelse.
Jesus hadde ikke behov for det for egen del, ”han som ikke visste av synd”.
Gjennom allikevel å la seg døpe med denne dåp bekjenner Jesus seg til oss, han kler seg i våre klær, for å bære vår synd.

Jesus blir ”gjort til synd” for å forsone synden, ikke sin egen, men din og min. Når Jesus stiger opp av vannet åpner ikke bare himmelen seg over ham, men også lidelsens vei foran ham.
Jesus har gjort seg til synd for å gjøre oss til ett med Guds rettferdighet.

Gjennom sin dåp og dets gjerning skulle Jesus ”oppfylle all rettferdighet", slik han sier til Døperen Johannes. Bildet av Messias, som Johannes hadde, var nok helt annerledes og han forsto neppe hva Jesus mente med dette.
Hva betyr det da, at Jesus skal ”oppfylle all rettferdighet”?
Jesus ser sitt kall og gjør seg til ett med oss for å sone vår synd.
Allerede her, når Jesus blir døpt av Johannes, ser vi linjen fram til det som skal skje med ham noen år senere. Dette er et skritt på veien til Golgata for Jesus, et skritt på veien til å sone vår synd.

Med vår dåp til Kristus blir vi til ett med Guds rettferdighet
I sin egen dåp kler Jesus seg i våre klær og i vår egen dåp kler han oss i sin rettferdighet. Det er forskjellen og sammenhengen mellom Jesu dåp og vår. Dåpskjolens rene, hvite, fine stoff er ikke et bilde på barnlig uskyld, men på Kristi rettferdighet. Det samme rene, hvite stoffet brukes i konfirmantenes kapper, også da som et bilde på Jesu rettferdighet.
Vi får lov til å kle oss i hans klær.

Derfor er vår dåp en dåp til Kristi død. Den gir oss tilgang til nåden, til forsoningen og tilgivelse for Jesu Kristi skyld.
I Johannesdåpen fantes en tilgivelse, som var beroende av bedringens gjerninger, av det som mennesket selv kunne gjøre.
Her er en viktig forskjell mellom Johannesdåpen, som Jesus ble døpt med og vår dåp i dag.

Også vår dåp er en dåp til bedring, omvendelse og tilgivelse. Dåpen befrir oss ikke fra dette, men det nye livet i nåden gir oss del av den nye muligheten: hele grunnlaget er lagt med Jesu gjerning og ikke i våre egne. Derfor finnes det tilgivelse også når vi mislykkes.

Altså; vår frelse er avhengig av Jesu gjerning, og kun den gjerningen. Vår gjerning betyr ingenting fra eller til når det gjelder vår frelse, vår mulighet til å få tilgivelse av Gud for våre gale gjerninger.
Når vi har gjort noe galt og bedt om Guds tilgivelse, så er det tilgitt!
Vi må ikke gjøre gode gjerninger for å vise at vi nå er blitt et nytt og bedre menneske, og for å bli verdige Guds tilgivelse.

I dåpen får vi del i Jesu gjerning på korset, der han tok på seg vår skyld og tok imot dødsstraffen for den.
I dåpen blir vi kledd i den rettferdighet som Jesus her oppnådde.
I dåpen ligger vår kilde til evig liv.

Hva så?
Da trenger vi i grunn ikke noe mer enn dåpen?
Da spiller det ingen rolle hvordan jeg lever mitt liv?
Hva betyr det vi får i dåpen i forhold til hvordan vi skal leve vårt liv?

Vårt liv fra dåpen til døden skal være ett liv i Guds rettferdighet.
Dåpen er en vigsel. Når vi blir forenet med Kristus som lemmer på hans legeme, vies vi til ett liv i rettferdighet og settes på en vei å vandre der Guds Hellige Ånd leder oss og følger oss.
Vi får altså et forhold til Jesus Kristus og vi blir satt til å vandre Guds vei gjennom livet.

Guds rettferdighet er en rettferdighet som ikke er avhengig av lovens gjerning men som tas imot gjennom troen på Jesus Kristus (jfr. Rom. 3,21f). Denne rettferdighet tar vi imot i dåpen, men, og dette er viktig – den må stadig tas imot på nytt gjennom omvendelse og gjennom å vende tilbake til dåpens nåde, til det vi har fått i dåpen.
Altså; vi må igjen og igjen innrømme vår synd, når vi gjør noe galt – derfor begynner vi gudstjenesten med en syndsbekjennelse – og vi må igjen og igjen ta imot Guds tilgivelse, nåde, på bakgrunn av Jesu gjerning – det skjer nå vi bekjenner vår synd for Gud.

Slik som Faderen ved Jesu dåp bekjente seg til sin sønn, slik skal han også for Sønnens skyld bekjenne dem som gjennom dåpen til Kristus er blitt hans barn. Det liv som han tenner for oss i dåpen, må holdes i live. Når det blir holdt i live skal det vise seg å være samme liv som Jesus Kristus sto opp med. Derfor er vi døpt, ikke bare til hans død, men også til hans oppstandelse.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…