Gå til hovedinnhold

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”

En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandring. De hadde et mål og de fant etter hvert veien dit, gjennom å følge en stjerne. Ved målet fant de hva de søkte.

Dagens tekst finner vi hos evangelisten Matteus i det 2. kapittel:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:

Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

Vismennene fra Østen hadde ikke noe kart, som viste veien, og de kjente ikke bestemmelsesstedet. De visste ikke hvor de skulle.
De mente at en spesiell stjerne varslet om at jødenes konge var født, og de hadde lyst til å hylle ham.
De hadde et mål, men de visste ikke hvor målet lå.
De kjente ikke veien, men de visste hvordan de skulle kunne gå den allikevel.
Målet var jødenes nyfødte konge, Messias, og veien dit fant de gjennom å følge den store stjernen på himmelen.

Ved hjelp av en spesiell stjerne som viste seg på himmelen og litt kunnskap dro de av gårde og kom til Jerusalem.
Vi ser fort at de har kommet til feil sted. Her har deres kunnskap og erfaring gjort at de har gått feil. En konge kan vi finne på kongens slott, i kongens by og da er det helt naturlig å gå til Jerusalem og til kongen der, Herodes.
Allikevel blir dette så feil.

Messias er en annerledes konge, en konge i Guds rike, født inn i verden.
Han lar seg finne, men ikke nødvendigvis der vi først ser etter ham.

Ved hjelp av Guds ord finner vismennene ny retning for sin søken og de går videre og følger stjerner til Betlehem. Der finner de barnet i krybben.

Stjernene ledet de vise menn.
Vi kan også bli ledet av stjernen.
Stjernen er Guds ord. Gjennom Bibelen kan finne veien til barnet i krybben, til Jesus, til Messias, kongen.

Det vil alltid være viktig å holde fast ved ordet og finne ut mer og mer om det, for ikke å gå seg vill.
Vismennene hadde noe kunnskap og gikk på den. De fant da ikke det de søkte først, men ved hjelp av ny veiledning fra Bibelen ord, fant de veien videre.
Det forteller oss at vi igjen og igjen må vende tilbake til Guds ord, for å holde oss på veien og finne fram til Jesus.

Vi finner i dag mennesker som, akkurat som vismennene, er på leting etter en konge i sitt liv. Kanskje er du en av dem som leter etter kongen, etter Messias?
Da blir du i dag møtt med trøst om at det er mulig å finne den du leter etter.

Fortellingen sier oss at vi kanskje ikke finner Jesus der vi først leter, men vi må ikke gi opp, men fortsette.

Om vi finner eller ikke, handler om hva vi ser.
Vismennene så Messias, når de så barnet i krybben, til tross for at dette var feil sted for en konge.
Det er ikke alltid lett å se Jesus, fordi at han skjuler seg der vi minst venter det.

Kanskje kjenner du legenden om Papa Panovs juldedag, eller Skomakerens jul. Han var skomakeren som drømte om å møte Jesus. Ja, Jesus selv fortalte skomakeren at han ville komme til ham i jula. Dagen kom og skomakeren ventet spent. Så fort han hørte skritt utenfor åpnet han døren, først for en gatefeier, som fikk varme seg ved peisen, før han fortsatte sin jobb. Neste gang var det en torgkone, som nettopp var blitt frastjålet et eple, og skomakeren betaler for eplet. Så finner han en kvinne med et barn i favnen, når han åpner døren igjen. Kvinnen får komme inn og får mat og en symaskin av skomakeren. Når kvelden kommer har han fortsatt ikke sett Jesus. Han setter seg i stolen med Bibelen i hånden for å lese et ord. Han tenker igjennom dagen og så sier han litt forarget til Gud: “Herre, du lovte jo å komme på besøk til meg i dag og jeg har ventet og ventet hele dagen. Hvorfor kom du ikke?”
Svaret han får er at han har hatt besøk av Herren, gjennom de menneskene han i løpet av dagen har møtt og brydd seg om.
Jesus har vært på besøk, uten at skomakeren har sett og forstått.

Legenden forteller oss at Jesus møter vi hver dag der vi minst aner det.
Se på ditt liv og se om du har møtt Jesus. Kanskje har du latt ham gå forbi, uten å stoppe opp. Kanskje har du stoppet opp, men ikke sett at det var han.
”Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne,
kommer vi til Jesus Krist.”

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…