Gå til hovedinnhold

Vårt evige håp

Vi har kommet til 25. søndag etter pinse, den nest siste søndagen i kirkeåret i år. Tekstene denne dagen handler om oppstandelse og evig liv og om det nære forholdet mellom Gud og Jesus, Far og Sønn. Prekenteksten er fra Johannesevangeliet og er en del av samtalen som følger etter brødunderet hos Johannes:

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Joh. 6,37-40)

Jesus avslutter i dagens tekst med å fortelle om Guds vilje.
Han sier at Gud vil at den som ser Jesus og tror på ham, skal ha evig liv.
Å se Jesu handler om virkelig

Å se hvem Jesus er
Det er noe mer enn bare å se overfladisk og konstatere at, jo, slik ser han ut.
Siden Jesus levde og døde for nesten 2000 år siden er det dessuten umulig for oss å se ham, slik vi ser den som sitter ved siden av oss i kirkebenken.

Allikevel kan vi i aller høyeste grad se Jesus også i dag. Vi kan se ham i betydningen å kjenne ham, se på dypet, se hvem han virkelig er. For å se på en slik måte behøver vi ikke ha Jesus stående fysisk foran oss for å kunne se og tro.

Hvem er han da?
En mann som vokste opp i Nasaret og ble snekker. Han jobbet som alle andre, helt fram til han ble døpt av Døperen Johannes i Jordanelven. Da begynte det vi gjerne kaller for hans offentlige liv. Allerede når Jesus ble født var det klart at han var et annerledes barn. Når han var tolv år var han med sine foreldre til Jerusalem en påske. Jesus satte seg hos de skriftlærde i templet og pratet. Han ble igjen når foreldrene dro og når de oppdaget det og kom tilbake og fant ham der i templet, sa han «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» (Luk. 2,49).

Jesus hadde tidlig en selvforståelse om at han var Guds Sønn.
Litt etter litt forsto disiplene det, selv om de ikke helt forsto hva det faktisk innebar.

I dagens tekst forholder Jesus seg til at han er Guds sønn og omtaler Gud som Far, som pappa, og seg selv som sønn.
Dette betyr at Jesus er annerledes, han er ikke et vanlig menneske, fordi han samtidig er Gud.
Vi kan stille oss undrende til dette og si at det er da ikke mulig.
Vi kan også la vår undring lede oss til å nærme oss Jesus og se nærmere på hvem han er.
Gjennom evangelienes fortellinger møter vi Jesus og gjennom disse fortellingene kan vi få øye på hvem han er og vår undring kan føre oss til tro på ham, som Guds sønn.

Gjennom historien finner vi mennesker som har sett Jesus og virkelig oppdaget hvem han er, Guds Sønn. Disse menneskene kan også være til hjelp for oss.
Ja, kanskje kjenner du et slikt menneske, et menneske som har sett Jesus og tror.
Å se og tro er ikke noe vi kan klare alene. Vi trenger hjelp, og det kan vi få fra Bibelen og fra mennesker som allerede har sett hvem Jesus er og ikke minst trenger vi hjelp fra Gud.
Det er han som kaller på oss og inviterer oss til å komme.

Gud inviterer oss til

Å komme til Jesus
Vi hørte det i dagens tekst og vi kommer til høre det igjen i en annen tekst i dagens gudstjeneste.
I forbindelse med at vi skal ha dåp vil vi høre Jesus si:
”La de små barna komme til meg” (Mark. 10,14).

I dåpen bærer vi våre barn til Jesus Kristus.
I dåpen ble vi båret til Jesus Kristus.
Det er godt bilde på det å få komme til Jesus.
I dåpen er det foreldre som gir sine barn til Jesus.
I dagens tekst taler Jesus om alle de som Gud gir til ham.
Å komme til Jesus er noe vi gjør fordi Gud allerede vil og ønsker at vi skal være hos Jesus. Derfor bruker han alle midler for å formidle til oss at vi er ønsket og villet hos Jesus. Derfor forteller han igjen og igjen at vi skal få lov til å komme til Jesus, slik vi er, på godt og på vondt, og bli tatt hånd om.

Jesus vil ta vare på oss og han vil aldri støte oss bort fra seg. Har vi en gang kommet til Jesus vil han aldri vise oss bort.

Det blir opp til oss

Å bli hos Jesus
Ja, vi har valgmuligheten.
Vil vi bli hos Jesus?
Eller vil vi gå bort?

Valget er ditt.

Gud har gjort sitt valg.
Han har valgt å invitere deg til å komme til Jesus.
Han har valgt å gi deg del i Jesu gjerning på korset, der han døde for alt det vi har gjort galt.
I dåpen ble du tegnet med korsets tegn for å synliggjøre at du tilhører Jesus Kristus og har del i hans gjerning.
Gud har valgt å gi Jesus i oppgave å ta imot oss og ikke miste oss.

Jesus har gjort sitt valg.
Han valgte å gå lidelsens vei og dø på korset.
Han velger å ta imot alle de som blir gitt til ham av Gud.
Han velger å holde fast ved oss, uansett hva som skjer i vårt liv.
Han ønsker ikke å miste oss, så han leter etter oss, hvis vi kommer bort fra ham.

Den som kommer og blir hos Jesus vil kunne se og tro, for det er ved å være i Jesu nærhet at vi blir kjent med ham og ser mer av hvem han er.
Den som ser og tror Jesus har Jesus selv lovt evig liv.

Han har gitt oss et evig håp, et håp om at livet, vil fortsette inn i evigheten hos Gud.

Velkommen inn, sier Gud.
Tar du imot invitasjonen?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…