Gå til hovedinnhold

Hebreerbrevet 1

Her er vi tilbake til en kjent tekst fra Hebreerbrevet, som også tidligere var lesetekst på 1. juledag. En forskjell er det og det er at man har tatt med andre del av v. 5 og v. 6, så teksten nå er Hebr. 1,1-6.
Brevet starter med en henvisning til tidligere tider, den gang Gud talte gjennom profeter, for å sette det opp mot den tid som er nå, "disse siste dager". Nå taler Gud til oss gjennom sin Sønn. Brevet forutsetter Jesu liv og virksomhet og at Jesus er Guds Sønn. Vi får en beskrivelse av Jesus som minner oss om prologen i Johannes (Joh. 1,1-14). Forfatteren forteller at Jesus er "utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen" og at han "bærer alt ved sitt mektige ord". Linjen trekkes til at Gud er blitt menneske og kommet ned til oss. Guds herlighet var til stede i verden i Jesus Kristus.
Forfatteren viser også til Jesu død for våre synder, for så å peke på at Jesus er større enn englene. Han er noe annet også enn dem. Jesus er og blir Guds Sønn, slik også GT-sitatene i v. 5-6 viser til.

Vi går spennende dager i møte i kirkene. Dager der vi skal få lov til igjen å fortelle om at Gud ble menneske, at han kom helt ned til oss mennesker og levde her på jorden i flere år.
I jula er det dette som bør få være hovedbudskapet i kirka, slik at vi kan få tak i noe av det, og forstå noe av den storhet som ligger i dette. Gud elsker oss så høyt at han valgte å komme ned til jorden, for å leve som et menneske og for å dø på et kors, for å sone vår skyld.
Dette er sannheter vi kan holde fast ved, midt i en vond og vanskelig verden.
Det er sannheter vi kan holde fast ved, også når vårt liv er preget av sorg og savn.
Det er sannheter som kan fylle oss med en glede som er uavhengig av hvordan vi har det, fordi det er en glede som blir gitt oss fra Gud.

Denne jula, akkurat som hver eneste jul, vil det være mennesker som går høytiden i møte med hjertet fylt av sorg og savn. Til dere ønsker Gud å komme inn, for å gi dere litt av himmelens glede i hjertene deres, slik at den kan blandes med sorgen og savnet.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…