Gå til hovedinnhold

Jakob 5


Teksten fra NT er hentet fra Jakobs brev, og tar oss tilbake til forrige ukes tematikk om å vente på Herren og en påminnelse om at han kommer snart, Jak. 5,7-8.

Ordet tålmodig står ikke mindre enn tre ganger i disse to versene, tre ganger oppfordres vi til å være tålmodige. Det kan tyde på at ting virkelig vil ta tid. Tålmodighet er ikke alltid like enkelt, samtidig ser vi at vi i mange situasjoner i livet faktisk må være tålmodige. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves – ordtaket gjelder også i denne sammenheng. Vi venter på noe virkelig godt, noe som er bedre enn alt annet vi har her på jorden, og det er sant at vi ikke venter forgjeves, en dag vil Guds rike komme til oss, en dag vil vi komme inn i Guds rike, i evighetens rike. Vi vet ikke når og hvordan, derfor må vi være årvåkne og tålmodige og ikke minst sterke, i den forstand at vi må holde fast ved Gud og hans ord, ved Jesus Kristus som vår Frelser. I denne styrken ligger også det vi var innom i går, om å rydde vei, gjøre alt klart i våre hjerter, slik at Jesus kan komme inn. 

I dag er oppfordringen å gjøre hjertene sterke. Vårt hjerte er stedet for Herren når han kommer til oss og det må være klart til å ta imot ham. Rydd ut alt som hindrer ham i å komme inn til deg og vær sterk, hold alt dette som hindrer ute, slik at det er plass i ditt hjerte til Herren, og husk han kommer snart!

Kommentarer

Karianne sa…
Hei! Så morsomt at du har prekeblogg!! Kan noen av disse brukes i Kirkebud i Aurskog...??
Hanne sa…
Hei Karianne! Hyggelig at du har funnet veien hit. Dersom du mener noe kan brukes i Kirkebud så er det bare å gjøre, så lenge du forteller hvor du har funnet det og skriver adressen til bloggen. Fint også om du sier i fra til meg, enten i en kommentar eller via mail.
Karianne sa…
Klabert. Jeg må også ha bilde ++

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…