Gå til hovedinnhold

Johannes 14


«La ikke hjertet bli grepet av angst»
Frykt ikke! Vær ikke redd!
Jesu ord til sine disipler i Joh. 14,1-11, dagen før han selv møtte døden på korset, er også hans ord til oss.
Vi har ikke noe å frykte i møte med overgangen, forvandlingen, fra liv til død til evig liv. Jesus har gått for å gjøre i stand et sted for oss. Alt er ferdig, kom, for alt er ferdig.
Jesus selv er veien, sannheten og livet, derfor trenger ikke vi å være redde. Han har gått foran og vi kjenner veien, når vi kjenner ham, slik vi også kjenner Gud, når vi kjenner Jesus Kristus.

Vær ikke redd!
Tro på Gud og tro på Jesus.

Vær på vakt og våk, timen kan komme når vi minst aner det.
Hold fast ved han som er veien, sannheten og livet og du trenger ikke være redd for forvandlingen den dagen dette livet går mot slutten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke ...

"Jeg ser, som før var blind"

Preken holdt 24. januar 2021 på radiogudstjeneste fra Bjørkelangen kirke.   Evangelieteksten er fra Joh. 9,1-7. 35b-38 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.    Da Jesus møtte ham igjen, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg...

""Jeg tror. Hjelp meg i min vantro!"

Endelig ble det mulighet for å komme sammen til gudstjeneste igjen. Her er prekenen holdt i Bjørkelangen kirke 3. søndag i advent, 7. mars 2021.  Det står skrevet i evangeliet etter Markus: En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig ...