Luk. 2, 1 – 20
”Det skjedde i de dager at det
gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i
manntall. Denne første innskrivningen
ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la
seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea
opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som
var lovet bort til ham, og som ventet barn.
Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn,
den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom
for dem.
Det var noen gjetere der i
nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og
Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til
dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele
folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger
i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste
Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt
tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem
for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de
skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i
krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette
barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok
vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro
tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som
det var sagt dem.”
Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er
sannhet. Amen
De kjente ordene som vi hører hver jul, forteller oss igjen
om hvordan Gud kom vil verden. Dette er gjenfortalt i prekener og sanger
gjennom flere hundre år, ja helt siden Maria fødte sitt lille barn i Betlehem
for over 2000 år siden.
Hør:
1 En krybbe var vuggen som ventet
ham her,
det lille barn Jesus, vår
Frelser, så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der
han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av
strå.
På grunn av folketellingen var det mange mennesker som måtte
reise til Betlehem med hele sin familie. For hver og en måtte til sin hjemby,
for å bli skrevet opp i manntallet og telt.
Maria og Josef fant ikke noe husrom og når Maria fødte sin sønn
hadde de bare en krybbe i stallet å legge ham i.
Det lille barnet som både Maria og Josef hadde fått vite
litt om på forhånd av Gud. De to visste at deres lille gutt var Guds Sønn.
Josef hadde fått vite at barnets navn skulle være Jesus – som betyr ”Herren
frelser”.
Den lille gutten var frelser, vår redningsmann, og han
startet sitt liv i en krybbe.
Hør videre:
2 Så enkelt og stille kom Gud til
vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus,
min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv
var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er
blitt rik.
Stille og rolig gikk Jesu fødsel for seg.
Gud ville noe annet enn å synes og utbasunere at han var
kommet.
Gud ville komme til verden for å gjøre alt rett, for å ordne
alt slik at vi mennesker kan reddes til et evig liv hos Gud i himmelen.
Ja, Gud elsker oss mennesker så høyt at han var villig til å
komme til verden:
”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den
enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig
liv.” (Joh. 3,16)
Ja, Jesus var et spesielt barn, han kom fra himmelen, fra
Gud og han var Gud, og han var Guds store gave til oss mennesker. En gave Gud
gir oss på grunn av sin kjærlighet til oss.
Gud valgte å komme til verden som Jesus og fødes i en stall
og på en måte bli fattig, slik at du og jeg kan bli rike, rike i den forstand
at vi kan bli borgere av Guds rike, kan bo hos Guds i himmelen i all evighet,
så sant vi tar i mot gaven og tar den i bruk, for…
Guds plan slutter ikke i krybben julenatt.
Hør:
3 Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!
Maria hadde nok aldri tenkt seg at hennes førstefødtes liv
skulle begynne i en krybbe i en stall. Barnet var blitt til på underfullt liv,
det var Gud selv som hadde kommet til henne og fortalt at hun skulle bli med
barn. Det var stort!
Kjempestort!
Hun, en ung kvinne, skulle føde Guds Sønn!
Like lite ante Maria at guttens liv skulle slutte på et kors
i Jerusalem, bare noen kilometer unna der han ble født, drøyt 30 år senere.
Maria ante at det var Gud som kom til verden denne natten,
og at guttens liv ville bli annerledes enn andres liv, men at han skulle gå i
døden for deg og meg, hadde hun nok ikke forstått.
Guds plan var mye mer enn å komme til verden, for å være
menneske og kjenne på hvordan det er.
Guds plan var å komme til verden og ordne alt slik at alle
mennesker kan få tilbud om evig liv.
Guds plan var å gi oss den aller mest verdifulle gaven i verden
– en Frelser, en som kunne gå i døden for oss, slik at vi kan få evig liv.
Det lille barnet i krybben julenatt har gått veien til
korset for oss, for deg og for meg, slik at veien til himmelen er åpen for oss.
Vår bønn i dag er i tråd med salmen ”En krybbe var vuggen:
Velsign oss Gud,
vær med oss,
gi lys på vår vei,
så vi alle kan samles
i himmelen hos deg!
Kommentarer