Gå til hovedinnhold

En krybbe var vuggen


  Luk. 2, 1 – 20

”Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.  Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
     Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.  Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
         
        «Ære være Gud i det høyeste,
          og fred på jorden
          blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.”

Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen


De kjente ordene som vi hører hver jul, forteller oss igjen om hvordan Gud kom vil verden. Dette er gjenfortalt i prekener og sanger gjennom flere hundre år, ja helt siden Maria fødte sitt lille barn i Betlehem for over 2000 år siden.


Hør:

1 En krybbe var vuggen som ventet ham her,
det lille barn Jesus, vår Frelser, så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå.

På grunn av folketellingen var det mange mennesker som måtte reise til Betlehem med hele sin familie. For hver og en måtte til sin hjemby, for å bli skrevet opp i manntallet og telt.
Maria og Josef fant ikke noe husrom og når Maria fødte sin sønn hadde de bare en krybbe i stallet å legge ham i.
Det lille barnet som både Maria og Josef hadde fått vite litt om på forhånd av Gud. De to visste at deres lille gutt var Guds Sønn. Josef hadde fått vite at barnets navn skulle være Jesus – som betyr ”Herren frelser”.
Den lille gutten var frelser, vår redningsmann, og han startet sitt liv i en krybbe.


Hør videre:

2 Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

Stille og rolig gikk Jesu fødsel for seg.

Gud ville noe annet enn å synes og utbasunere at han var kommet.
Gud ville komme til verden for å gjøre alt rett, for å ordne alt slik at vi mennesker kan reddes til et evig liv hos Gud i himmelen.
Ja, Gud elsker oss mennesker så høyt at han var villig til å komme til verden:
”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh. 3,16)

Ja, Jesus var et spesielt barn, han kom fra himmelen, fra Gud og han var Gud, og han var Guds store gave til oss mennesker. En gave Gud gir oss på grunn av sin kjærlighet til oss.

Gud valgte å komme til verden som Jesus og fødes i en stall og på en måte bli fattig, slik at du og jeg kan bli rike, rike i den forstand at vi kan bli borgere av Guds rike, kan bo hos Guds i himmelen i all evighet, så sant vi tar i mot gaven og tar den i bruk, for…

Guds plan slutter ikke i krybben julenatt.

Hør:

3 Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!


Maria hadde nok aldri tenkt seg at hennes førstefødtes liv skulle begynne i en krybbe i en stall. Barnet var blitt til på underfullt liv, det var Gud selv som hadde kommet til henne og fortalt at hun skulle bli med barn. Det var stort!
Kjempestort!
Hun, en ung kvinne, skulle føde Guds Sønn!

Like lite ante Maria at guttens liv skulle slutte på et kors i Jerusalem, bare noen kilometer unna der han ble født, drøyt 30 år senere.
Maria ante at det var Gud som kom til verden denne natten, og at guttens liv ville bli annerledes enn andres liv, men at han skulle gå i døden for deg og meg, hadde hun nok ikke forstått.

Guds plan var mye mer enn å komme til verden, for å være menneske og kjenne på hvordan det er.
Guds plan var å komme til verden og ordne alt slik at alle mennesker kan få tilbud om evig liv.
Guds plan var å gi oss den aller mest verdifulle gaven i verden – en Frelser, en som kunne gå i døden for oss, slik at vi kan få evig liv.

Det lille barnet i krybben julenatt har gått veien til korset for oss, for deg og for meg, slik at veien til himmelen er åpen for oss.

Vår bønn i dag er i tråd med salmen ”En krybbe var vuggen:
Velsign oss Gud,
vær med oss,
gi lys på vår vei,
så vi alle kan samles
i himmelen hos deg!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…