Gå til hovedinnhold

Paulus' brev til filipperne

Gled dere!
Oppfordringen kommer fra Paulus i hans brev til menigheten i Filippi, Fil. 4,4-7, og er søndagens lesetekst fra NT. Denne gleden er knyttet til Gud, til det at han er nær, det gjør at vi kan glede oss. Dessuten forteller Paulus at vi kan legge våre bekymringer over på Gud i bønn, slik at vi slipper å bære dem alene. Fra Gud kommer freden, den fred som overgår alt og som skal bevare oss i Gud og Jesus Kristus.

Når vi knytter denne oppfordringen til søndagens tema, unnfangelsen av Jesus og Marias ja til Gud, ser vi hvordan hun nettopp klarer å glede seg, på tross av noe som burde gitt henne store bekymringer. Hun ble gravid på underfullt hvis, hennes tilkommende mann kunne ha vist henne bort, men valgte å ta hånd om henne og barnet. Hun var ung og uerfaren og hadde all grunn til å si til Gud at dette kan jeg ikke ta på meg. Allikevel sa hun ja og la alt i Guds hender.

I disse førjulstider har nok noen en del bekymringer, enten det er i forhold til gaver og mat eller i forhold til familien eller hvordan man skal orke en jul midt i sorg og savn. Oppfordringen gjelder oss også – vi kan få lov til å legge våre bekymringer på Gud, i bønn. Legg det fram for ham, fortell ham og be ham ta de fra deg. Prøv å se gleden i det at Gud har sendt sin sønn til verden for deg og ta imot den gaven Gud har gitt oss, sin fred.

Kommentarer

kash messi sa…
hei

hvem er det skrevt til da mener jeg paulus og breven til filipperne var det skrevet til enkeltperson?
Hanne sa…
Hei!

Brevet var skrevet til menigheten i Filippi, en by i Makedonia, nord i Hellas. Paulus grunnla en menighet der og måtte reise derifra i all hast. Senere skrev han dette brevet til dem. I Apg. 16,11-40 kan du lese om Paulus' første besøk i byen.

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…