Gå til hovedinnhold

Lukas 4

Evangelieteksten i år er den gamle kjente fra 2. rekke, Lukas 4,16-22a om et Nådens år, du finner den på bibel.no.

Jesus kommer til synagogen i sin hjemby Nasaret en sabbat. Der blir han bedt om å lese fra Jesaja 61. Han leser ordene fra profeten om den salvede som roper ut et nådens år.


Etter at han har rullet bokrullen sammen og gitt den fra seg sier han at dette ordet er blitt oppfylt her og nå, mens de hørte ham lese. Jesus bruker rett og slett teksten på seg selv. Han er ingen mindre enn Guds salvede og er nå kommet for å tale godt budskap til alle som trenger det, fanger skal settes fri, blinde få synet igjen og undertrykte skal settes fri. Ja, han roper ut et Nådens år – en ny start. På denne dagen i Nasaret var det Jesus som fikk en ny start. Han begynte på sin vandring til Jerusalem og Golgata.

For oss roper han ut et nådens år – det er tid for oss å finne nåde hos Gud – i dag, her og nå. Muligheten for å bli et Guds barn er fortsatt til stede, vi lever i nådens år.

Vårt tekstavsnitt slutter midt i vers 22, mens alt fortsatt virker godt og alle er fornøyde. Avslutningen av vers 22 får det hele til å begynne å dirre i det noen begynner å spørre: Er ikke dette Josefs sønn?.
Fra en positiv vurdering av det Jesus har sagt slår folket over i en vurdering av ham som person. De kjenner ham og de kjenner hans familie. Han skal da ikke tro han er noe mer enn noen andre her.
 
Hvem er han?
Hvem er denne mannen som forteller at Jesajas profeti ble oppfylt denne sabbaten i Nasaret?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…