Gå til hovedinnhold

Matteus 21

Vi har nå fått fortellertekster til hver søndag. Lengre tekstavsnitt som også ofte er evangelietekst i en eller to rekker. Vår første fortellertekst er Matt. 21,1-17 (kan lese på bibel.no), og er lik evangelietekstene for 1. og 3. rekke. Et langt avsnitt som forteller hva som skjedde den dagen Jesus red inn i Jerusalem:

Hosianna, Davids sønn!
Hyllingsropet ljomet langs veien inn mot Jerusalem.
Hosianna, Davids sønn!

Ja, til og med inne i templet ropte barn dette, til overprestenes og de skriftlærdes forargelse.
Skriftens ord ble brukt for å hylle Jesus langs veien inn til Jerusalem. Han rir på et esel, han er en annerledes mann, som hylles som en konge, en annerledes konge. Han kommer til Jerusalem, ikke for å kreve kongetittelen, men for å fullføre sin gjerning som Guds Sønn. Han er av Isais rot, av Davids ætt. Sterke kvinner har gått foran ham og uten en Rut og en Maria kunne Guds frelsesplan sett annerledes ut. Kvinner som har stolt på Gud og gått inn i hans gjerninger, og derfor også viser oss veien til Gud og hvordan vi kan stole på Gud og gå i hans gjerninger hver dag.

Jesus, Marias sønn og Guds Sønn, går inn på tempelplassen i Jerusalem og rydder opp der. Han ser hvordan mennesker har besudlet den med salg og kjøp, huset som var tenkt som et bønnens sted, et Guds hus. Deretter gikk han rundt og gjorde undre blant menneskene han møtte. Det var når overprestene og de skriftlærde så dette og hørte barna rope ”Hosianna, Davids sønn!” at de ble forarget. Tømmermannen Josefs sønn, Jesus fra Nasaret, går rundt på tempelplassen i Jerusalem og oppfører seg og hylles som en Guds salvede, som en Messias. Det er uhørt, sett med deres øyne, for de så bare Jesus fra Nasaret.

Menneskene langs veien og barna på tempelplassen som ropte ”Hosianna, Davids sønn!” så Jesus Kristus, Guds salvede Messias, vår Frelser.

Hvem ser du når du møter Jesus?
Hvem er han for deg?

Han vil være også din Frelser, din redningsmann.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…