Gå til hovedinnhold

Hånd i hånd med Gud


Sist onsdag kom det en ny oversettelse av Bibelen. Vi har hørt to tekster lest etter den gamle oversettelsen, fordi det er den som står i den tekstboken vi bruker her i kirka.
Jeg har valgt å bruke den nye oversettelsen på dagens prekentekst, som jeg skal lese.

Hør Guds ord slik det er oversatt i 2011 til norsk:

Det står skrevet i Salme 73:
     Salme 73, 23 – 28  

Men jeg blir alltid hos deg,
    du har grepet min høyre hånd.
         
Du leder meg med ditt råd,
    og siden tar du imot meg i herlighet.
         
Hvem har jeg ellers i himmelen?
    Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
         
Om kropp og hjerte forgår,
    er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
         
De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
   du gjør ende på alle som er utro mot deg.
         
Men for meg er det godt å være nær Gud.
   Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD.
   Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.


Hellige Far, hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen

I dåpen blir vårt liv satt i relasjon til Gud. På en tydelig og konkret måte synliggjøres at vi hører til hos Gud.
Vi kan si det slik at i dåpen griper Gud vår høyre hånd for å gå sammen med oss videre gjennom livet. Han vil alltid være hos oss, så spørsmålet er om vi vil være hos han.

Den teksten jeg akkurat har lest er slutten av Salme 73, og her høres det ut som alt er greit for han som har skrevet dette. Han er trygg i sin tro om at Gud er til stede uansett hva som skjer i livet.
Slik er det ikke gjennom hele salmen. Tidligere i salmen har han sammenlignet sitt liv med de ugudeliges liv, de som tar avstand fra at Gud finnes. Han konstaterer at både den som står Gud nært og den som tar avstand fra Gud opplever gode og vonde dager gjennom livet. Det er ingen forskjell!
Hvor mye vondt og vanskelig vi møter i livet er helt uavhengig av vårt forhold til Gud.

Vi lever i en verden der vi opplever at vonde ting skjer, igjen og igjen. Barn og voksne dør av miner, selv etter at krig er slutt, mennesker blir brutalt drept og ranet, regimer tyranniserer hele folk, terrorister sprer frykt med selvmordsangrep og bomber. Ja, selv her i lille, rolige Norge opplever vi noe av dette. Et helt folk ble rystet av en manns handlinger.
Hva skjedde?
Veldig mange søkte til kirkene utover i landet vårt. I vår søken etter trygghet og fellesskap søker vi til kirkehusene. Både de som var direkte eller indirekte berørt og også veldig mange andre søkte til kirkene.
Dette opplever vi egentlig hver eneste uke, hele året, at mennesker søker til Guds hus, når de møter sorg og smerte i livet, i forbindelse med begravelser.
Vi opplever også at mennesker søker hit i glede, i forbindelse med bryllup, konfirmasjon og dåp.
Samtidig er det mange av oss som også søker hit igjen og igjen, uke etter uke, uansett hvordan livet vårt er akkurat nå.
Hvorfor søker vi oss hit?

”Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.”

Slik beskriver salmisten det. Uansett hva som skjer i livet er det en ting som står fast – Gud er Gud og han holder oss i hånden.

Har du sett en stor røslig pappa som tar hånden til sitt lille barn i sin? De går langs en vei, en vei der de kan møte farer og pappa’n tar barnet i hånden.
Slik er forholdet mellom oss og Gud, som i dag blir malt for våre øyne av salmisten.
Vi får lov å identifisere oss med barnet, et barn som får være både liten og redd, der det går med sin hånd i pappas hånd gjennom livet.
Slik kan vi gå hånd i hånd med Gud gjennom livet. Da behøver vi ikke å frykte for det som vil komme langs veien. Ja, vi vil møte livets gode og vonde sider, men vi vil gjøre det hånd i hånd med Gud selv. Han vil lede oss framover og hjelpe oss til å sette føttene på fast grunn, slik at vi ikke faller på vår vei gjennom livet.

Salmisten har kommet fram til at det er en stor forskjell mellom de som holder seg nær Gud og de som ikke gjør det:

”Om kropp og hjerte forgår,
er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
du gjør ende på alle som er utro mot deg.”

”er Gud for evig”
Det lille ordet ”evig” utgjør den store forskjellen.
Gud er for evig og vi kan følge ham inn i evigheten. Det båndet blir knyttet i dåpen, Gud har grepet vår høyre hånd og han vil ikke slippe oss.

Den som holder seg borte fra Gud skal gå til grunne sier salmisten, ikke her og nå, men i et evighetsperspektiv.

Hvorfor søker vi oss til kirka når vi møter kriser?
Gud er trygghet og vi trenger å igjen få del i denne tryggheten, få bekreftet at vi har vår hånd i hans og dermed kan gå trygt, selv når marken under oss rister.

Salmisten uttrykker det slik:

”For meg er det godt å være nær Gud.
 Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD.”

Selv vi mennesker i Norge i 2011 gjør dette, og mange gjør det nærmest på autopilot, uten å vite hvorfor, det er bare et behov som er der. Når kriser rammer oss søker vi etter trygghet, krisen kan være liten eller stor, den kan ramme noen få eller mange, uansett søker vi etter trygghet midt i det kaotiske. Denne tryggheten har vi i dag fått et navn på – Guds hånd.

Gud har grepet din høyre hånd og du kan få lov til å gå hånd i hånd med Gud gjennom livets gleder og sorger, og får lov til å kjenne varmen fra hans store hånd når du møter farer på din vei gjennom livet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.