Gå til hovedinnhold

Vis din takknemlighet

I går var det det som gjerne blir kalt for takknemlighetens søndag. Tekstene handlet om takk og tilbedelse og Jesus viste seg som vår redningsmann og lege.
Søndagens prekentekst var fra Luk. 17,11-19:

På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, forbarm deg over oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt helbredet. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»


Var der virkelig bare den ene som var takknemlig?
Kan man være takknemlig uten å vise det?

Ja, man kan være takknemlig uten å vise det.

Ofte er det nok akkurat slik. Man kjenner en takknemlighet som man ikke vil eller tør å vise for noen. Iblant kommer det av at vi er sjenerte, andre ganger kan det være på grunn av stolthet. Iblant kan selvfølelsen være en hindring eller så er vi engstelige for å vise at vi er beroende av andre.
Takknemlighet som vi holder inne i oss selv, og ikke gir uttrykk for overfor andre, gjør at vi mister en mulighet til å bygge opp et fellesskap.
Takknemlighet gjør noe med oss, både for den som er takknemlig og for de som får høre det.

Jeg er sikker på at alle her har noe i livet de kan si de er takknemlige for. Har du fortalt om din takknemlighet til de som er berørt av den?
Kanskje er du takknemlig for å ha den ektefellen du har, eller de foreldrene du har, eller de barna du har. Har du fortalt dem det?

Fortellingen om de ti spedalske viser oss hvor viktig det er å vise sin takknemlighet. De ni som ikke kom tilbake var nødvendigvis ikke utakknemlige. De må også ha følt på en ubeskrivelig glede, når de så at sykdommen deres ble borte. De ni glemte nok aldri det som hadde skjedd og ikke heller ham som hadde helbredet dem.
Hvorfor gikk de da ikke tilbake for å vise sin takknemlighet?
Vi vet ikke om det var fordi de var sjenerte, sky eller stolte eller på grunn av noe annet.

Det vi vet er at en av de ti kom tilbake. En av de ti valgte å vise sin takknemlighet, mens de ni andre ikke gjorde det.
Noe skjedde i det denne ene kom tilbake til Jesus og viste sin takknemlighet – han fikk stige inn i et nytt fellesskap.

Å vise sin takknemlighet er å gå inn i en ny nærhet, et nytt fellesskap.
I det at du forteller noen om din takknemlighet så oppstår en ny nærhet mellom dere. Du viser noe av deg, og dere kommer nærmere hverandre.
Dette skjer ikke bare mellom oss mennesker. Det gjelder også mellom mennesker og Gud.
Også den relasjonen forandrer seg og blir dypere når vi viser vår takknemlighet og ikke stenger den inne. Kanskje var det dette som hindret de ni. De ante nok hvilken kraft de hadde kommet nær. Å gå tilbake var å ta et avgjørende skritt inn i en ny nærhet. De ante kanskje at dersom de kom nærmere skulle de være hans og ikke like selvstendige som tidligere.

Kanskje føltes det bedre for dere selvfølelse å bare ta imot gaven fra Jesus og så bli stående på avstand, der kunne de kjenne på takknemligheten, uten å bli beroende. Det er ikke uvanlig at det blir slik, for mennesker som tar imot Guds gaver. Å gå tilbake og takke, var å velge Jesus og bli beroende av ham.
Det er noe de ni her ikke har forstått, noe som mange mennesker den dag i dag ikke forstår – i dette å være beroende av Jesus Kristus ligger selve friheten.

En gang til:
I det å være beroende av Jesus Kristus ligger selve friheten.

Samaritanen forsto det.
Det finnes mennesker i dag også som forstår det.
De menneskene opplever du kanskje som litt annerledes.
De menneskene har gjerne en indre kraft som gjør at de står stødig i livet.
Samaritanen ante hvilken kraft som hadde møtt ham og at den hadde mer å gi ham enn kroppens helse.
Samaritanen ville se mer, få mer og komme nærmere.
Derfor vendte han tilbake og tok skrittet inn i en ny nærhet til Jesus, i det at han ga Gud æren for at han hadde blitt frisk.

Kanskje kjenner du et menneske som har gått inn i denne nærheten til Jesus.
Kanskje har du hørt om et slik menneske.
Et menneske som viser sin takknemlighet overfor mennesker og Gud, og som gir Gud æren for sitt liv.

Å vise Gud sin takknemlighet er å gi ham æren.
Noen tar imot Guds gaver som selvfølgeligheter og går så videre gjennom livet, uten å bry seg mer om Gud. Dersom du er en av dem, kan jeg love deg at du går glipp av noe stort.

Andre er ikke fornøyde med mindre enn Gud selv og hans nærhet. De formulerer sin takknemlighet i bønn og lovsang og kommer stadig tilbake, igjen og igjen. Når takknemligheten får form, ord, retning og blir til handling da forløser den og fornyer vårt forhold til Gud og hverandre.

Vil du si deg fornøyd med noe mindre?

Nei, gi da Gud den ære som er hans og få velsignelse tilbake.

Til ham som kom tilbake sa Jesus: ”Din tro har frelst deg.”
Jesus peker her ikke på takknemligheten i seg, men på noe annet ved mannen, nemlig hans tro. Takknemligheten uttrykte nemlig nettopp troen, det var den som ble uttrykt i takknemligheten og som ga Gud æren. Troens glede er aldri bare en glede over gavene vi har fått, men først og sist en glede over at Gud er Gud.

Kommentarer

(anonym) sa…
Super prekentekst her! Veldig inspirerende og oppmuntrende. Anbefales å lese hele den teksten om takknemlighet.
Takk for alt det Hellige arbeidet Gud gjør gjennom deg/dere. Hold ut i troen og husk at ingenting er umulig for Gud!
Jeg prIser Gud for denne preknen!
Gud Velsigne dere!

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…