Det er 2. juledag og i kirka har vi skiftet farge fra hvitt til rødt. Hvitt er fargen vi bruker i høytidene, når det er fest. Rødt er fargen for blod og ild, for martyrer og Den Hellige Ånd. Det er et svært raskt sceneskifte, midt i julehøytiden. Vi har feiret at Gud kom til jorden, at Jesus ble født. I dag handler det om de som tok i mot ham og ble Guds barn. Det handler om oss og om det å tro på Jesus Kristus som min Frelser. Det handler om oss og vår tro på julens budskap. I dag skal vi møte kirkens første martyr, Stefanus. Han var en mann som stod for sin tro og valgte å holde fast ved den selv om det betydde at han måtte dø. Prekenteksten er i år slutte av Jesu tale til folket og steingingen av ham i fra Apg. 7,52–60: Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.» Da de hørte dette, ble d...
Tanker i forbindelse med prekentekster i Den norske kirke