Gå til hovedinnhold

Loven og vi

Dagens prekentekst er hentet fra Markusevangeliet:
En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ' Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' Det andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse.» Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer. (Mark 12,28-34)

”Hvilket bud er det første av alle?”

Hva kommer aller først?
Hva er viktigst?

Det er det den skriftlærde er opptatt av.
Hva er det jeg først og fremst må gjøre?

For den skriftlærde, som for alle jøder, var det viktigste i livet å holde budene, de ti bud, for å på den måten bli regnet som rettferdige overfor Gud og komme til himmelen.
Det er forferdelig vanskelig, ja rett og slett umulig for oss mennesker å holde de ti bud. Dette hadde jødene oppdaget og laget en rekke regler som skulle hjelpe dem, slik at de klarte å holde budene.
Det gjorde det enda viktigere å holde orden på det aller, aller viktigste – og det var forholdet til Gud, det første bud.

Jesus svarer ikke med det første bud fra de ti bud, men med Schêma – jødenes trosbekjennelse:
”Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.” (5. Mos. 6,4-5)

av hele
av all

Hvor mye er det?
Det er med hele deg, hver eneste liten del av deg.

Jesus sier at det viktigste er at vi elsker Gud med hele oss.

Hvordan er det når vi elsker noen?
Hvordan er det å være forelsket?
Da kribler det i hele kroppen. Vi kan nesten kjenne hver eneste liten del av kroppen, for det kribler overalt.
Så mye skal vi elske Gud.
Hele tiden.
Hver dag.

Klarer vi det?
Jeg klarer ikke engang å tenke på Gud hele tiden. Selv når jeg faktisk skal det kan det være vanskelig.
Jeg er nødt til å minne meg selv om dette, hver eneste dag, for å huske det, selv om jeg elsker Gud.

Allikevel stopper ikke Jesus der.
Han trekker inn en andre ting også. Til tross for at dette første er mer enn nok for oss, kommer han med enda en ting som han setter ved siden av, som altså også er det første bud, sammen med det at vi skal elske Gud:
”Du skal elske din neste som deg selv.”

Her settes vi i relasjon også til oss selv og våre medmennesker. Det er ikke bare Gud som skal være viktig i våre liv, også vi selv og våre medmennesker er viktige.

Hørte du at han sa at du skal elske deg selv?
Med det sier han også at du er verdt å elske akkurat slik du er. Vi skal elske oss selv, fordi Gud allerede elsker oss.
Like høyt som du elsker deg selv, skal du så elske din neste, altså alle mennesker, både din familie, dine venner og alle andre mennesker, selv de du ikke kjenner.

Jeg syns det er veldig godt at denne fortellingen ikke slutter med dette.
For det er ikke så enkelt å alltid elske Gud, seg selv og sin neste.
Det er ikke alltid vi klarer det.

Den skriftlærde forteller oss at det å elske er viktigere enn alt vi gjør. Da sier han faktisk at hva som preger vårt hjerte er viktigere enn hva vi gjør. Uten kjærlighet til Gud er ikke våre bønner verdt noe. Uten kjærlighet spiller det ikke noen rolle hva godt vi gjør for andre.

Det er når den skriftlærde sier det at Jesus kommer med det som jeg syns er så godt at han sier:
”Du er ikke langt borte fra Guds rike.”

Den skriftlærde stod rett ved siden av Jesus, Guds Sønn.
Den skriftlærde stod rett ved siden av Guds rike!

Det finnes en som elsker Gud, seg selv og alle mennesker, slik som budet krever – Jesus.
Gjennom ham kan også vi få del i denne kjærligheten og komme inn i Guds rike.

I dåpen blir vi knyttet til Jesus – tegnet med korsets tegn, som viser at vi hører til Jesus.
Den som er tegnet med korsets tegn er ikke langt unna Guds rike.
Den som er tegnet med korsets tegn er et Guds barn og har del i Guds rike.
Med den kunnskapen kan vi vende tilbake til budet.
Gud elsker deg og meg – derfor elsker vi ham.
Gud elsker deg og meg – derfor kan også vi elske oss selv.
Gud elsker deg og meg – derfor kan vi elske hverandre.

Kommentarer

Dagfrid Moe sa…
Jesus sa: "Elsk Gud og elsk hverandre!". Det holder for meg. Liker ikke å tenke på det som loven. Bedre med kjærligheten. Et lite apropo til deg om det å minne seg på at Gud finnes;(vet du vet d)
Ta en titt ut vinduet nå! SE LYSET i løvet og naturen ellers om høsten. Der og da er Gud spesielt tydelig. Alt ved Jesus og i Guds skaperverk(også du og jeg og alle andre mennesker og dyr) er vakkert, fordi vi er skapt i kjærlighet, av kjærlighet for å elske hverandre! That's it...

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…