Gå til hovedinnhold

Bots- og bededag

Det er en annerledes dag i dag.
Det er en fiolett dag midt i den grønne treenighetstiden.
I dag står det fiolette for boten.

I dag er det vi som blir oppfordret til å vende om – fra synden, fra de onde gjerningene og til de gode gjerningene, til livet.
I dag blir vi oppfordret til igjen å vende om fra våre onde gjerninger og holde fast ved Jesus Kristus og hans gjerning for oss.
I dag blir vi oppfordret til å ta et oppgjør med det gale vi gjør, for å møte tilgivelse og frelse hos Gud.

Dagens prekentekst er hentet fra profeten Jesaja, en av domsprofetene i Det gamle testamentet. Samtidig som han også profeterte om Messias. I dagens tekst er begge disse sidene framme:
Se, Herrens hånd er ikke så kort
at han ikke kan frelse,
og hans øre er ikke døvt
så han ikke kan høre.
Nei, det er deres misgjerninger
som skiller mellom dere og deres Gud.
Deres synder skjuler hans ansikt,
så han ikke hører dere.
Hendene deres er tilsølt med blod
og fingrene flekket med skyld,
leppene taler løgn,
og tungen mumler svikefulle ord.
Ingen stevner en annen med rette,
og ingen fører sak på ærlig vis.
De stoler på tomhet og taler løgn,
de unnfanger urett og føder ondskap.
De kjenner ikke fredens vei,
det fins ingen rett i deres spor.
De går krokveier,
og den som ferdes der,
kjenner ikke fred.
Derfor er retten langt borte fra oss,
rettferdigheten når oss ikke.
Vi venter på lys, men se, det er mørkt,
på lysning, men vi går i stummende mørke.
(Jes. 59,1-4.8-9)

Vi kan ut fra denne dagens karakter og tekstenes litt mørke preg, lukke våre ører og hjerter og tenke at dette er en vond og slitsom dag i kirkeåret.

Vi er ikke nødt til å gjøre det på den måten, vi kan i stedet åpne våre ører og hjerter og spørre hva er det Gud vil si oss i dag?
Det er lurt å velge denne strategien, for Gud har noe viktig å si oss i dag, noe som vil gjøre så vi ikke føler at det enkleste og beste er å lukke oss for ham.

Gud har noe å gi oss i dag.
La oss først se hva det er.

Gud kan frelse og han vil høre på oss.
Hørte du hva Jesaja sier:
”Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse.”

Hvem er Gud?
Hva sier vi i trosbekjennelsen?
”Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.”

Den allmektige – tror vi på ham?
Tror vi at Gud er allmektig?
Når Jesaja bruker bildet med hånden og sier at den ikke er så kort, så sier han jo at Guds hånd er lang og kan strekke seg helt ned til oss.
Det er Guds allmektige hånd, som han strekker ut til oss, i dag.

Tror vi at Gud er allmektig?

Denne allmektige hånden er så lang at den kommer helt ned til oss og har mulighet til å frelse oss.

Gud sendte sin egen sønn til verden for å frelse oss. Jesus Kristus er Guds utstrakte hånd til frelse for oss.
Tar vi i mot den?

Hørte du hva Jesaja sa videre:
”hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre.”

Gud vil høre på oss. Han vil høre hva vi sier, hva vi har på hjertet. Han vet hva vi har gjort – for han er allmektig. Allikevel vil han høre hva vi har å si.

Tenk det – du har en som vil høre på deg – en som ikke lukker øret sitt for deg.
Gud er interessert i deg!

Gud kan frelse og han vil høre på oss.
Hva er det da som gjør det vanskelig å komme til ham med det vi har?
Hva er det som gjør det så vanskelig å gå til Gud og fortelle ham om hele vårt liv?

Det er vel slik at det er mange ting vi gjerne forteller om, så er det andre ting vi helst vil glemme, ja nærmest gjemme unna – våre feiltrinn.

Det er våre feiltrinn som skiller oss fra Gud.
Hørte du hva Jesaja sier:
”Deres synd skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.”

Vår synd, våre feiltrinn kan lignes ved en mur vi bygger mellom oss og Gud.
Hvem kan høre gjennom en tykk mur?

Hva skjer når vi gjør noe galt?
Jeg kan svare for meg selv, og jeg tror ikke det er så veldig annerledes for andre.
Når jeg gjør noe galt føler jeg meg gjerne dum, og tenker at dette skulle jeg ikke ha gjort. Så føler jeg at det som skjer videre er min skyld, fordi det skjer på grunn av det gale jeg gjorde og da føler jeg skyld.
Vet dere hva jeg har lyst til å gjøre da?
Grave meg ned, gjømme meg under dyna, bli borte vekk.
Ja, hva som helst, bare ikke vise meg.
Jo flere gale ting som jeg gjør uten å ta tak i det som allerede ligger der, jo lenger ned har jeg behov for å grave meg, jo lenger inn under dyna vil jeg krype.
Dette er bilder som svarer til denne muren vi bygger. En mur er god å gjømme seg bak. Den er et godt skjulested.

Hvis vi fortsetter å unnlate å ta tak i ting og rydde opp når vi har gjort noe galt, så går det til slutt fullstendig galt. De fleste relasjoner oss mennesker imellom vil på sikt ryke, dersom vi ikke rydder opp når vi har gjort noe galt. Dersom vi ikke ber om tilgivelser når vi har såret noen, og dette skjer igjen, så vil vi til slutt ødelegge det forholdet. Grunnen til at forholdet blir ødelagt er ikke først og fremst det vi har gjort og sagt galt men det at vi ikke har ryddet opp i det, at vi ikke har bedt om tilgivelse når vi har følt skyld.

I forhold til Gud vil vi alltid oppleve at vi gjør gale ting, fordi vi aldri vil klare å følge loven i ett og alt.
Det finnes et alternativ til å bygge muren mellom oss og Gud høyere og bredere for hver dag, hver uke, hver måned, hvert år som går.

Gud er alltid der på andre siden av muren som vi har bygget opp. Gud vil høre på oss og han kan frelse.

Vi kan fjerne hindringene og ta imot Guds Frelse.
Hvordan er det å innrømme egen skyld?
Det kan oppleves som å stille seg naken, sårbar, uten noen forsvar rundt seg. Jeg vil tro at mange andre, som meg, føler at det kan være ubehagelig og truende. Jeg blir synlig med mine mindre gode sider.

I forhold til Gud har vi noe å vise til.
I dåpen ble vi Guds barn og fikk Den Hellige Ånd. Vi ble tegnet med det hellige korsets tegn – til et vitnesbyrd om at vi skal tilhøre Jesus Kristus.
Jesus Kristus er Frelseren og ham tilhører vi.

Når vi stiller oss nakne overfor Gud står vi der med et kors tegnet på oss.

For å kunne stille oss opp foran Gud slik, må vi først fjerne hindringene – for vår skyld, for at vi skal kunne se og forstå at Gud faktisk er der og vil ha med oss å gjøre.
Hindringene kan vi bare fjerne ved å ta tak i dem. En mur må bygges ned igjen, stein for stein.

Derfor har vi denne dagen i vår kirke. En dag der vi får komme og rive ned steinene i muren som skiller oss og Gud, som hindrer Gud i å høre oss.
I dag får vi gjøre dette gjennom Bededagsbønnen, som vi skal be sammen senere i gudstjenesten.
Lytt til bønnen og hør hvordan vi fjerner stein etter stein fra muren og til slutt ber Gud være nådig mot oss.
Da står vi sammen foran Gud, nakne, med korset tegnet på oss.
Da kan vi igjen ta imot Frelsen i Jesus Kristus.
Da kan vi be om hjelp til å gjøre det gode i stedet for det onde.

Da kan vi gå ut med løftede hoder og leve i lyset og slippe å gjømme deler av vårt liv i mørke hjørner.

Ta imot Herrens frelsende hånd.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Vingårdssøndag

Prekenteksten på Vingårdssøndag i år er en lignelse. Det er Jesus som forteller den for sine disipler. Lignelsen handler om hvordan Gud lønner oss.
Jesus sa: For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de sis…