Gå til hovedinnhold

Domssøndag - Siste søndag i kirkeåret

I dag vil jeg oppfordre til å begynne med å lese lesetekstene til denne søndag, Jes. 65,17-19 og Åp. 20,11-13. Du finner dem på kirken.no, her, eller bibel.no. Disse tekstene lar oss se litt inn i himmelen og det er en viktig del av denne søndagen. Domssøndagen handler om at det er to utganger på dette livet, himmel eller helvete, og at vi har mulighet til å gjøre noe med hvor vi skal havne.
Prekenteksten tar oss med til selve dommen:
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'
Så skal han si til dem på venstre side: 'Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.' Da skal de svare: 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?' Da skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.' Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
Matt. 25,31-46

For i Kristus Jesus (...) gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet, sier Paulus i Gal. 5,6.

Våre gjerninger kommer alltid fra et eller annet sted. De er frukter!
Troen har sine og vantroen har sine. Derfor dreier det seg i en kristens liv aldri enten om tro eller gjerninger. Det finnes alltid en sammenheng mellom dem. Troen kommer til syne i kjærlighetens gjerninger.

Den tro som vises i kjærlighet – den ser ikke mye av sine egne gjerninger.
Nei, du har ikke gått glipp av noe når jeg leste teksten. Det står ikke et ord om tro i teksten – derimot tales det igjen og igjen om gjerninger, de som er gjort og de som ikke er gjort. Allikevel handler dette faktisk om troen – den tro som vises i kjærlighet. Fordi det handler om tro blir begge partene like forundret. Jesus ser på deres gjerninger, på det de har gjort og det de ikke har gjort, som frukter. Begge gruppene spør det samme: Herre, når så vi deg slik?

Nettopp denne forundringen er avslørende. Det de gjorde eller ikke gjorde skjedde automatisk, ja, uten at de tenkte over det. Det var noe naturlig, ja så naturlig at de ikke tenkte på det. Det er jo slik med de spontante gjerningene som ikke er beregnende. De avslører innsiden. De blir bare gjort, uten at vi tenker over det, uten at vi har noen baktanker med dem.
Gode gjerninger gjør ikke et menneske godt, sier Luther, men et godt menneske gjør gode gjerninger. Disse gjerningene gjøres uten at de blir lagt inn i hukommelsen, for de er helt naturlige for det gode mennesket.

Derfor står det om de salige at deres gjerninger følger med dem, Åp. 14,13. Det man har bak ryggen ser man ikke. De bærer ikke sine gjerninger foran seg, for å vise dem fram og derfor blir de forundret når Jesus begynner å tale om deg. Det var så lite de kunne og orket sammenlignet med alt som de ikke gjorde. Sine egne gjerninger så de ikke, derfor måtte de ta imot alt av nåde.

Hvorfor gjør jeg det jeg gjør?
Hvorfor gjør jeg gode gjerninger?
For å samle poeng til dommens dag?
For å hjelpe mennesker her og nå?

Når gjerningene følger med betyr det at de er en naturlig del av det livet man lever, en naturlig følgesvenn gjennom livet. De gjerningene som følger med oss de gjør vi ikke for å samle poeng, de gjør vi overhode ikke for gjerningenes skyld, de bare kommer av seg selv – de følger med oss og de er til glede for andre.


Den tro som viser seg i kjærlighet – setter ikke sine gjerninger i troens sted.

Hva skjer når vi vet at vi har gjort noen gode gjerninger? Det er fristende og nærliggende å vise dem fram, fortelle om dem, ja rose seg av dem.
Vi er jo vant til å forsvare og motivere vår eksistens med effektivitet og resultat. På skolen, i jobben, ja i samfunnet som helhet handler det om prestasjoner og her er det bare den som er flink som blir akseptert. Du må yte, du må gjøre, du må bidra til fellesskapet for å høre til der. I dette menneskenes rike er det bare så vidt plass til tilgivelsen og overhode ikke plass til nåden.

I dag, på Domssøndagen, handler det om nådens rike som skal tre fram for våre øyne når Kristus kommer tilbake i makt og herlighet.
Da står vi ikke lenger foran hverandres bedømmelse. Den som dømmer på dommens dag, er han som har forsonet synderne og selve utilstrekkeligheten – Jesus Kristus.
Øye til øye med ham har vi muligheten til å bli dømt etter våre gjerninger. Men når noen skyver sine gjerninger foran seg, taler Jesus om deres utilstrekkelighet, om alt det de ikke har gjort. Det er også gjerninger og frukter.

Øye til øye med Jesus Kristus på dommens dag handler det ikke om gjerninger. De er bare frukter og tegn. De kommer alltid ut av et eller annet. De er vitnesbyrd om det selvfølgelige i å gjøre eller ikke gjøre dem.
Øye til øye med Jesus Kristus på dommens dag handler det om den tro som gjerningene avslører. Når Jesus begynner å tale om gjerningene har delingen mellom sauene og geitene allerede skjedd. Talen om gjerningene kommer etterpå som en forklaring. Det var troen det egentlig handlet om. Det var troen som var avgjørende for skillet mellom sauene og geitene.

Våre gjerninger kan aldri komme i stedet for troen, men troen viser seg i gjerninger som vi ikke alltid ser.


Den tro som viser seg i kjærlighet – tar imot rettferdigheten i stedet for å skape den selv.

Nå er vi kommet til kjernen av vår kristne tro.
Det er rettferdigheten som skal seire, alt galt skal bli vendt rett på den lysende dag da Jesus Kristus tar makten, når han kommer tilbake.
Dette er ikke vår rettferdighet, nei, det er Jesu rettferdighet som skal seire, ikke våre gjerninger, men Jesu gjerning.
Her handler det om en rettferdighet som vi ikke kan skape selv, en rettferdighet som vi ikke kan gjøre oss fortjent til gjennom våre gjerninger.
Det handler om en rettferdighet som vi bare kan ta imot!
Dermed er det sagt at du er elsket av Gud – ikke for det du orker eller klarer men for det du er i deg selv.

En gang til: Du er elsket av Gud, for at du er du, slik du er i deg selv.

Å la seg omsluttes av denne kjærligheten og ta imot forsoningen er å ta imot rettferdigheten fra Gud.
Troen er måten å åpne for denne gaven.
Troen frelser oss ikke – det er Jesus som frelser.
Troen tar imot frelsen.
Derfor er det ikke din tro du skal tro på.
Det er Kristus du skal tro på.

Troens rettferdighet betyr ikke at du flytter din tillit fra dine gjerninger til din tro. Da gjør du bar troen til en gjerning.
Troens rettferdighet betyr at du flytter din tillit fra deg selv til Gud. I det at vi gjør det, fødes en tro som viser seg i kjærlighet uten å regne sine gode gjerninger.

Slik kan vi se fram til Dommens dag med forventning og uten frykt.
Slik kan vi se forbi Dommens dag og inn i himmelriket, inn i det nye Jerusalem, i forventning og glede.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser. Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus. ”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke

Pinsedag

I år er prekenteksten hentet fra Apostelgjerningene 2,1-11. Siden jeg har fri denne pinsehelgen, har jeg ikke laget noen preken over den teksten, men legger ut den prekenen jeg holdt for to år siden: Det er pinsedag! Vi feirer at Den Hellig Ånd ble utøst over menneskene. Åndens kilde er Gud selv og Ånden vitner om Jesus for oss. Ånden vil gi oss et rikere liv, en rikere forståelse av hvem Jesus er og hva det betyr for oss. Når vi lengter etter noe mer i våre liv kan det være nettopp Ånden som er svaret på vår lengsel. Hør hvordan Eivind Skeie uttrykker dette: Å, denne kilde ren som paradiset, den springer frem her like ved min fot. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Min kropp av feber, mine sprukne lepper, mitt savn, min klage, min lengsel og min tørst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir meg tilbake helse, liv og mot. Du lar meg drikke. Mine sprukne lepper, min kropp av feber leskes av din trøst. Å, denne strøm fra dine dype brønner gir

En bønn i adventstiden

Etter å ha brukt et par dager med tema om å åpne opp våre hjerter for han som skal komme, vil jeg i dag gi dere en bønn for adventstiden. En bønn om at Gud må komme til oss, til hver enkelt av oss, til deg og til meg i denne førjulstiden. En bønn som kan hjelpe oss til å holde fokus på Herrens komme i en travel førjulstid. Herre, kom, gi deg selv til oss. Bare når du kommer, har vi rikdom Bare når du kommer, få vi sanne gaver. Kom med legedom for alt som har skjedd. Kom med fred til vonde minner. Kom med glede for dagen i dag. Kom med håp for framtiden. Kom med liv til våre liv. Kom med sans for det evige. Kom med styrke for våre viljer. Kom med kraft for våre tanker. Kom med kjærlighet for våre hjerter. Kom, Herre, gi deg selv til oss. Og hjelp oss, så vi kan gi oss selv til deg.  (Bønn av David Adam) Ta deg tid til å be den sakte en gang til, og hvorfor ikke la den følge deg hver dag fram til jul.