Det er 2. juledag og i kirka har vi skiftet farge fra hvitt til rødt. Hvitt er fargen vi bruker i høytidene, når det er fest. Rødt er fargen for blod og ild, for martyrer og Den Hellige Ånd.
Det er et svært raskt sceneskifte, midt i julehøytiden. Vi har feiret at Gud kom til jorden, at Jesus ble født. I dag handler det om de som tok i mot ham og ble Guds barn. Det handler om oss og om det å tro på Jesus Kristus som min Frelser. Det handler om oss og vår tro på julens budskap.
I dag skal vi møte kirkens første martyr, Stefanus. Han var en mann som stod for sin tro og valgte å holde fast ved den selv om det betydde at han måtte dø.
Prekenteksten er i år slutte av Jesu tale til folket og steingingen av ham i fra Apg. 7,52–60:
I går var prekenteksten fra Johannesevangeliet og det siste verset vi leste var dette:
”Vi så hans herlighet”, skrev Johannes
I dag hørte vi at Stefanus ”så ( ) Guds herlighet”.
Har du sett Guds herlighet?
Hva er det å se Guds herlighet?
Er det slik Erik Hillestad har skrevet i sangen Himlen i min famn? Han lar Maria, Jesu mor tale:
Är du en av tusen små?
Är du han dom väntar på?
Du mitt lilla barn,
en ängel givit namn.
Är du jordens dolda skatt?
Jag fått skydda denna natt.
Är det själva himlen
som jag gungar i min famn.
Var det selve himmelen hun vugget i sin favn?
Hva så Maria i sin førstefødte?
Så hun Guds herlighet i sitt lille barn, som hun vugget til ro?
Vi vet at Maria gjemte på ting som skjedde med og rundt Jesus, og det gjorde hun fordi hun var klar over at han var en spesiell gutt, og jeg tror hun så hans herlighet.
Å se Guds herlighet er å se noe av hvem Gud er. Det er å bli berørt av Gud, av det guddommelige.
Å se Guds herlighet er å se bakenfor det lille barnet i krybben. Det å se hvem Jesus faktisk er – Messias, Guds Sønn.
Stefanus så Jesu herlighet
Jesus var ikke et vanlig lite barn i en krybbe, han var også Guds høyre hånd.
Slik Stefanus så Jesus ved Guds høyre hånd.
Jula er feiringen av inkarnasjonens mysterium – altså mysteriet at Gud kommer ned på jorden og erfarer hvordan det er å være menneske.
Stefanusdagen viser oss hva det skal tjene til. Himmelen skal åpne seg for oss slik at vi kan se Guds herlighet, akkurat slik som Stefanus gjorde.
Dette er en åpenbaring som forteller oss sannheten om hvem Jesus er. Han er ved Guds høyre hånd – han hersker i himmelen!
Dette er anstøtelig – mye mer anstøtelig enn et lite barn i en krybbe, selv om allerede det lille barnet selv ble utsatt for forfølgelse av landets hersker, kong Herodes. Han fryktet at Jesus var en ny verdslig konge og ville rydde sin rival av veien.
Det Herodes ikke forsto var at Jesu kongerike ikke var av denne verden.
Jesus skulle herske i himmelen.
Det kunne ikke folkemengden den gang akseptere. Når Stefanus forteller hva han ser reagerer de. Stefanus har kommet med mange sterke ord allerede til folket som stod der, men det er først når han forteller at han ser himmelen åpen og Jesus ved Guds høyre side at de fysisk går til angrep på ham. På grunn av at Stefanus fortalte om hva han så, fortalte om Jesu herlighet, ble han steinet.
Dette budskapet er anstøtelig også i dag. Et budskap om han som er Guds herlighet legemliggjort her på jorden og at han er vår Frelser er anstøtelige. Et budskap om at mennesket må ta imot frelse, er ikke alltid like populært.
Allikevel viste Stefanus oss at vi skal vitne om det vi ser av Guds åpenbaring. Ser vi hans herlighet og tar imot hans frelse, gir det oss trygghet – ikke trygghet fra forfølgelser, død og annen fare som kan møte oss i denne verden, men denne hemmeligheten gir oss et håp i en utrygg verden. De forfølgelsene som kan møte oss, skal ikke være det siste, fordi Jesus har overvunnet døden og er i himmelen hos Gud.
Ja, men her hos oss møter vi da ikke noen forfølgelser. Nei, her i Norge slipper vi det. Noen kan nok oppleve ulike former for ubehag ved å stå for sin kristne tro også her i landet, men direkte forfølgelse slipper vi.
Desserre skal vi ikke så langt ut i verden før kristne kan oppleve nettopp forfølgelser på grunn av sin tro. I mange muslimske land er religionsfriheten forbundet med sterke restriksjoner og ikke minst med klar og sterk selvjustis innen familier.
En del av disse landene har til og med en liten kristen minoritet. Det finnes i Palestina, i Egypt, i Aserbadsjan og i flere andre muslimske land. Ofte er det forbud mot evangelisering og de kristne opplever ofte at de blir motarbeidet i forhold til jobb og utdanning. I noen land er forbundet med fare for livet å konvertere til kristendommen.
Allikevel stopper ikke slike forhold kristne i å fortelle om sin tro, å vitne om Jesus Kristus.
Samtidig blir det for eksempel færre og færre kristne palestinere i Palestina, på grunn av at de flytter til andre deler av verden, der det er enklere å leve som kristen.
Overalt der kristne forteller om sin tro og vitner om Jesus Kristus kommer noen til tro mens andre reagerer negativt på det de hører.
Stefanus viste oss hva det er å være et vitne. Det er å fortelle om Jesu herlighet i enhver situasjon, også når det er forbundet med ubehag, eller til og med død.
Vi kan fortelle om han som ble født i en stall og lagt i en krybbe, Jesus Kristus vår Frelser.
Vi kan fortelle om han som brakte himmelen ned til jorden, Jesus Kristus vår Frelser.
Vi kan fortelle uten fare for eget liv, vi kan formidle dette budskapet videre til stadig nye generasjoner.
Dere som er faddere eller faddere har sagt ja til å være vitner, til å fortelle barnet om Jesus Kristus vår Frelser, til å la barnet få se Guds herlighet.
Vi kan klare dette av samme grunn som Stefanus kunne. Han var fylt av Den Hellige Ånd står det. Vi har også Den Hellige Ånd – gitt til oss i gave av Gud i dåpen. Vi kan også la oss fylle av Den Hellige Ånd og slik få hjelp til å vitne om Jesus Kristus.
Allerede fra Jesus kom til verden har vitnesbyrdet om ham gått fra menneske til menneske. Gjeterne og vismennene var de aller første som fortalte om at det var født en Frelser og at de hadde sett Guds herlighet. Slik har mennesker som har blitt berørt av Jesus fortsatt å fortelle.
Nå er det vår tur å fortelle om Guds herlighet, om Frelseren Messias som ble født i Davids by, Betlehem.
Det er et svært raskt sceneskifte, midt i julehøytiden. Vi har feiret at Gud kom til jorden, at Jesus ble født. I dag handler det om de som tok i mot ham og ble Guds barn. Det handler om oss og om det å tro på Jesus Kristus som min Frelser. Det handler om oss og vår tro på julens budskap.
I dag skal vi møte kirkens første martyr, Stefanus. Han var en mann som stod for sin tro og valgte å holde fast ved den selv om det betydde at han måtte dø.
Prekenteksten er i år slutte av Jesu tale til folket og steingingen av ham i fra Apg. 7,52–60:
Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.» Da de hørte dette, ble de så forbitret i sitt hjerte at de skar tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.
I går var prekenteksten fra Johannesevangeliet og det siste verset vi leste var dette:
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet. (Joh. 1,14)
”Vi så hans herlighet”, skrev Johannes
I dag hørte vi at Stefanus ”så ( ) Guds herlighet”.
Har du sett Guds herlighet?
Hva er det å se Guds herlighet?
Er det slik Erik Hillestad har skrevet i sangen Himlen i min famn? Han lar Maria, Jesu mor tale:
Är du en av tusen små?
Är du han dom väntar på?
Du mitt lilla barn,
en ängel givit namn.
Är du jordens dolda skatt?
Jag fått skydda denna natt.
Är det själva himlen
som jag gungar i min famn.
Var det selve himmelen hun vugget i sin favn?
Hva så Maria i sin førstefødte?
Så hun Guds herlighet i sitt lille barn, som hun vugget til ro?
Vi vet at Maria gjemte på ting som skjedde med og rundt Jesus, og det gjorde hun fordi hun var klar over at han var en spesiell gutt, og jeg tror hun så hans herlighet.
Å se Guds herlighet er å se noe av hvem Gud er. Det er å bli berørt av Gud, av det guddommelige.
Å se Guds herlighet er å se bakenfor det lille barnet i krybben. Det å se hvem Jesus faktisk er – Messias, Guds Sønn.
Stefanus så Jesu herlighet
Jesus var ikke et vanlig lite barn i en krybbe, han var også Guds høyre hånd.
Slik Stefanus så Jesus ved Guds høyre hånd.
Jula er feiringen av inkarnasjonens mysterium – altså mysteriet at Gud kommer ned på jorden og erfarer hvordan det er å være menneske.
Stefanusdagen viser oss hva det skal tjene til. Himmelen skal åpne seg for oss slik at vi kan se Guds herlighet, akkurat slik som Stefanus gjorde.
Dette er en åpenbaring som forteller oss sannheten om hvem Jesus er. Han er ved Guds høyre hånd – han hersker i himmelen!
Dette er anstøtelig – mye mer anstøtelig enn et lite barn i en krybbe, selv om allerede det lille barnet selv ble utsatt for forfølgelse av landets hersker, kong Herodes. Han fryktet at Jesus var en ny verdslig konge og ville rydde sin rival av veien.
Det Herodes ikke forsto var at Jesu kongerike ikke var av denne verden.
Jesus skulle herske i himmelen.
Det kunne ikke folkemengden den gang akseptere. Når Stefanus forteller hva han ser reagerer de. Stefanus har kommet med mange sterke ord allerede til folket som stod der, men det er først når han forteller at han ser himmelen åpen og Jesus ved Guds høyre side at de fysisk går til angrep på ham. På grunn av at Stefanus fortalte om hva han så, fortalte om Jesu herlighet, ble han steinet.
Dette budskapet er anstøtelig også i dag. Et budskap om han som er Guds herlighet legemliggjort her på jorden og at han er vår Frelser er anstøtelige. Et budskap om at mennesket må ta imot frelse, er ikke alltid like populært.
Allikevel viste Stefanus oss at vi skal vitne om det vi ser av Guds åpenbaring. Ser vi hans herlighet og tar imot hans frelse, gir det oss trygghet – ikke trygghet fra forfølgelser, død og annen fare som kan møte oss i denne verden, men denne hemmeligheten gir oss et håp i en utrygg verden. De forfølgelsene som kan møte oss, skal ikke være det siste, fordi Jesus har overvunnet døden og er i himmelen hos Gud.
Ja, men her hos oss møter vi da ikke noen forfølgelser. Nei, her i Norge slipper vi det. Noen kan nok oppleve ulike former for ubehag ved å stå for sin kristne tro også her i landet, men direkte forfølgelse slipper vi.
Desserre skal vi ikke så langt ut i verden før kristne kan oppleve nettopp forfølgelser på grunn av sin tro. I mange muslimske land er religionsfriheten forbundet med sterke restriksjoner og ikke minst med klar og sterk selvjustis innen familier.
En del av disse landene har til og med en liten kristen minoritet. Det finnes i Palestina, i Egypt, i Aserbadsjan og i flere andre muslimske land. Ofte er det forbud mot evangelisering og de kristne opplever ofte at de blir motarbeidet i forhold til jobb og utdanning. I noen land er forbundet med fare for livet å konvertere til kristendommen.
Allikevel stopper ikke slike forhold kristne i å fortelle om sin tro, å vitne om Jesus Kristus.
Samtidig blir det for eksempel færre og færre kristne palestinere i Palestina, på grunn av at de flytter til andre deler av verden, der det er enklere å leve som kristen.
Overalt der kristne forteller om sin tro og vitner om Jesus Kristus kommer noen til tro mens andre reagerer negativt på det de hører.
Stefanus viste oss hva det er å være et vitne. Det er å fortelle om Jesu herlighet i enhver situasjon, også når det er forbundet med ubehag, eller til og med død.
Vi kan fortelle om han som ble født i en stall og lagt i en krybbe, Jesus Kristus vår Frelser.
Vi kan fortelle om han som brakte himmelen ned til jorden, Jesus Kristus vår Frelser.
Vi kan fortelle uten fare for eget liv, vi kan formidle dette budskapet videre til stadig nye generasjoner.
Dere som er faddere eller faddere har sagt ja til å være vitner, til å fortelle barnet om Jesus Kristus vår Frelser, til å la barnet få se Guds herlighet.
Vi kan klare dette av samme grunn som Stefanus kunne. Han var fylt av Den Hellige Ånd står det. Vi har også Den Hellige Ånd – gitt til oss i gave av Gud i dåpen. Vi kan også la oss fylle av Den Hellige Ånd og slik få hjelp til å vitne om Jesus Kristus.
Allerede fra Jesus kom til verden har vitnesbyrdet om ham gått fra menneske til menneske. Gjeterne og vismennene var de aller første som fortalte om at det var født en Frelser og at de hadde sett Guds herlighet. Slik har mennesker som har blitt berørt av Jesus fortsatt å fortelle.
Nå er det vår tur å fortelle om Guds herlighet, om Frelseren Messias som ble født i Davids by, Betlehem.
Kommentarer