Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.
Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:
Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi yrkesfiskere ved Genesaretsjøen. De har vært ute og fisket en hel natt og kommet tilbake med tomme garn. Ikke en fisk har de fått. Ved stranden møter de Jesus og han er ikke snauere enn at han stiger opp i båten til Simon og ber ham legge ut fra land. Derifra holder Jesus en tale for en folkemengde som har samlet seg på stranden. Når han er ferdig ber han Simon om å legge ut på dypet og sette ut garna. Simon protesterer litt, men gjør så som Jesus har bedt ham om. Resultatet blir en kjempefangst, og de fyller to båter med fisk.
Simon Peter har forstått at Jesus er en spesiell mann, og i møte med denne ubegripelig store fangsten forstår han at Gud er nær, Jesus er Guds mann. Da blir den ellers så brautende Simon Peter liten og ber ”Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.”. Jesus gjør ikke det, men ber ham bli med seg og sier ” Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker”.
Denne morgenen ble et vendepunkt i fiskerens Simons liv. Han forlot sin fiskebåt og fulgte Jesus. Han byttet yrkeskarriere, fra å ha vært yrkesfisker til å bli menneskefisker.
En menneskefisker er en som forteller andre om Jesus, slik at også de kan komme til tro på ham som sin Frelser.
Simon, eller Peter som ble hans nye navn, fikk noen år senere oppleve en stor fangst også som menneskefisker. I Jerusalem på pinsedag, fikk Peter oppleve at flere tusen mennesker kom til tro på Jesus, etter at han hadde holdt sin aller første tale.
Dette er ikke alle forunt å oppleve, men alle de som vil tilhøre Jesus er invitert til å være menneskefiskere. Jesus ber oss til å følge ham og fortelle om ham for andre mennesker.
F. eks. får alle foreldre som døper sine barn i oppgave å være menneskefiskere.
Og likeså alle som er faddere.
De sier ja til å fortelle om Jesus Kristus til et menneske, for at det mennesket skal kunne komme til tro på Jesus.
Kanskje er dette Jesu ord til Peter også et ord til deg i dag: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.”.
Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:
Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi yrkesfiskere ved Genesaretsjøen. De har vært ute og fisket en hel natt og kommet tilbake med tomme garn. Ikke en fisk har de fått. Ved stranden møter de Jesus og han er ikke snauere enn at han stiger opp i båten til Simon og ber ham legge ut fra land. Derifra holder Jesus en tale for en folkemengde som har samlet seg på stranden. Når han er ferdig ber han Simon om å legge ut på dypet og sette ut garna. Simon protesterer litt, men gjør så som Jesus har bedt ham om. Resultatet blir en kjempefangst, og de fyller to båter med fisk.
Simon Peter har forstått at Jesus er en spesiell mann, og i møte med denne ubegripelig store fangsten forstår han at Gud er nær, Jesus er Guds mann. Da blir den ellers så brautende Simon Peter liten og ber ”Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.”. Jesus gjør ikke det, men ber ham bli med seg og sier ” Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker”.
Denne morgenen ble et vendepunkt i fiskerens Simons liv. Han forlot sin fiskebåt og fulgte Jesus. Han byttet yrkeskarriere, fra å ha vært yrkesfisker til å bli menneskefisker.
En menneskefisker er en som forteller andre om Jesus, slik at også de kan komme til tro på ham som sin Frelser.
Simon, eller Peter som ble hans nye navn, fikk noen år senere oppleve en stor fangst også som menneskefisker. I Jerusalem på pinsedag, fikk Peter oppleve at flere tusen mennesker kom til tro på Jesus, etter at han hadde holdt sin aller første tale.
Dette er ikke alle forunt å oppleve, men alle de som vil tilhøre Jesus er invitert til å være menneskefiskere. Jesus ber oss til å følge ham og fortelle om ham for andre mennesker.
F. eks. får alle foreldre som døper sine barn i oppgave å være menneskefiskere.
Og likeså alle som er faddere.
De sier ja til å fortelle om Jesus Kristus til et menneske, for at det mennesket skal kunne komme til tro på Jesus.
Kanskje er dette Jesu ord til Peter også et ord til deg i dag: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.”.
Kommentarer