Gå til hovedinnhold

Dømmesyke og baktalelse

Det er i dag 5. søndag etter pinse og tematikken handler om dømmesyke og baktalelse. Dagens tekster å langt fra ferielektyre i sommervarmen. Vi blir utfordret på eget liv.
Klarer vi å overlate dommen til Gud, som er den rettferdige dommer?
Eller vil vi helst vurdere andre selv og felle vår dom over deres liv?
Klarer vi å bære over med hverandre i kjærlighet og hjelpe hverandre til å leve i et rett forhold til Gud?

I møte med dagens tektster er det godt og sakssvarende å få lov å bekjenne egen synd tidlig i gudstjenesten. For i møte med Gud er det vårt eget liv vi skal se og sømfare. I dag har også du mulighet til å gjøre det, og her er ordene vi bruker i innledningen av gudstjenestene:
Hellige Gud, Himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene.


Evangelieteksten for dagen er fra Matteus (7,1-5) og handler om splinten og bjelken, den kan du lese på bibel.no.

Prekenteksten er hentet fra Jakobs brev, Jak. 4,11-12:
Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

Når sa du noe ufordelaktig om noen sist?
Kunne du ha sagt det direkte til den personen?
Hvor ofte prater vi ikke om andre mennesker, også på en slik måte at det må betegnes som baktaling?
Hvem er vi når vi dømmer et medmenneske?

Når vi taler nedlatende om andre, eller dømmer dem, da forteller det samtidig noe om vår holdning overfor disse menneskene.
Vi har et valg, vi har en reell mulighet til å la være å dømme andre mennesker, og overlate dommen til ”han som har makt både til å frelse og til å ødelegge”, til Gud.

Vi har gjerne lettere for å se det problematiske med at vi dømmer andre, når vi snur det: Hvordan ville det være om noen dømte deg? Hva ville det gjøre med deg?

Ingen av oss ønsker å bli dømt av andre.
Selv skikkelig kjeltringer vil prøve å unngå en fellende dom i en domstol, eller i hvert fall å prøve å få en så lav dom som mulig.

Klarer vi å se på våre medmennesker med kjærlighet og overbærenhet?
Er det mulig å overlate til Gud å dømme, uten å miste loven og å miste øye for at noe er rett og andre ting er gale?
Det er mulig å skjelne mellom mennesket og handlingen. Det er mulig å si at det er galt å stjele, uten å si at den som har stjålet er et generelt dårlig menneske.
Det finnes en nådens dom som dømmer synden, men benåder synderen.

Alle gjør vi feil i løpet av vårt liv.
Alle har vi gjort noe som vi fortjener å dømmes for.
Alle trenger vi å bli elsket på tross av det gale vi har gjort.
Alle har vi en frelser og kan få være Guds barn av nåde og bare nåde, ufortjent, på grunn av Jesu død og oppstandelse.

La oss være mer opptatt av vårt eget liv, vårt eget forhold til Jesus enn andres feiltrinn.
Da vil vi også kunne se på andre med nye øyne og hjelpe hverandre til å stå godt rustet den dagen vi alle skal avlegge regnskap for våre liv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre som ble korsfestet

Den dagen Jesus ble korsfestet på Golgata, ble to menn til korsfestet, en på hver side av Jesus. To menn, som var dømt og nå måtte ta sin straff. De to var forbrytere, røvere og de måtte ta sin rettferdige straff. De visste at dette var en mulighet, når de først startet med sine forbrytelser.
Det er tydelig at de to allerede tidligere hadde hørt om Jesus og visste hvem han var. Samtidig har de to helt ulike holdninger til hvem Jesus er. Den ene, han som tradisjonelt er plassert på Jesu venstre side, viser den samme holdning som de som spottet Jesus.
”Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!”
Røveren viser med han sier at han ikke har en anelse om hvor rett han har. Røveren viser at han ikke tror at Jesus er Messias, at han ikke tror at mannen som henger på korset ved siden av ham, vil kunne frelse ham og hele verden, ja at det er nettopp det han er på vei til å fullbyrde. Røveren, på Jesu venstre side ser, på samme måte som mange andre, ikke hvem Jesus faktisk er. Han ser ikke Guds Sønn…

Kristi åpenbaringsdag

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.
Vismennene fulgte stjernen på sin vandring mot målet.
”Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg.”
En stjernehimmel er flott å se på, og den er gjerne opphav til undring og forundring. Den forandrer seg gjennom året, fordi vi ser ulike deler av den. Noen ganger dukker det også opp ”nye stjerner” eller rettere sagt ulike lysfenomen på himmelen som ligner på stjerner.
En stjernehimmel kan også brukes til å orientere seg og finne veien.
Vi skal i dag få følge noen menn på vandri…

Fiskefangst

Det er i dag 6. søndag etter pinse eller Aposteldagen, som den også kalles, og prekenteksten er hentet fra Luk. 5,1-11.

Til denne søndagen har jeg skrevet Søndagstanker til avisen Indre Akershus Blad og det er disse jeg gjengir her i dag:

Jeg har så vidt fisket noen ganger, og jeg husker godt sist jeg fikk fisk. Jeg var vel en 13-14 år og var sammen med familien og fisket i en elv en kveld. Plutselig nappet det og jeg ble nokså forfjamset og kastet likeså godt fisken langt inn blant trærne bak oss. Der fant vi den slimete lille ørreten, som ble tatt hånd om og stekt til kveldsmaten. Jeg var ikke veldig begeistret over verken å få napp eller å ta hånd om fisken etterpå. Etter det har jeg slått meg til ro med at fiske ikke er noe for meg. Ikke er jeg glad i å stå ved en elv eller et vann og vente på napp og ikke liker jeg å få napp heller.
Allikevel er jeg blitt fisker, men i en helt annen betydning av ordet. Dette hører vi om i fortellingen om Peters fiskefangst.
I søndagens tekst møter vi…