Vi møter i dag to menn i prekenteksten. Ytre sett er det stor forskjell mellom de to. Hør og se etter deres indre. Hvordan er de inni seg? Er de mer like der? Er det noen som helst likhet mellom de to mennene?
Ser du likheten?
Hørte du det som ble lest fra Paulus brev til romerne?
Paulus skrev:
”Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.” (Rom. 3,22f)
Ser du at det er en likhet som overskygger alle forskjeller vi kan se hos de to mennene?
Det er fristende å holde øye med de forskjellene vi ser mellom fariseeren og tolleren.
Samtidig finnes det en indre forskjell som betyr mer enn den ytre og det finnes også en likhet som overskygger alle forskjeller.
Det finnes en ytre forskjell som ikke er uten betydning.
Det er så lett å se den ytre forskjellen mellom de to mennene i templet.
Hvem av dem sympatiserer du med?
Hvem av dem ligner du mest?
For mange er svaret på det første spørsmålet tolleren. For vi har jo lært oss at vi skal ha sympati med den svake og her er helt klart han den svake, den som blir sett ned på og han er den som innrømmer at han har gjort galt. Selvfølgelig fortjener han vår sympati!
Men hvem ligner du mest?
For mange er svaret på det spørsmålet fariseeren. For hvor lett er det ikke å sammenligne seg selv med andre og ut fra den sammenligningen trekke den konklusjonen som fariseeren trekker – jeg er i hvert fall ikke verre enn han der!
Fariseeren var en av samfunnets støttespillere og når Jesus fortalte liknelsen var all sammenligning til fariseerens fordel. Han var en av samfunnets støttespillere og han skilte seg ut på fra mengden på en positiv måte. Han ble sett opp til.
Tolleren var en som de alle så ned på.
Vi har lært at det er en ytre forskjell som har betydning. Det er viktig hvordan vi håndterer vårt liv.
For fariseeren og hans samtidige var det viktig om man strevde etter å gjøre Guds vilje eller ikke. Det var en stor forskjell på om man fastet eller festet, eller levde et rent og uklanderlig liv eller drev med tyveri og ekteskapsbrudd.
For oss er det kanskje andre ting vi er opptatt av når vi ser på oss selv og våre medmennesker.
Det er da viktig å være tolerent og miljøbevisst, ikke rasist eller miljøsynder!
Der er viktig å ikke være drapsmann eller raner, men leve ett liv slik at vi holder oss utenfor lovens lange arm.
Feilen som fariseeren gjorde var at han trodde at han var rettferdig gjennom det han gjorde eller det han lot være å gjøre.
Feilen som mange av oss gjør i dag er at vi tror at vi er rettferdige gjennom det vi gjør eller det vi lar være å gjøre.
Den ytre forskjellen er ikke uten betydning og derfor har vi mye å lære av fariseeren.
Det finnes en indre forskjell som er betydningsfull.
Det er den forskjellen som liknelsen taler om, som Jesus vil få oss til å se.
Det finnes fariseere blant tollere også.
Altså, det er ikke den ytre forskjellen mellom fariseeren og tolleren som gjør at den ene går hjem rettferdig og den andre ikke.
Den forskjellen mellom de to som ikke er synlig utenpå men som finnes inni er den forskjellen som er betydningsfull i møte med Gud. Den forskjellen har ikke noe som helst å gjøre med at den ene er fariseer og den andre toller. Den forskjellen har ikke noe som helst å gjøre med de gjerninger de to mennene kan vise til i sitt liv.
Fariseeren sammenligner seg og vet hvem han skal velge å sammenligne seg med. Utfallet er gitt. Selvfølgelig er han bedre enn en toller, som jukser og bedrar og jobber for okkupasjonsmakten.
Tolleren har ikke tid til å drive med sammenligninger. Han har nok med seg selv, han har ingen formildende omstendigheter å vise til.
Han må legge alt på Guds barmhjertighet.
Tolleren kan ikke vise til noe godt i sitt eget liv, men må satse alt på at Gud er barmhjertig og ser med nåde på ham. Derfor kan han gå hjem rettferdig.
Her er forskjellen mellom de to. Det er en indre forskjell som avsløres gjennom deres måte å tale med Gud på. Fariseeren forteller om seg selv, mens tolleren taler med seg selv om Gud. Fariseeren viser til egne gjerninger. Tolleren viser til Guds gjerning, ikke en gang sin ydmykhet berømmer han seg av. Det eneste han kunne si var Kyrie eleison – Herre miskunne deg!
Forskjellen mellom fariseeren og tolleren er at tolleren innrømmer sine feiltrinn, mens fariseeren gjør et feiltrinn mens han viser til alle sine gode gjerninger.
I den store likheten forsvinner alle forskjeller.
Til slutt er det ikke noen forskjell, uten bare en stor likhet. Alle har gjort feiltrinn, alle har syndet og savner Guds herlighet. Den store likheten er at det bare finnes en eneste vei til frelse, nemlig den rettferdighet som både fariseeren og tolleren får ta imot gjennom troen på Jesus Kristus.
Vi hørte Paulus si det slik:
”Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom. 3,24)
I Jesus Kristus er vi alle like. Ingen av oss kan gjøre seg fortjent til rettferdighet. Den kan vi bare ta imot fra han som har den, Gud. Å ta imot rettferdigheten fra Gud gjennom tro, betyr at ingen kan sette opp et regnskap over sitt liv og få godt og ondt til å balansere.
Gud har en gave til deg, den samme gaven som tolleren fikk.
Du kan ikke betale Gud på noen som helst måte for denne gaven.
Du kan bare innrømme at du får den og vil ta imot den på tross av at du ikke har fortjent den.
Guds gave er en plass i hans rike, i himmelen. Den er din, dersom du tar den imot.
Her stiller vi alle likt og det er vår holdning til Gud som gjør oss forskjellige.
Se på deg selv og ta imot Guds rettferdighet,
på tross av dine gjerninger og
på grunn av din tro på at Gud faktisk kan gi deg sin rettferdighet.
Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.' Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Luk. 18,9-14)
Ser du likheten?
Hørte du det som ble lest fra Paulus brev til romerne?
Paulus skrev:
”Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.” (Rom. 3,22f)
Ser du at det er en likhet som overskygger alle forskjeller vi kan se hos de to mennene?
Det er fristende å holde øye med de forskjellene vi ser mellom fariseeren og tolleren.
Samtidig finnes det en indre forskjell som betyr mer enn den ytre og det finnes også en likhet som overskygger alle forskjeller.
Det finnes en ytre forskjell som ikke er uten betydning.
Det er så lett å se den ytre forskjellen mellom de to mennene i templet.
Hvem av dem sympatiserer du med?
Hvem av dem ligner du mest?
For mange er svaret på det første spørsmålet tolleren. For vi har jo lært oss at vi skal ha sympati med den svake og her er helt klart han den svake, den som blir sett ned på og han er den som innrømmer at han har gjort galt. Selvfølgelig fortjener han vår sympati!
Men hvem ligner du mest?
For mange er svaret på det spørsmålet fariseeren. For hvor lett er det ikke å sammenligne seg selv med andre og ut fra den sammenligningen trekke den konklusjonen som fariseeren trekker – jeg er i hvert fall ikke verre enn han der!
Fariseeren var en av samfunnets støttespillere og når Jesus fortalte liknelsen var all sammenligning til fariseerens fordel. Han var en av samfunnets støttespillere og han skilte seg ut på fra mengden på en positiv måte. Han ble sett opp til.
Tolleren var en som de alle så ned på.
Vi har lært at det er en ytre forskjell som har betydning. Det er viktig hvordan vi håndterer vårt liv.
For fariseeren og hans samtidige var det viktig om man strevde etter å gjøre Guds vilje eller ikke. Det var en stor forskjell på om man fastet eller festet, eller levde et rent og uklanderlig liv eller drev med tyveri og ekteskapsbrudd.
For oss er det kanskje andre ting vi er opptatt av når vi ser på oss selv og våre medmennesker.
Det er da viktig å være tolerent og miljøbevisst, ikke rasist eller miljøsynder!
Der er viktig å ikke være drapsmann eller raner, men leve ett liv slik at vi holder oss utenfor lovens lange arm.
Feilen som fariseeren gjorde var at han trodde at han var rettferdig gjennom det han gjorde eller det han lot være å gjøre.
Feilen som mange av oss gjør i dag er at vi tror at vi er rettferdige gjennom det vi gjør eller det vi lar være å gjøre.
Den ytre forskjellen er ikke uten betydning og derfor har vi mye å lære av fariseeren.
Det finnes en indre forskjell som er betydningsfull.
Det er den forskjellen som liknelsen taler om, som Jesus vil få oss til å se.
Det finnes fariseere blant tollere også.
Altså, det er ikke den ytre forskjellen mellom fariseeren og tolleren som gjør at den ene går hjem rettferdig og den andre ikke.
Den forskjellen mellom de to som ikke er synlig utenpå men som finnes inni er den forskjellen som er betydningsfull i møte med Gud. Den forskjellen har ikke noe som helst å gjøre med at den ene er fariseer og den andre toller. Den forskjellen har ikke noe som helst å gjøre med de gjerninger de to mennene kan vise til i sitt liv.
Fariseeren sammenligner seg og vet hvem han skal velge å sammenligne seg med. Utfallet er gitt. Selvfølgelig er han bedre enn en toller, som jukser og bedrar og jobber for okkupasjonsmakten.
Tolleren har ikke tid til å drive med sammenligninger. Han har nok med seg selv, han har ingen formildende omstendigheter å vise til.
Han må legge alt på Guds barmhjertighet.
Tolleren kan ikke vise til noe godt i sitt eget liv, men må satse alt på at Gud er barmhjertig og ser med nåde på ham. Derfor kan han gå hjem rettferdig.
Her er forskjellen mellom de to. Det er en indre forskjell som avsløres gjennom deres måte å tale med Gud på. Fariseeren forteller om seg selv, mens tolleren taler med seg selv om Gud. Fariseeren viser til egne gjerninger. Tolleren viser til Guds gjerning, ikke en gang sin ydmykhet berømmer han seg av. Det eneste han kunne si var Kyrie eleison – Herre miskunne deg!
Forskjellen mellom fariseeren og tolleren er at tolleren innrømmer sine feiltrinn, mens fariseeren gjør et feiltrinn mens han viser til alle sine gode gjerninger.
I den store likheten forsvinner alle forskjeller.
Til slutt er det ikke noen forskjell, uten bare en stor likhet. Alle har gjort feiltrinn, alle har syndet og savner Guds herlighet. Den store likheten er at det bare finnes en eneste vei til frelse, nemlig den rettferdighet som både fariseeren og tolleren får ta imot gjennom troen på Jesus Kristus.
Vi hørte Paulus si det slik:
”Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.” (Rom. 3,24)
I Jesus Kristus er vi alle like. Ingen av oss kan gjøre seg fortjent til rettferdighet. Den kan vi bare ta imot fra han som har den, Gud. Å ta imot rettferdigheten fra Gud gjennom tro, betyr at ingen kan sette opp et regnskap over sitt liv og få godt og ondt til å balansere.
Gud har en gave til deg, den samme gaven som tolleren fikk.
Du kan ikke betale Gud på noen som helst måte for denne gaven.
Du kan bare innrømme at du får den og vil ta imot den på tross av at du ikke har fortjent den.
Guds gave er en plass i hans rike, i himmelen. Den er din, dersom du tar den imot.
Her stiller vi alle likt og det er vår holdning til Gud som gjør oss forskjellige.
Se på deg selv og ta imot Guds rettferdighet,
på tross av dine gjerninger og
på grunn av din tro på at Gud faktisk kan gi deg sin rettferdighet.
Kommentarer