Prekenblogg

Dagens evangelium er hentet fra  Luk. 1,39-45 og forteller om møtet mellom Maria og Elisabet: Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.  Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Et barn som sparker i magen til sin mor. Noe alle mødre har kjent ikke bare en gang, men mange ganger, og gledet seg over det lille livet som vokser i magen. Barnet i Elisabet mage sparker av fryd når Maria, Guds mor, kommer, forteller hun. To kvinner møtes, uten at de selv vet det helt så står de på grens...

Vi er kommet til 3. søndag i adventstiden, botens adventssøndag. I dagens tekst taler Døperen Johannes til folket og han har en skarp tunge.      Luk. 3,7-18: Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»     «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»  «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.  Også noen soldater spurt...

I forkant av dagens prekentekst står det om hvordan en rik mann kom til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å få evig liv. Samtalen slutter med at mannen går bedrøvet bort, etter at Jesus har oppfordret ham til å selge alt han eier og følge Jesus. Etter at mannen er gått taler Jesus til disiplene om hvor vanskelig det er for den som «stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike». Disiplene ble forskrekket og spurte hvem som kan bli frelst. Jesus svarte: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.» Der kommer vi inn i teksten. Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Me...

Det er et alvor i tekstene på Bots- og bønnedag. Jeg er for tiden i Fet og Dalen menigheter og på grunn av en kulturuke i slutten av oktober har man der lagt Bots- og bønnedag en søndag tidligere enn den egentlig skal være, så sist søndag hadde jeg den gudstjenesten der. Vi brukte bare en lesetekst (GT-teksten) og her er prekenen: Teksten fra Jeremia (Jer. 18,1-10) oppfordrer oss til å vende om, til å angre på det onde vi har gjort.  «Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket» (Matt. 7,21a), sier Jesus i Bergprekenen. Det er dette det handler om i dag. Det finnes mange forskjellige måter å kalle Jesus Herre på. Det finnes gale og rette måter. De rette er alltid preget av at det er en tiltale eller et rop som kommer fra dypet av vårt indre, fra der det er tomhet og smerte, og det er et rop som faktisk lar ham være Herren. Det står skrevet hos evangelisten Lukas  i det 13. kapittel: På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by ti...

Dagens tekst står i  Mark. 7,31-37 : Siden forlot Jesus Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.» Åpnede ører og en løst tunge. Det fikk den døvstumme mannen av Jesus. Et under skjedde! Mannens ører ble åpnet og tungen ble løst, slik at han kunne høre og tale. Teksten forteller også om lukkede ører og låste tunger i o...

Vanligvis legger jeg ut prekener rett etter at de er holdt, men siden vi reiste på ferie rett etter at jeg hadde prekt sist så kommer den prekenen nå. Den ble holdt 7. september i år på friluftsgudstjeneste på Huseby gård i forbindelse med Huseby markedet 2014. Det var også min avskjedsgudstjeneste som sokneprest i Skedsmo, nesten 13 år etter at jeg begynte i tjeneste der. Disse friluftsgudstjenestene er en årlig foreteelse og vi har ofte feiret Skaperverkets dag i den forbindelse. Normalt er markedet i begynnelsen av juni, så det passer godt, men i år var det flyttet til september. Jeg syns det var flott å kunne holde på tradisjonen og vi la derfor Skaperverkets dag til denne søndagen. Lesetekst var 1. Mos. 9,8-17 om pakten Gud opprettet med Noah og alle skapninger etter syndefloden. Evangelieteksten var fra Matt. 10, 29 – 31: Jesus sier: «Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå d...

Prekenteksten på 7. søndag i treenighetstiden er i år hentet fra GT og ståt i 1. Mosebok og er en del av fortellingen om Abraham. Teksten gir oss et innblikk i Guds frelsesplan, planen han har for alle oss mennesker, planen etter hvilken vi alle har mulighet til å komme til himmelen, til Gud. Abraham hadde blitt kalt av Gud til å dra bort fra sitt land til et nytt land, Kanaan, og blitt lovet at han skulle bli et stort folk. Nå levde Abraham og Sara i Kanaan, og de begynte å bli gamle, men fortsatt hadde de ikke fått noen barn. Hvordan skulle Gud kunne oppfylle sitt løfte? 1. Mos. 16,1-13   " Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar. Sarai sa til Abram: «Hør på meg: Herren har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.» Og Abram hørte på det Sarai sa. Og Abrams kone Sarai tok Hagar, den egyptiske slavekvinnen sin, og ga henne til kone for Abram, mannen sin. Ab...

I lesetekstene kan vi lese om hvordan Abraham ble kalt til å bryte opp for å gå til et nytt land for å bli et stort folk, ledet av Gud og hvordan Paulus’ hilste til menigheten i Roma, og peker på at han selv er utvalgt av Gud til å forkynne evangeliet. Se 1. Mos. 12,1-4 og Rom 1,1-7. Abraham måtte bryte opp fra sitt land og sin familie. Paulus måtte bryte med sin fortid, ja, han som tidligere hadde foraktet kristne så sterkt at han gjorde alt han kunne for å arrestere dem og dømme dem for blasfemi, han ble kalt til å være Jesu Kristi apostel. Evangelieteksten lar oss møte tre andre menn som fikk kallet og valgte å bryte opp: Luk. 5, 1 – 11 :  En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra bå...

I år er det pasjonshistorien etter Johannes ( Joh 18,1-19,42 ), du finner teksten hos bibel.no, her .  Johannes peker flere ganger på at skriftord blir oppfylt gjennom det som skjer med Jesus denne dagen. Vi får et inntrykk av at Pontius Pilatus er en brikke i et spill der han ikke har mulighet til å gjøre noe til eller fra selv. Hans oppgave er bestemt, Gud har et mål med Jesus og dagen er kommet for at det skal oppfylles, det er bare en vei for Jesus - veien til korset, og Pilatus er en viktig brikke på den veien. Til slutt kan Jesus ånde ut etter å ha fått eddikvinen og sagt: "Det er fullbrakt!" Fra Galway Cathedral, Irland.

Skedsmo kirke var en av valgkirkene i 1814 og i dag, 2. mars feiret vi det med gudstjeneste anno 1814. Prekenen ble utformet i forhold til dette og teksten var Salme 62,8-9: Hos Gud er min frelse og min ære.         Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.           Stol alltid på ham, dere folk,         øs ut deres hjerte for ham!         Gud er vår tilflukt. «Ved at forsamle os i Herrens Tempel og ved at anordne den text, jeg nys oplæste, har vort Lands Bestyrer tydeligen lagt for Dagen, at det ikke er en blot verdslig Handel, der vorder afgjort.», slik innledet Claus Pavels sin preken 25. februar 1814 ved i Akershus slottskirke. Gudstjenesten var en ekstraordinær bededagsgudstjeneste som den danske stattholderen prins Christian Frederik seks dager tidligere hadde bedt Den norske kirkes biskoper om å avhold...